Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.
Omtale fra forlaget
Sigrid Undset (1882-1949) vokste opp i Kristiania og arbeidet som kontorsekretær da hun debuterte i 1907 med romanen Fru Marta Oulie, samme år som Olav Duun og Johan Falkberget. Gjennombruddet kom med Jenny i 1911, og hun var allerede etablert forfatter da Kristin Lavransdatter gjorde henne verdensberømt fra 1920 av og innbrakte henne Nobelprisen i litteratur i 1928."JENNY står for mig som den skjønneste kvindeskikkelse jeg kjender i nogen litteratur," skrev Gabriel Scott da boken kom ut i 1911. Med sin uredde åpenhet vakte romanen både oppsikt og forargelse. Jenny er en klok og idealistisk ung kvinne som drømmer om den fullkomne kjærlighet som kan gi livet innhold og mening. Men hennes forventninger er store, og hun svikter drømmen og kravet om absolutt ærlighet mot seg selv. Inngående og ekte har Sigrid Undset skildret Jenny's skjebne, på en bakgrunn av fargerike miljøskildringer fra Kristiania og Roma.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788203182433
EAN 9788203182433
Serie Maxi-klassiker
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 279
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For ein forfattar Undset er! Blir fanga inn med ein gong, får lyst til å reise til Roma! Og Jenny som på mange måtar er forut for si tid, men ikkje klarer å fri seg frå det tronge likevel, gret og gret under lesinga ( hadde rett nok influensa..). Dette var ei stor leseoppleving ved andre gongs lesing av boka.
Jenny. Sigrid Undset.
Sigrid ble frarådet å skrive en historisk roman, for det var ikke der hun hadde sitt talent. Vel, så skrev Sigrid om Kristin Lavransdatter, og resten er historie. Så godt skrevet at mange ligger sønderknust i tårer og tror det er faktisk historie. Sånn sett så har den jo blitt norgeshistorie
Men altså; seks år før "Kristin" slo hun gjennom med Jenny. Den kalles vel sosialrealisme, om jeg ikke tar feil.
Om hun hadde talent for det også? Ja, så definitivt.
Her tar hun for seg store eksensielle spørsmål. Handlinga foregår i Oslo og i Roma, og i disse byene er det mye hjerte og smerte, masse kunst, kunstnersjeler og arkitektur. Hun beskriver alt dette veldig billedlig og ekte, så det er ikke rart den vakte oppstyr når den kom ut.
Relevans i dag? Ja, så det svir. Mange invandrerjenter i Oslo øst, står nok i dag i det samme indre og ytre presset som jenter fra vestkanten for 100 år siden. Kortere enn det ogdå, forresten.
Flott bok, selv om det for meg, hvit mann 55 år, synes noen av disse hjerte og smerte passasjene ble litt lange, sett med 2020 briller.
Jenny ble utgitt i 1911 og var Sigrid Undset sin gjennombruddsroman. Boken er både en kjærlighetsroman og en kunstnerroman. Størstedelen av handlingen er lagt til Roma. Her skildres byen og kunstermiljøet på en fantastisk måte.
Jenny en ung malerinne på 28 år som lykkes med kunsten, men som ikke har lykken med seg når det gjelder kjærligheten.
Sigrid Undset er dyktig i sine personskildringer og skriver så utrolig vakkert og godt.
Jenny er en selvstendig og fri kvinne som klarer seg godt, men som lengter etter den store kjærligheten. Hun er både jomfru og ukysset når hun møter studenten Helge som nylig har kommet til Roma. Deres vennskap ender tilslutt med forlovelse etter at Helge lenge har gjort tilnærmelser og ytret sin kjærlighet til Jenny. Jenny lengter så etter kjærlighet at hun ikke klarer å stå imot selv om hun nok vet at dette ikke er den store kjærligheten.
I bokens andre del er Jenny tilbake i Kristiania og møter foreldrene til Helge som lever i et ulykkelig ekteskap. Faren Gert blir straks betatt av Jenny og etter hvert svært forelsket i henne. De deler interessen for kunst og begge har et savn etter kjærlighet og nærhet derfor gir igjen Jenny etter for en annens kjærlighet og oppmerksomhet når hun tilslutt innleder et forhold til faren Gert.
Jenny føler hun har sviktet sine idealer, hun har mislykket med kjærligheten til Helge og hevet forlovelsen og hun vet at det ikke er kjærlighet hun føler for Helges far. Da hun oppdager at hun har blitt gravid flytter hun vekk og vil være aleine.
I boken siste det er Jenny tilbake i Roma, nedbrudd og ulykkelig etter store prøvelser. Hennes kunstnervenn Gunnar fra gamle dager tar vare på henne og tilbyr henne ekteskap. Når så hennes tidligere forlovende Helge oppsøker henne i Roma og vil gjenoppta deres forhold blir livet til Jenny for vanskelig. Valget Jenny ender opp med å ta er bare fryktelig trist.
Sigrid Undset har klart å tegne et utrolig flott kvinneportrett. Vi blir aldri godt kjent med Jenny gjennom hennes egne øyne. Det er gjennom de tre mennene i hennes liv vi møter henne og de ser henne på hver sin måte.
Jenny vil være en av de litterære kvinneskikkelsene som jeg alltid vil huske.
Hah! Dette var gøy! Oneliner etter oneliner om livet og kjærligheten. Store følelser, melodrama, lange vidløftige monologer, fine miljøskildringer fra Italia og Oslo, en sammensatt hovedperson og dilemmaer som holder mål hundre år etter at boken ble skrevet.
Jenny Winge er en moderne kvinne i en verden med tradisjonelle kjønnsroller. Hun vil ikke spille skuespill , men virkelig elske og bli elsket av en mann. Jeg forstår hvorfor hun strever og sjelden føler at hun passer inn. Interessant klassiker som mange kan ha glede av å lese. Den er veldig godt skrevet.
Jeg skjønner at jeg skulle ha lest denne for lenge siden. Den gjorde stort inntrykk, og jeg kan forstå at den er en klassiker. Spesielt godt likte jeg språket - replikkene - det var som å høre farmor (født i Oslo i 1917) snakke.. Det er ingen som snakker sånn lenger.
Berättelsen var lite styltig och stel, men den var ju inte skriven igår precis. Dialogen kändes stapplig och formell, men det var kanske så som folk pratade på den tiden. Eller i alla fall skrev...
Selve det å leve betyr ikke det samme for to mennesker.
Ingen kvinne har født det barn hun drømte om da hun gikk svanger. - Ingen kunstner har skapt det verk han så for seg i unnfangelsens stund. - Og vi lever sommer efter sommer, men ingen er den vi lengtet mot da vi bøyde oss og plukket de våte blomster under vårens stormbyger. -
Jeg er jo kunstnerdame, forresten, gudskjelov. De venter snart ikke annet av oss enn at vi skal gjøre litt skandale av og til.
Det er sorger som er gode - velsignet gode, skal jeg si deg.
Overfor Jenny satt to unge fruer. De var kanskje eldre enn hun selv, bare pjusket av å gå å tasse omkring i et ekteskap i noen år.
Fransiska sukket tungt: «Uff ja. Det er derfor jeg tror sommetider jeg burde gå i kloster, Gunnar. Når jeg sitter utenfor og ser på, så synes jeg, jeg skjønner. Men når jeg er oppi det selv, så blir jeg aldeles forvirret.»
Jeg hadde ikke evnen til å se virkeligheten - jeg kunne bare oppfatte speilingen av den i andres drømmer.
For de menneskene var jo noe tilfeldig. Fordi hun var som hun var, hadde allting hendt. Hennes sinn måtte svaie og bøye seg villsomt for et pust en dag, fordi det hadde vokst i været så rankt og spedt. Og han selv hadde trodd hun kunne vokse som et tre vokser, og han hadde ikke forstått, hun grodde bare som en blomst, en skjør og saftfull stengel, som higer i været for å få sol og få slå ut i blomst med alle sine tunge, lengselsfulle knopper. Bare en liten pike hadde hun vært, hun og. Og det skulle være den evige sorg i hans sinn, at han hadde ikke sett det før det var for sent.
For hun kunne ikke rette seg igjen, når hun engang var blitt knekket. Hun var likesom en liljeblomst, og de kan ikke skyte fra roten igjen hvis den første stengelen ble brutt. Intet var det i hennes vesen av smidig og frodig. Men slik hun var, elsket han henne.
(...) det eneste uoprettelig vonde, vi kommer ut for, har vi altid forskyldt selv. Og hvis man ikke kan træne sin vilje til at beherske sine stemninger og drifter og denslags, hvis man ikke længer er herre over sig selv, gjør man bedst i at skyte sig, sier Jenny.
Men der er jo ingen glede som er lykke, uten man kan dele den med andre.
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
Bøker jeg har lest av forskjellige grunner i år. Alle hjerter gleder seg! :)
Jeg begynte såvidt i sommer med å lese en bok fra hver av de 14 kvinnene som har vunnet prisen og har som mål å bli ferdig før prisen blir gitt ut på nytt høsten 2019.
Noen, som Selma Lagerlöf fikk prisen for en annen bok enn den jeg har lest og rekker jeg det kommer jeg til å lese den hun vant prisen for.
Dette er bøker som jeg har falt pladask for etter å lest hva de handlet om... Man vil bare lese det NO og lese det ut med en gang... Det rare er at mange av disse bøkene har jeg ikke valgt å lese selv om de er de jeg vil lese aller mest... Leser med andre ord bøker som virker bra. Men ikke på langt nær som disse. Det er blitt en lang liste etterhvert
Mitt eget lesemål for 2019 var å lese en klassiker i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.