Bokelskere.no

Jeg har hørt de fleste av lydbøkene med Hoems bøker - også "Heimlandet. Barndom". ;-)

Gudsjammerlig kjedelig! Ikke noe for meg ...

Gjesp ....

Gutten Pi vokser opp i India, hvor faren hans eier en zoologisk hage. En dag bestemmer faren seg for at familien skal flytte til Vesten, og sammen med de fleste av dyrene går de ombord i et lasteskip.

Skipet forliser imidlertid, og kun Pi og noen få av dyrene overlever. I en livbåt midt i Stillehavet forsøker han å overleve. Til slutt er det bare han og en bengalsk tiger som er igjen. Tigeren er livsfarlig, men gjennom kløkt og stort mot finner Pi utveier for ikke å bli angrepet. Men vil han noen sinne nå land?

Historien er både spesiell og ikke minst nydelig skrevet! Dette er en bok man bare MÅ få med seg i løpet av livet!

Det var med svært store forventninger jeg tok fatt på denne boka, som av mange er beskrevet som den ypperste av alle Hamsuns bøker.

Handlingen foregår for det meste i nordlandsbygda Polden i 1860- og 1870-årene. August, en nokså mystisk skikkelse i den forstand at ingen vet noe særlig om ham, ankommer Polden med brask og bram. Bare det at han har gulltenner i munnen er oppsiktsvekkende. Og med ett skjer det faktisk noe i den stillestående bygda!

August forteller de utroligste historier, og man kan aldri vite hva som er rent oppspinn og hva som er sant. Plutselig kan han selv dementere det han selv har sagt. Han er litt av en sjarlatan; han lyver, snyter og setter i gang de utroligste prosjekter. Selv når ting går galt, har han alltid noen penger i bakhånd. Kanskje det er sant når han forteller om alt det godset han eier og som står i ulike fremmede havner i verden?

Edevart er svært fascinert av August, og sammen reiser de land og strand rundt for å selge diverse rariteter. Av og til må de flykte fra en og annen bygd fordi folkene der har oppdaget at de er lurt, og det er ikke verdt å utsette seg for å bli banket opp og det som verre er. August har ingen god innflytelse på Edevart, som er mer trygghetssøkende enn August, som søker risiko og elsker å drive med spekulasjoner.

Joda, denne boka er både nydelig skrevet og faktisk ganske interessant. Når jeg likevel opplevde å bli nokså skuffet (vel og merke i forhold til de forventningene jeg hadde), så tror jeg dette har noe med oppleseren å gjøre. Arne Thomas Olsen leste så utrolig tregt at jeg holdt på å gi opp flere ganger. Det er faktisk ganske utrolig at det går an å bruke 21 1/2 time på å lese en bok som ikke er tykkere enn om lag 350 sider!!! De neste bøkene i triologien vurderer jeg derfor å lese selv.

Forfatteren og bokas jeg-person treffer på den lille prinsen i Sahara etter at prinsen har nødlandet flyet sitt. Prinsen har reist langt i håp om å treffe en venn. Under reisen sin har han vært innom mange forskjellige planeter, og han har bl.a. truffet en dranker, en svært forfengelig mann, en lyktetenner, en forretningsmann og en geograf. Han forteller om disse menneskene, og dermed fremstår talen hans som en fortelling om hva som er viktig og likegyldig her i livet - i en noe naiv fortellerstil.

Boka var både søt og nydelig den, og Nils Ole Oftebro leste den med en herlig entusiasme. Like fullt må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet fordi denne boka har vært fremhevet som en liten skatt.

I en liten landsby på den franske landsbygda, nærmere bestemt i Clochemerle-en Beaujolais, lever sambygdingene stort sett i fredelig sameksistens med hverandre. Hovedgeskjeften er vindyrking, og en manns intelligens måles etter hvor følsom ganen hans er for de edle dråper som frembringes hver høst. Jo visst er det mange bygdeoriginaler der - både av lav og høy rang - men dette er ikke til hinder for at det lille samfunnet fungerer svært godt.

I 1923 bestemmes det at det skal bygges et offentlig pissoar rett utenfor kirken. For mange, spesielt for den gudfryktige, pietistiske gammeljomfruen Justine Putet, er dette som å banne i kirken. Hun får til alt overmål utsikt fra sitt vindu rett ned på pissoaret ... Det bygger opp til strid i bygda, og det med en slik kraft at det savner sidestykke i bygdas historie.

Vi presenteres for et fargerikt persongalleri, og beskrivelsene av menneskene som bor i Clochemerle er så lattervekkende og full av vidd at jeg ga meg ende over. Dette er den morsomste boka jeg har lest på mange, mange år! Og så er den faktisk ikke å få tak i på norsk lenger ... Det bør det gjøres noe med!

Dette er en sann historie om ei ung palestinsk jente som forelsker seg og innleder et forhold med naboens sønn. Han har lovet å gifte seg med henne, men svikter henne etter å ha tatt dyden hennes. Forholdet oppdages fordi hun blir gravid. Hun har dermed vanæret familien og svogeren hennes får i oppdrag å ta livet av henne.

Mirakuløst overlever hun, men hun er vansiret for livet, med brannskader i ansiktet. Hun klare å flykte og lever i dag i skjul - antakelig i Sveits. Hun tør fremdeles ikke å stå frem av frykt for at hennes slektninger skal oppspore henne og ta livet av henne.

Rent litterært er ikke dette et storverk, men historien er interessant og boka er sånn sett svært lesverdig.

Dette er en sterk historie fortalt av en som selv var barnesoldat under borgerkrigen i Sierra Leone på 90-tallet. I tillegg til at forfatteren skriver en spennende - og autentisk - historie, er boka usedvanlig godt skrevet!

I boka møter vi den noe enfoldige fiskeren Markus. Markus er svært takknemlig over hva livet har gitt ham, og han har en indre ro de fleste av dagens travle mennesker kan misunne ham. Hans funderinger over alle livets undre - både på sjø og land - er sjarmerende og likefrem. Han står stødig selv når naturkreftene herjer med ham, bare havet sørger for å gi ham til det daglige brød.

Markus er en ensom mann, som aldri helt blir tatt inn i varmen hos de øvrige i det lille lokalsamfunnet. De andre synes han er rar og veldig annerledes enn dem selv. Dette bekymrer imidlertid Markus svært lite.

Men så blir det svart hav, og Markus´ enkle liv rystes i grunnvollene. Med ett er ikke alt like selvsagt lenger ...

Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Den fikk iallefall meg til å tenke på hva det egentlig er som betyr noe i livet. Sverre Anker Ousdal har hentet frem sin barndoms sørlandsdialekt når han har fylt oppleserrollen, og det passet svært godt når han skal levendegjøre figuren Markus.

I denne boka møter vi nok en av Solstads ensomme mannsfigurer, denne gangen professor Andersen.

Under julefeiringen, som foregår i ensom majestet, blir professor Andersen vitne til et mord i naboleiligheten vis a vis ham. Han ringer ikke til politiet og i dagene etter grubler han voldsomt over hvorfor han ikke ringte. Det blir imidlertid mer og mer umulig å ringe etter som tiden går.

Så blir han kjent med mannen han mener er morderen. Han leter etter tegn til skyld, unormalitet eller annet som kan tyde på at han er tynget av det han har gjort, men oppdager ingenting. Tvert i mot ser han utelukkende normalitet, og han - og dernest jeg som leser - begynner å tvile på om det i det hele tatt har funnet sted et mord ...

Egentlig skjer det svært lite av ytre handling i denne boka. Derimot får vi innblikk i professorens tankevirksomhet, som er meget aktiv. Funderinger over store temaer som kunst, religion, Gud etc. foregår i hodet hans.

Romanen gir for øvrig grunnlag for ettertanke over hvorfor vi foretar de valg vi gjør.

Jeg likte denne boka, men savnet Kai Remlovs oppleserstemme!

Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er heller ikke hva det en gang var.

Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.

En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.

Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok!

For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme".

Vi befinner oss i det tidligere Tsjekkolslovakia, og følger hovedpersonens karriere innenfor hotellbransjen - fra pikkolo til hotelldirektør. Han har én drøm: han vil oppnå rikdom og makt. Ikke bare blir han eier av sitt eget hotell, men han kan også stille med gullbestikk til 400 gjester.

Da Praha okkuperes av russerne, kommer hovedpersonens begjær etter penger og makt i skarp konflikt med den kommunistiske idé. Ikke overraskende mister han også alt han eier.

Denne boka er svært spesielt skrevet. I tillegg til at historiene er fortalt på en absurd og surrealistisk måte, er setningene lange som et ondt år. Dette gjorde det veldig tungt å lese boka. På den annen side er det så mange pussige hendelser som beskrives, at jeg aldri vurderte å avslutte den før siste side var vendt. For boka er virkelig fornøyelig!

En sterk bok om rettsoppgjøret etter krigen i det tidligere Jugolslavia. Forfatteren forsøker virkelig å forstå hva som fikk tilsynelatende helt normale gutter til å begå de mest bestialske krigsforbrytelser.

Bibliotekaren T. Singer er i midten av 30-årene da han bestemmer seg for å reise til Notodden for å begynne et helt nytt liv. Han ønsker å være mest mulig usynlig og sliter med skyldfølelse og skam for de utroligste og banale ting. Han lar ingen komme ordentlig inn på seg, kanskje ikke en gang ham selv.

I et kort blaff opplever han noe som kan ligne et mer levende liv da han får en venn. Men vennskapet er dømt til å mislykkes, fordi Singer har så mye angst og mistenksomhet i seg. Underveis forelsker han seg også, men uten at noen trang til å blomstre forløses i ham. Ensomheten ser heller ikke ut til å plage ham særlig.

Jeg ble veldig fascinert av denne boka, som også inneholder et viktig og eksisensielt spørsmål: Hvem er vi når ingen egentlig ser oss? Er vi fullverdige mennesker når ingen får innblikk i hvem vi er og hva vi står for? Kan man være et helt menneske bare i seg selv? Eller er det først når vi opptrer i relasjon til andre mennesker at vårt eget jeg har noen som helst betydning?

Denne boka tok meg med storm! Vi møter flere kvinneskjebner fra dagens India. Kvinnene møtes i en togkupe - en egen kupe for damer - og hver og en av dem forteller sin historie. Spennet i historiene som fortelles er stort, og vi får sånn sett innblikk i hvordan kvinner fra ulike sosiale lag lever sin liv. Dette er historier om overgep, kvinneundertrykkelse, om å ofre seg for familien etc. Boka anbefales varmt!

Badra blir tvangsgiftet til en eldre, tradisjonell mann på landsbygda i Marokko. Han mangler fullstendig fintfølelse og behandler henne som et dyr. Badra holder ikke ut livet sammen med ham og flykter til sin liberale tante i Tanger.

I Tanger møter Badra et helt annet samfunn enn hva hun er vant til, samtidig som tradisjonenes klamme bånd setter betydelige begrensninger mht. hvordan hun kan leve livet sitt. Dette forhindrer henne imidlertid ikke fra å innlede et kjærlighetsforhold til en lege. Sammen med ham våkner hun opp som kvinne og oppdager sin egen seksualitet.

Selv om det utvilsomt er ekte kjærlighet Badra og denne legen opplever sammen, vil han ikke gifte seg med henne. Hun dras derfor mellom håp og fortvilelse, samtidig som hun ikke klarer å bryte med ham.

Jeg oppleve denne boka som meget vakker og tidvis poetisk. Sjelden har jeg opplevd erotikk så nydelig beskrevet som i denne boka. Den er rett og slett litterært meget godt skrevet. For øvrig er det et paradoks at forfatteren må opptre under psevdonym for ikke å risikere å bli drept av sine egne.

En skjønn bok som revitaliserte mitt forhold til Gabriel Garcia Marquez!

En interessant bok om hva som skjer etter avsløringen av forholdet mellom en professor og en ung studine. Spørsmålet som stilles er hvorvidt prosessoren angrer, og om hva som skjer med ham etter avsløringene.

Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest om kriger og uroligheter fra Afrika! Denne boka handler om folkemordet i Rwanda, som skjedde i løpet av noen få måneder våren 1994.

Hutuene og tutsiene vender seg mot hverandre, og det bryter ut full borgerkrig i Rwanda. Hutuene har lenge følt seg undertrykket av tutsiene, og det tegnes et bilde tilbake til kolonitiden, hvor de hvite tegnet kunstige skiller mellom folk basert på deres utseende. I den forbindelse konkluderte kolonimakten med at tutsiene var en mer høytstående rase sammenlignet med hutuene. Dette finner hutuene seg ikke lenger i, og de starter en nedslakting hvor formålet er å utradere tutsiene som folkegruppe.

De mest bestialske hendelser skildres, uten at historien på noe tidspunkt blir sentimental. Tvert i mot kunne det gjort seg med en dæsj sentimentalitet oppi alt det groteske. Et vakkert kjærlighetsforhold mellom en hvit mann og en svart kvinne skildres, men selv ikke den hvite mannen kan redde tutsikvinnen fra det forferdelige som senere hender.

Dette var en bok som fikk meg til å gråte, og jeg kommer aldri til å glemme denne boka!