Bokelskere.no

Denne boka gleder jeg meg til å lese. Har lest flere av Laxness sine bøker men ikke denne, så det passet bra. Han skriver godt, skriver om det harde livet på Island, om menneskene og livet.. Så dette blir bra, gleder meg.

Jeg vil også være med.

Mitt forslag denne gangen er Det store veiskillet av Kåre Holt. Boka kom ut første gang i 1949, og Bokklubben utga den i 1988.Denne boka ble hans store gjennombrudd som forfatter. Han har skrevet flere bøker og tre ganger ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris,
Boka er ikke så tykk, og det er kanskje ikke så dumt nå som det er siste bok ut før sommeren, min er på 225 sider med etterord av Haagen Ringnes

Mine kunder, sa grossisten fra Storelvdal og drepte illustrerende en Prince Mild i tyttebærsorbeten, - Mine kunder sneiper sigaretten i kassetspilleren og putter kassetten i askebegeret. De gir vel faen i om det er hyssing på de jævla spolene.

Jeg leser Den nye Dyland av Torgrim Eggen

Jeg er helt enig i det du skriver om boka.
En kom så nær personene, i arbeidslivet og privat. Her får Solstad med seg mye interessant over få sider, meget bra.

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Lover med tilbakevirkende kraft, dødstraffens gjeninnførelse, ”de generalpreventive hensyn”, er de slagord under hvilke de store reaksjonære synspunkter ble gjeninnført i efterkrigstidens strafferettspleie her i landet.»

Bjørneboe’s analyse er like gyldig i dag. Den går ikke ut på dato, fra Riks-avisen.no

Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

Jeg har også lest boka, og synes ikke den er verd å lese enda en gang. Var ikke så veldig begeistret, synest det var for mange ord, og for mye utbroderinger etter min smak. Det skal bli spennende å følge dere som skal samlese hva dere synes om den.

Kan denne boka være noe for henne tro? Dråper i havet av Odd W. Surén. Det var i allefall ei bok jeg hadde glede av å lese.
Ei annen bok er Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem.

Dette er fjorårets beste amerikanske roman av Anthony Doerr Boka heter Alt lyset vi ikke ser.
Denne boka har jeg lyst til å lese for den virker ganske så interessant.
Gitte Furuseth har skrevet en fin omtale av boka her på Bokelskere.

Opplevelsesrik vandring sammen med Bringsværd i Londons gater. Historiske personer, hendelser og steder i skjønn forening. Her blir du med på bl.a. klovnemesse, interessante bokgater, markeder og ikke minst puber.
Han går på en måte i fotsporene til Richard Hermanns uvurderlige bok Mine gledes by.
Bringsværd skriver med en "lett" penn, med glimt i øyet, derfor ble boka en glede å lese, og ikke minst fikk jeg mange gode tips for steder å besøke til neste Londontur.

Denne gangen vil jeg foreslå ei bok av Salman Rushdie. Har lest Midnattsbarn med stor glede, nå velger jeg boka Skam.
Det er en vittig og hardtslående satire over pakistansk maktkamp, bl.a. med et lett tilslørt profetisk portrett av Benazir Bhutto (Store Norske Leksikon)

Gode spørsmål gretemor. Tittelen er jeg veldig usikker på, men jeg føler den henspeiler seg på moren i boka. Hun er kontaktsøkende, får bevis på at hun får til ting hun ikke hadde ant (filmen) hun får faktisk også til en god kommunikasjon med Linn. Hun får til noe, hun betyr noe, og det tror jeg hun skjønner selv av det jeg kan huske fra boka.
Bokas omslag, vel, den ser jeg på som noe sort - hvitt i overført betydning. Er det forholdet til sønnen som er enten eller, sort - hvitt, godt - dårlig? Er det en scene fra bryllupet, fra filmen mon tro?

Usikkerhet, er det ordet jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, alle er det. og det går utover deres hverdag.
Interessante og samtidig irriterende personer fra begynnelse til slutt. Det var noe spesielt med de alle sammen, de hadde både sympatiske og usympatiske trekk.
Under lesingen ble det for min del kanskje litt vel mye de usympatiske trekkene som fikk dominerende og det fikk meg til tider å bli ergelig på adferden deres.

Moren, litt innelukket, usikker og tafatt i mange situasjoner, samtidig hadde hun mange relevante ønsker og meninger inni seg, men klarte ikke alltid å gjennomføre sine tanker og ønsker. Hele tiden nervøs for at sønnen ikke skulle like det hun sa eller gjorde, hun ble jo helt nervøs og ofte lei seg pga hans verbale stikk.
Hun var den som fikk mest sympati hos meg :)

Sønnen, voksen og egoistisk til tusen, likegyldig spesielt ovenfor moren. Lite moden og ikke ansvarsbevisst, usympatisk og ufin kritisk ovenfor morens valg. (Ikke rart moren ble redd og nervøs for sønnen)Ville gjøre seg bedre enn han var og ta æren fra moren, da tenker jeg på den videoen "han" laget, det var toppen.

Både Irene og Linn hadde virkelig sitt å stri med, og begge hadde store vansker med å snakke åpent om de vanskelighetene de sto ovenfor.
Usikkerheten disse menneskene hadde ble på en måte overført til meg som leser for jeg vet ikke hvor jeg har boka. Ble virkelig engasjert i personene, og gjorde meg opp mine meninger om deres valg.
Kjempebra at forfatteren klarer å få meg som leser engasjert slik at jeg kan se de for meg. Veldig glad for å ha fått lest den.
Jeg har gitt boka en firer, og det er en sterk en.

Jeg koser meg med boka Enok Rubens Levnetsløp av Gabriel Scott. Jeg har fått tak et eksemplar som er fra 1917, en godt lest heftet utgave som jeg må være litt forsiktig med når jeg leser.
Ellers så skal jeg lese slutten på boka som vi samleser her på Bokelskere, Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud. En overraskende og interessant bok av en for meg ukjent forfatter.

Jeg er også med, lånt boka på biblioteket.