Bokelskere.no

Jeg er over halvveis i boka og synes Balzac beskriver disse overfladiske menneskene på en ærlig måte, der kun penger og posisjonen i sositeten er livet for disse pyntedøtrene og deres omgangskrets.
Vår venn Rastignac, har også blitt bitt av denne basillen og står ovenfor et vanskelig valg nå. Hvem av damene skal han gå for, den enslige Victorine med pengene eller Delphine som han er forelsket i, men som er gift. Kanskje han ble tatt litt ved nesen da hans "venn" Vautrin ble hanket inn og ført bort.
Det er som forfatteren gjør narr av det narraktige sositetlivet i Paris, der posisjoner, utroskapen, baksnakkelsen og misunnelsen flyter som vann, og de materielle verdiene står i fokus. Samtidig som de er ulykkelige i sine forhold som de slettes ikke selv har valg utfra kjærlighet til partneren.
Det er dette livet mange higer etter, "prostituerer" seg og låner penger for å få bli en del av det.

Forfatteren lar Rastignac fortelle oss historien om far Goriot som han har godhet for, og hvordan han ofrer seg for sine døtre. Bare dette er en rar men fin liten fortelling og ganske så langt fra vår standard vil jeg tro. Nå venter jeg på slutten og jeg er sikker på at den også blir fin.

En roman som er full av ulike skjebner, både på pensjonatet og i Paris-sositeten.

Nei, det gjør ikke det. Da må jeg legge de inn manuelt, og det har jeg gjort med flere bøker, spesielt med gamle bøker som ikke er registrert.

Her finner du boka hos bokelskere. Et godt tips er at du googler boka du skal legge inn for å se om andre bokelskere har gjort det før deg, det har jeg gjort med flere bøker. Jeg synes det er bedre å henge seg på andre enn å bli stående helt alene med sin bok

Kjedelig at det skal være så mange unødvendige problemer her. Jeg har også flere ting jeg ønsker svar på.
Vil anbefale de som ønsker endring å sende administrator en melding, navnet er André Nesse og be han svare i innlegg her på Bokelskere.no slik at alle kan se og komme med innspill. Det hadde vært veldig bra.

Her ligger det noen kommentarer om boka under et sitat som KjellG la inn. Ikke sikkert alle har fått det med seg, så jeg linker det inn her.

Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfat­ter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"

En spennende fortelling både på det indre og ytre plan. En reise i Lisboas gater og steder som ble et hyggelig gjensyn.
Tittelen på boka sier noe om Ricardo Reis's siste år, etter sin tilbakekomst, hans møte med nylig avdøde Pessoa, eller hans møte med seg selv.
Dette er en utrolig god bok som har både ironi og humor i seg.
Jeg har hatt den stor gleden av å lese Uroens bok av Fernando Pessoa. Det er en bok som kan tas fram og leses i, for den har mange korte kapitler og derfor er ypperlig til å smålese i. Den boka bør mange ha på ønskelista si.

Det er flere store norske og utenlandske forfattere som har slik stivestil, utmalende og dvelende i sine beskrivelser om personer og miljø.
Vi må huske på når denne boka blei skrevet med den tids stil (boka er fra 1835) jeg synes det blir litt feil om en sammenligner gamle bøker med nåtidens skjønnlitteratur

Fra Norske store leksikon: Realisme-litteratur Den litterære retning som prøver å beskrive virkeligheten og livet så objektivt og nøkternt som mulig.

Ikke rart øynene til fru Vauquers strålte da hun så hva Goriot hadde med seg da han flyttet inn i pensjonatet, hun hadde øynene med seg som en skjære da hun hjalp Goriot å pakke ut. Hun øynet et eller annet selv om han var litt posete under øynene, men han hadde da kjøttfulle, velformede legger, selv om han var litt tung i bevegelsene. Med sitt runde månefjes og naive uttrykk og håret var frisert som duevinger og som lå i fem spisser nedover pannen, var han nok et pirrende syn.
Dette var nok til at da fru Vauquers la seg om kvelden formelig stekes som en akerhøne i spekeflesket over den begjærets ild som opptentes i henne.
Her har vi mannen vi skal følge framover i boka, så nå kan en lure på om fru Vauquers vil holde på "ilden" i seg utover i boka.

Hvis du har lyst kan du ta en titt å se litt på den franske filmen Le Père Goriot før du starter lesingen. Kanskje et lite supplement til boka selv om filmen er fransk, så får en se miljøet boka er hentet fra.

Hentet fra Litteratur Magazine: Det utrolige typegalleriet på Madame Vauquers fettete gjestehus, hvor Goriot er en av gjestene, er selve symbolet på de fascinerende og mangfoldige menneskeskjebner i storbyen Paris. De skjærer gjennom alle lag av samfunnet, det er et tverrsnitt av en verden av lys og skygger, laster og dyder.

Skuldsatt upp över öronen var pengar ett välbekant tema för Balzac (1799-1850). Den franske författarens verk kretsar kring hur penningarna styr människornas relationer, och hans realistiska stil har inspirerat bl.a. Émile Zola, Charles Dickens och Marcel Proust.

Karaktärerna är varken onda eller goda, bara mänskliga i sin småsinthet och värdighet. Samma karaktärer återkommer ständigt, ibland som huvudfigur, ibland i en biroll. ”Den mänskliga komedin”, en sammanställning av hans många romaner och noveller och hans magnum opus, utspelar sig i Paris.
När han skrev konsumerade Balzac legendariska mängder kaffe.
Jeg vil tro mulighetene for at vi drikker noen kopper kaffe under lesingen er stor.

Jeg koser meg, og leser litt nå og da i boka Det året Ricardo Reis døde av nobelprisvinner José Saramago, aha, for en herlig bok. Etter flere gode kommentarer her har gått til innkjøp av Stoner av John Williams, begynner nok på den i løpet av helga.
Så har jeg selvfølgelig Gamle Goriot liggene klar, det skal bli artig med et nytt gjensyn med denne litt snodige Goriot som bor i et billig pensjonat i Paris, en roman fra 1835.

Min utgave er på 287 s, 1952 oversatt av Trygve Norum. Mine kapitler passer ikke med Lillevis eller dine.
Første kapittel: Et borgerlig pensjonat, side 56
Andre kapittel: To visitter, side 93
Tredje kapittel: Inn i den store verden, side 166
Fjerde kapittel: Dødens overmann, side 224
Femte kapittel: Søstrene, side 260
Sjette kapittel: En fars død, side 287
Siden det kanskje er bare jeg som har denne utgaven og at jeg har lest boka tidligere så ikke ta hensyn til meg. Jeg skal nok klare å følge med hvor dere er i boka. Kan heller sende noen personlige meldinger hvis jeg er i tvil. Så kjør i vei!!

Der var flere gode forslag denne gangen også, og så skulle vi havne på ei jeg har lest, vel, vel, slik er nå det.
Jeg skal nok lese i "Far Goriot", eller "Gamle Goriot" som min bok heter igjen sammen med dere andre, det blir liksom en annen opplevelse da. Likte boka dengang og vil tro at det ikke har endret seg. Har tidligere lest Eugénie Grandet og Skjemtsomme historier, har Tapte illusjoner ulest i bokhylla.
Jeg heier litt på Honoré de Balzac, for vi har bursdag på samme dag :)
Så håper jeg at du Marit, kanskje opplever boka annerledes og forhåpentligvis noe bedre enn sist.

Her kan du bl.a. se hvordan du kan gjøre det. Mange har vært opptatt av dette så lenge denne siden har eksistert. Bøker uten ISBN søker jeg opp via Google for å se om andre har lagt de til i Bokelskere.no. Har ingen lagt de til gjør jeg det manuelt.

Jeg mener du kan lese hvilken som helst av utgavene. Vil tro det kun er små nyanser, det er tross alt innholdet som gjelder.
Min bok er fra 1952, 287 s. oversatt av Trygve Norum. Jeg har lest boka før, men følger dere ved å bla og smålese i boka. Det er ei god bok, så dere kan glede dere. Selv om dette er ei eldre bok vil dere se at innholdet kan være like aktuelt i dag som den gang.