Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Jacob er en ung eventyrlysten, rastløs mann som har vært ute i verden. Han føler seg både over- og underlegen på Theaterkafeen og på nachspielene på Frogner. Han blir ulykkelig forelsket i Line, og det var frimodigheten i skildringen av deres erotiske utfoldelse som forarget kritikerne da boka kom ut i 1959.
Omtale fra forlaget
Jacob er en ung eventyrlysten, rastløs mann som har vært ute i verden. Han føler seg både over- og underlegen på Theaterkafeen og på nachspielene på Frogner. Han blir ulykkelig forelsket i Line, og det var frimodigheten i skildringen av deres erotiske utfoldelse som forarget kritikerne da boka kom ut i 1959.
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788252551488
EAN 9788252551488
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var ein av dei største positive lese-overraskingane dette året. Rett og slett fordi fleire av dei tidlegare omtalane meir enn antydar at boka er kjedeleg, medan eg sjølv endte opp med å like den veldig godt. Ikkje godt nok til å trille ein 6’ar, men ein stødig 5’ar er godt i overkant av det eg venta då eg åpna boka.
Hovudpersonen og forteljarstemma er Jacob, ein rastlaus og i praksis foreldrelaus ungdom som kjem attende til Oslo etter å ha seilt ute. Han har opplevd mykje i fohold til jevnaldringane sine i Oslo, og ser på ein måte litt ned på dei andre. På den andre sida slit han med å passe inn, og spesielt etter at han blir kjend med, og forelska i, vestkantjenta Line. Her kjenner han på mindreverdigheitskompleks i forhold til omgangskrinsen hennar. Etter kvart som handlinga skrid fram så blir tonen i boka litt mørkare, og dei mindre sympatiske sidene ved Jacob blir tydelegare.
Boka vakte harme då den kom ut, delvis på grunn av sex-skildringar og delvis fordi vestkant-ungdom blei framstilte som uansvarlege party-løver. Ein kan trygt seie at terskelen er ein annan no enn i 1959. Boka er filmatisert (1961), med Toralv Maurstad som Jacob og Margarete Robsahm som Line. Heile filmen, med engelsk teksting, er å finne her. Eg har ikkje lest noko av Aksel Jensen før, men kan fort finne på å plukke opp fleire av bøkene hans dersom høvet skulle by seg.
Her sitter vi, jordens frukter. Og livet, det stakkars fattige korte menneskelivet renner ut mellom hendene på oss som krittstøv.
Ved det tyvende århundre! Har hun ikke råd til et større plagg? En skolisse over ryggen og et gult lommetørkle over baken.
Det andre er borte. Alt annet er borte. Bare angsten er tilbake.
Dere vet ganske meget om meg nå. Jeg har fortalt dere om foreldrene mine, om overrettssakfører Anneus Flod, om gymnasiet der jeg ble utvist og mannen fra Tunis. Det gjenstår å fortelle om ludderet fra Bahia og sjømannshospitalet i Rotterdam.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.
Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.