Bokelskere.no

Fortiden leser jeg Franz Kafka - Et liv av Ernst Pawel. Den er ok så langt.
Innimellom må jeg lese litt i Per Inge Torkelsen's bok O jul med din vrede. Passer fint å lese den nå før jul, for den godeste Torkelsen setter på "spissen" mye av "galskapen" vi driver på med før jul, bl.a all handlingen. Siste linje i en omdiktet kjent julesang: "Ti tusen kroner i manko".

Boka som ligger på vent er den jeg hadde med i avstemningen i lesesirkelen her, nemlig Sannheten sover av Izzat al-Ghazzawi,.

Boka er oversatt til norsk, jeg har den. Det er en fin liten fortelling.

Mitt forslag er den palestinske forfatteren Izzat al Ghazzawi med boka Sannheten sover. Den har stått i "Skal lese" hylla mi ei stund nå.

For første gang foreligger en komplett oversettelse. Islendingsagaene er det vel noen som ønsker seg til jul.

Slik har det dessverre vært hele tiden og det er visst ikke noe å gjøre med det. Du kan bare gå inn å slette den du har registrert hvis du vil det. Da klikker du på det grønne feltet (under "bildet" av boka) der det står boksamling vil det komme opp "fjern".

Hvis du googler boka Dolinskijs liv av Nikolai Leskov så vil du se at jeg har lagt den til i hylla her hos bokelskere.
Fint hvis du henger deg på min bok så blir vi flere som har den i bokhylla

Denne pocketboka kom jeg over ved en tilfeldighet, hadde hørt boktittelen før og derfor ble den med meg hjem.
Handlingen foregår i slutten av 1600 tallet i Trondheim. Der blir en liten nyfødt gutt funnet på en trapp av en gatepike som bor sammen med likesinnede i Verkhuset, som det ble kalt. Vi følger denne gutten som heter Adrian framover til han er ungdom.
Her får en et innblikk i den tids mennesker som ikke levde på solsiden, det er nesten som å lese en dokumentar. Koste meg med boka sammen med de menneskene i sine miljøer.
Med humor og alvor tegner forfatteren et usminket bilde av forholdene i denne fortellingen.

Jeg har lest ut første bok, men skal ikke røpe noe av innholdet for dere andre.
Krig er ikke vakkert og det får vi også beskrevet og bekreftet i boka. Soldater lider både fysisk og psykisk, slik har det alltid vært, vi vet det alle, men likevel kriger vi som aldri før. Det må være noe i menneskets natur som gjør oss til krigshissere.
Vi blir ikke så godt kjent med hver enkel soldat, men nok til at jeg danner meg et bilde av både personen og omgivelsene. Vi får vite nok, og slik var det for meg også i forrige bok vi samleste Vi kommer ikke under huden på personene men det gjør egentlig ikke så mye for meg, her er det de ytre rammene som er det viktigeste.
Tror nok mange kan vegre seg for slike bøker der en vet hvilke enorme lidelser og død krig medfører.
Jeg har tidligere lest slike bøker, bl.a. Victor Hugo - 1793 og Stalingrad - Antony Beevor .

Venter nå litt før jeg begynner på bok 2, så jeg ikke kommer helt i utakt med dere andre.

Her er en anmeldelse av den nyeste boka til Haruki MurakamiFargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår.
Av de få bøkene jeg har lest av ham synes jeg Vest for solen, syd for grensen er den beste.

Selv om jeg har en egen bokhylle her i min boksamling som heter Nobelprisvinnere så ser jeg kanskje ikke det store behovet for det som en egen kategori i lesesirkelen.
De bøkene kan jo bli valgt inn i alle de ulike kategoriene som du så flott har delt de opp i.
Men for all del, jeg er åpen for det meste

Så bra og så interessant annelingua. Jeg tror jammen jeg må bestille den boka. Har nå lest en del av Bojers rike og gode forfatterskap, og det med glede, men denne har jeg ikke hørt om.
Det var som den gangen jeg kom over denne utgave av Johan Bojers bok Den Franske fane En herlig liten bok.

Jeg befinner meg for tiden i Frankrike og er nettopp ferdig med boka Svøm med dem som drukner av Lars Mytting.
Ei fabelaktig god bok som kan anbefales. Det er nesten farlig å ha med seg slike medrivende bøker som denne når en er på tur. Skog og trær er også sentralt i denne boka, men ikke på samme måte som i Hel Ved.
Boka som jeg så vidt har begynt på nå er Mikkelfanten av Arthur Omre. Han er en av norske forfattere som jeg ikke har lest før. Har lest biografien om Omre og derfor har jeg nå begynt på denne. Ønsker også etter hvert å ta for meg Smuglere og Flukten som delvis er selvopplevd, ettersom jeg har forstått.

Ja, Rolf den boka vil du helt sikkert ha glede av å lese for det e.n meget god bok

Mitt forslag denne gangen er boka Ukjent soldat av Väinö Linna. Han fikk sitt gjennombrudd med denne boka. Her står det litt om forfatteren i Store Norske Leksikon.

Denne historien er en god skildring av hvordan man virkelig kan suge ut sine kjære, ikke ulikt det som kan skje selv i dagens samfunn. Her skildres komedie og tragedie, kontrasten mellom de to ytterpunktene, og stilen passer som hånd i hanske inn i historiens tema.
Jeg lar meg begeistre over de ulike typene som bor på pensjonatet. Vi får ikke vite så mye om hver enkelt, men nok. For alle har de sin plass og vi får vite deres særegenheter på godt og vondt.
Penger, begjæret etter penger, mer penger, behovet, det er det som driver disse menneskene fra skanse til skanse, alle sammen.
Vi kan saktens kritisere de, undres over adferden, men er vi noe bedre enn datidens mennesker hvis vi skulle se på romanen som realistiske handlinger?
Det er dette som gjør denne romanen så tidløs så genuin i mine øyne. Jeg vet det er flere av dere som ikke faller for fortellingen og det er greit nok det. Men jeg tør vedde på at noen av dere ville huske denne boka ei god stund framover, tror jeg da :) Slik var det i alle fall for meg som har lest den før.
Slutten av boka er fin, for det kunne da ikke gå annerledes, det lå i kortene. Når en blir så bortskjemt som disse døtrene, og selv om «kilden» ligger på det siste, vil det ende slik.
Siden jeg er i Frankrike nå, må jeg fortelle dere en liten episode som skjedde meg i går. Jeg var i samtale med en franskmann, og kom til å si at jeg var med i en lesesirkel på nettet som las «Far Goriot». Mannen spratt opp før jeg nesten hadde fortalt alt, begeistret kysset han meg på begge kinn slik bare franskmenn kan.
Boka fortjener en god og solid 5 fra meg.

Helt enig med deg. Han er fristeren, sjarmøren og kjeltringen og har fått sin tilmålte plass i romanen.

Øyvind Berg, lyriker, dramatiker, skuespiller og oversetter - motsvar på Knausgårds kronikk om Peter Handke. Bla.a skriver Øvind Berg dette: Peter Handke er ingen fascist, men mye av det han har sagt og skrevet om konflikten på Balkan lar seg bruke av ytterliggående krefter.

Hvis Peter Handke var så antifascistisk som Knausgård påstår, hvorfor sto han da i det serbiske parlamentet i april 2013 og talte om det serbiske folk som et offer på Vestens alter; hvorfor uttalte han etterpå i et intervju at ingen har gjennomlidd så mye urettferdighet som det serbiske folk? Hvis han er så antifascistisk i hodet, hvorfor unngår han ikke denne offermytologien, som er en viktig bestanddel i ethvert fascistisk prosjekt?

Da er vel debatten i gang. Forfriskende at noen tar til motmæle og kommer med innspill, en sak har som regel flere sider.