Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Churinga er en gave til Jenny fra ektemannen. Tragiske omstendigheter gjør at hun ikke får vite om det før etter hans død. Sauefarmen ute i den australske ødemarken skulle være en overraskelse, og nå får hun ikke vite hvorfor han ville gi den til henne. Alene og fortvilet begir Jenny seg ut i det ukjente og hun blir som forhekset av den strenge skjønnheten i det barske landskapet. Churinga har sine hemmeligheter, og naboene er uvillige til å snakke om Matilda Thomas, kvinnen som i årtier drev sauefarmen alene. Jenny finner Matildas dagbøker, og jo dypere hun trenger inn i fortiden, jo mer usikker blir hun på om det å ha arvet Churinga er en velsignelse eller en forbannelse.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788202184803
EAN 9788202184803
Omtalt sted Australia
Språk Bokmål
Sider 463
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken tok dessverre slutt.... En fantastisk, nydelig bok.. Spennende fra begynnelse til slutt... Anbefales :)
Slipp det ut, Jen. Bli forbanna - gråt - skrik det ut til hele verden hvis det får deg til å føle deg bedre. Du gjør i hvert fall ikke deg selv noen tjeneste ved å la sorgen fortære deg.
Så deilig å se henne oppildnet igjen, tenkte Diane. Herlig å få henne tilbake fra de grufulle smertene som nesten ødela henne.
Verken ektemannen eller barnet hennes hadde syknet gradvis hen før de døde, så hun hadde hatt tid til å forberede seg, eller til å si avskjedsordene som burde ha vært sagt - nei, døden hadde kommet voldsomt og brått, den hadde feid alt annet til side og etterlatt henne helt hjelpeløs.
Hun ble stående i døråpningen og gispe av skrekkblandet fryd. Det var så overdådig at det nesten ville passet på et horehus. Kranene var formet som gulldelfiner, og flisene var italienske og håndmalte. En Venus fra Milo i alabast stod i en egen hjørnenisje omgitt av flasker med badesalt. Tykke, bløte håndklær var drapert over en håndklevarmer, og krystallampene fikk morgenkåpen av silke, som hang over en kopi av en bodoir-stol i Louis XVI-stil, til å glitre. Folket på Kurrajong badet neppe i gjørmete vann.