Bokelskere.no

Jeg liker boka, og jeg liker andre ting André Bjerke har skrevet -- men noen feminist kan han ikke akkurat sies å være...

Nei det har du rett i!:-D men personlig har jeg stor sans for Bernhard Borge og hans iherdige forsøk på å fremstå som både intelligent, kunnskapsrik, forståelsesfull og svært maskulin, samtidig som han beundrer sin kone voldsomt. Han vil gjerne være hennes trygge beskytter, overlegen i styrke og fryktløshet, men føler seg lett litt underlegen og unyttig overfor hennes selvstendige og modige natur, samtidig som det er nettopp det som gjør at han ser så opp til henne. Dessuten har han ikke så rent lite selvironi, heller:) Jeg synes Andre Bjerke har en humoristisk og fornøyelig forellermåte, og koser meg alltid med bøkene hans!:)

Nei, det ville være en underdrivelse. Han er nok preget av en annen tid enn vår. Skjønt - han var født i 1918 så han burde jo ha fått med seg en ting eller to. Men han skrev godt ja, moro at han fortsatt leses. Og filmen har du vel sett?

Jeg synes det håpløst gamle kvinnesynet klinger godt på det fine gamle språket han bruker. Det setter liksom en ekstra spiss på språket, slike referanser til ting som ikke lenger er det samme. Jeg kjøpte nylig filmen på DVD i samlingen "norske klassikere" eller noe i den duren, og anbefaler heller å lese boken enda en gang. Filmen er fin den, men får ikke fram spenningene i naturen, karakterene eller gruviksagnet slik som boken gjør. Det finnes en veldig fin lydbok, lest av Henny Moan, som jeg synes er en bede alternativ til papir.

Jeg synes faktisk filmen er helt fantastisk. Skremte vettet av meg når jeg var liten, og den gir meg fremdeles gåsehud. Fotoet og musikken er virkelig stemningsfullt, samtidig som filmen hele tiden veksler mellom humor og skrekk. Få filmer klarer dette, og at en så gammel norsk film greier det er faktisk en kjempebragd.

Synes boka også er herlig. Ang. kvinnesynet ser jeg ikke på det som Bjerkes synspunkter, men heller synspunktene til karakteren han skriver. Kommentarene er ment som synet til den Borge vi ser i boka; den litt klønete og usikre mannen som føler seg littegrann underdanig kvinnen han er så forelsket i, og derfor tidvis desperat (men ikke helt vellykket) forsøker å gjøre seg selv til overhode. Henki Kolstad skjønte det når han spilte Borge i filmversjonen: resultatet er stor komikk.