2019
2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenseland mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer igjennom mystikken og presenterer løsningen.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788203193804
EAN 9788203193804
Serie Aschehoug krim
Genre Grøssere
Språk Bokmål
Sider 190
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En hyttetur kan være litt vel spennende!
En ung mann er forsvunnet. Søsteren hans tar med seg vennegjengen og drar til Daumannshytta som broren hennes har pusset opp og holdt til i de siste dagene før han forsvant. Spor leder til tjernet. Tok han selvmord eller ligger det mer bak? Daumannshytta og tjernet deler en forferdelig vandrehistorie. Et gjenferd har visstnok tatt bolig i hytta (som også var tidligere eier av den for 100 år siden) og oppfordrer besøkende til å drukne seg i tjernet. Vennegjengen får en uhyggelig sak å løse.
Hvorfor jeg kaller De dødes tjern for min ultimate påskegrøss? Fordi boka har alt en påskegrøss må ha, i hvert fall for min del. En god mordmysterie, herlig persongalleri, uhygge, ekkel atmosfære, litt humor og ikke minst, spenning! Og De dødes tjern har faktisk alle disse ingrediensene og ikke en eneste side er kjedelig! Og jeg kan lese denne boka mange ganger og storkose meg like mye hver gang fordi boka har undertoner og småting som jeg legger merke til på ny hver gang jeg leser den. Det er herlig!
Konseptet går heller aldri ut av mote. Det er uhyggelig og ekkelt, men samtidig frydefullt på samme tid. Har alltid drømt om en gammeldags hytte langt ute i skogen som jeg kan være i for å være litt alene. Rømme fra sivilasjonen, men kjenner jeg meg selv rett så ville jeg ha skremt meg selv i hjel. Er ikke mørkredd, husredd, men langt inne i skogen etter mørkets frembrudd hadde jeg nok skremt meg selv for den minste ting...Men morsomt å bli litt skremt nå og da også. Le litt av sin egen dumhet. Det er vel derfor jeg liker grøss, skrekk og krim så godt. Det er sunt å le litt av sin egen nervøsitet.
Har også lest andre verk av André Bjerke som; Døde menn går i land og Skjult Mønster. Likte begge to veldig godt, spesielt Døde menn går i land, men det er noe ekstra spesielt med De dødes tjern som er og blir mesterverket til Bjerke for min del. Det har det lille ekstra.
De dødes tjern er en uhyggelig kriminalroman som får deg til å grøsse. Til tross for sin mesterlige uhygge, byr den også på en god del humor og hverdagsintriger. Ingen moderne kriminalroman kan måle seg med De dødes tjern.
"De dødes tjern" av Andre Bjerke har stått på leselisten min en stund. Jeg synes det var på høy tid at jeg leste en norsk klassiker, til en forandring. Jeg kan si at jeg slett ikke ble skuffet. Boken har en mørk, mystisk atmosfære med fokus på psykologiske skildringer. Til tross for dette, så er det også innslag av humor.
Historien handler om en gjeng med ungdommer som bestemmer seg for å dra på en hyttetur etter at en venn av dem forsvinner på et mystisk vis. Vennen deres hadde tilbrakt tid på hytten før han forsvant. Gjennom oppholdet deres i hytten, prøver vennegjengen å finne en logisk forklaring på hva som kan ha skjedd med vennen deres.
Historien har en rekke artige og interessante karakterer som jeg ikke kunne unngå å like, spesielt hovedpersonen Bernhard. Jeg likte måten han ved flere anledninger forsøkte å resonnere seg fram til en naturlig løsning på mysteriet, uten å lykkes. Andre ganger prøvde han å kamuflere frykten for det ukjente, ved å bruke humor. Han var med andre ord en karakter som flere ganger fikk meg til å trekke på smilebåndet. Selve løsningen på mysteriet overrasket meg. I begynnelsen fikk jeg inntrykk av at det var noe overnaturlig som lå bak vennens forsvinning, men forfatteren klarer til slutt å presentere en naturlig og logisk løsning som forbløffet meg, spesielt siden han tar i bruk Sigmund Freuds psykoanalyse. Jeg følte meg nesten ført bak lyset, men på en positiv måte. Anbefales til alle som er ute etter en god krimroman i påsken.
Vogt dig, barn, for tjernets strømme.
Farligt, farligt der at drømme!
Nøkken lader som han sover;
liljer leger ovenover...
Endelig fikk jeg somlet meg til å lese denne berømte norske grøsseren. Har både sett filmen og hørt historien som hørespill fra NRK Radioteatret, men å lese boken selv gav mer inntrykk av å ha Bernhard Borge sittende like ved og hviske hele historien i øret på meg. Lenge leve sagnet om De Dødes Tjern!
Fantastisk bok fra ordmester og sjakkfantast Andre Bjerke,en av mine absolutte favoritter. Denne boken får nesten en 6 av meg. Boken har ett herlig språk,sitrende uhygge og ett persongalleri som det er en fryd å lese om.Denne boken klatrer høyt opp på listen over norske klassikere. Det som trekker ned for min del er at den er for kort.Leste den i ett jafs:)
Jeg hørte radioteateret sin versjon av denne. Forsåvidt mitt første møte med radioteateret. Syns boka var veldig spennende, og jeg ble kjapt ferdig med den, men jeg likte ikke slutten. Det ødela endel for mitt helhetsinntrykk. Jeg likte godt lydeffektene denne versjonen hadde og at man hører samtalene :)
Lurer på om jeg kanskje ville likt boka bedre hvis jeg hadde lest den selv, istedet for å høre den.
Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.
Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.
En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.
Mot Friedrich Nietzsces valgsprog: Lev farlig! har jeg alltid med ubønnhørlig konsekvens satt Bernhard Borges ord: Lev koselig!
Det er alltid en lettelse å ha et annet og svakere vesen og beskytte når man ikke føler seg synderlig modig selv.
Farer har aldri fristet meg; jeg har alltid foretrukket å leve som en mus fremfor å dø som en løve.
Kjenner man i det hele tatt et menneske fordi om man har drukket noen hundre pjoltere sammen?
En kriminalforfatter må være frodig som en afrikansk jungel; han må kunne yngle som en kanin i sommervarmen; han må være uuttømmelig som krukken i Zarepta. Slapper han av et eneste øyeblikk, mister han et eneste sekund strupetaket på det store, grådige uhyre, publikum, da er han ferdig, da synker han til bunns, da ender han uvegerlig på fattigkassen.
Det er en god, gammel regel som sier at man bør begynne med begynnelsen. Når kvinner skal fortelle en historie, begynner de regelmessig med poenget; forutsatt da at deres historier har et poeng, hva de oftest ikke har. Vi menn derimot, det saklige kjønn, vi som kan fortelle en historie, vi begynner alltid med begynnelsen.
Tenk på hvor meget god norsk skog som er blitt ødelagt ved at man har laget bøker av den! Tenk dere et stolt gammelt tre i skogen, en kongefuru som vinden suser i, en verden i seg selv. Og så en dag kommer det noen dverger å hugger den overende og sender den til byen for å gjøre den om til litteratur.
Til å være en moderne Don Quijote er du slett ikke så gal, sa han. - Du stormer vindmøller på en flott og heroisk måte som virkelig avtvinger respekt.
-Mine damer og herrer, sa jeg. (...)
Men - som min store forgjenger Goethe pleide å si - eller kanskje det var Schiller - (jeg kan dessverre ikke holde disse gamle gutta fra hverandre, for jeg har ikke lest noen av dem) - «Des Lebens ungemischte Freude ward keinem Irdischen zuteil». Spørsmålet er kort og godt: Hvor lenge vil dette vare?
-Jeg trodde ikke det var andre enn Mørk og Werner som interesserte seg for sånne gamle klassikere, sa jeg smilende. - Det er rart med klassikerne; jo mindre de blir lest, dess mer stiger deres berømmelse; deres store hemmelighet består i at de er fullstendig uleselige. Personlig foretrekker jeg Dickson Carr og Agatha Christie -.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
De 99 beste krimtitlene i det 20. århundret. Forøvrig er en serie på 13 bøker utgitt av Gyldendal/ De norske bokklubbene fra april 1994 til februar 1996, en del av denne listen. Fire bøker fra den opprinnelige lista ble vanskelige å spore og jeg fikk problemer med å legge dem til, ettersom dette var bøker jeg ikke har. De er Max Mauser (psev for Jonas Lie) Rittet fra Olesko, Torben Nielsen - Nitten røde roser, Hans-Krister Rönblom - Höstvind och djupa vatten og Dorothy Leigh Sayers - The Nine Taylors. Flinke sjeler kan få hjelpe til med å få lagt til disse;-D
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Bøker som har skuffet meg på en eller annen måte. Som regel helt greie bøker,men som jeg trodde var bedre.
født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo,
død 10. januar 1985
Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.
En av mine favorittbøker gjennom tidene, kan kanskje være noe for deg å lese i påsken?