Il faudrait conclure de là que quand un Méridional sait unir la fourberie du Nord à l'audace d'outre-Loire, il est complet et reste roi de Suède.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 7 svar.

Og det er kong Karl Johan som Balzac siktar til her!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Forresten jeg burde jo lent meg litt på historiens gang da jeg leste denne boken. For mange år siden. Selvfølgelig : Ikke alltid like lett. Men da jeg nå vender tilbake til boken ser jeg jo at forfatteren allerede i første kapittel, navner at året er 1819, og særlig med tanke på at media har tatt for seg året 1814 og hvem som ble svenskenes konge da. Det er ikke alltid like lett, ikke for alle å vite hvor forfatteren i tidsbildet har lagt sin handling og hvordan verden omkring ellers var da.For mange som kan ha bruk for å sidestille sin lesing med verdenshistorie, kan jeg anbefale TIDSLINJER (ISBN 978-82-430-0352-1) utgitt på Spartacus Forlag. Der stilles det opp i kolonner tiår for tiår hva som samtidig skjedde innen FILOSOFI & TEOLOGI - 2) LITTERATUR (!) , KUNST ARKITEKTUR & MUSIKK -VITENSKAP & TEKNOLOGI og (VIKTIGST?): POLITIKK og SAMFUNN. Feks, går man til kolonnen 1810-1820 vil man i siste kolonne se , joda i året 1819 : 1814 blir Karl Johan kronprins av Sverige og etter Mosekonvensjonen av Norge også. I Fra 1818 også konge i personalunionen. (Alle vet jo at vi snakker om Jean Baptist Bernadotte, en av Napoleons største generaler). Men ikke alle forfattere gir oss årstallet ! Det må jeg den gang vært for ung og blind til å ha oversett i første lesing av denne (glimrende) boken!)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har strevet litt med å få et bilde av tiden Balzac beskriver. Jeg har jo lest bøker som omhandler den franske revolusjonen tidligere. Stemmer det virkelig at dette bare er 20 år etterpå? Og adelen er tilbake på plass og både den ene og den andre lever av livrenter.
Jeg får inntrykk av at det er den sterkestes rett som råder og lurer på hvor frihet, likhet og brorskap tok veien.
Jeg har lest en del norsk litteratur fra samme tidsrom og mener at det handler mer om nøysomhet, rettferdighet og også samhold. Er dette bare tilfeldig tro, eller er det en markant forskjell i den franske og norske folkesjelen? Eller er det de norske forfatterne som romantiserer tilværelsen, mens Balzac er nådeløst ærlig?
Jeg tar gjerne imot både historiske fakta og synsing hvis noen har noe på lager. Jeg har litt vanskelig for å se romanens skikkelser som mennesker, de er forblir litt kulisseaktige og utydelige for meg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Honoré de Balzac - den realistiske romans moder. Fant en dansk side med en del interessant informasjon om Balzac og andre kunstnere.
...han ville, var netop at skabe en romanverden mere sand end sandheden, mere virkelig end virkeligheden, at lade sin kunst konkurrere med det faktiske samfund, med de levende mennesker, med folkeregistret.
Balzac skaber i en hidtil ukendt ordrigdom billeder, baseret på iagttagelse, det som, hvadenten man er maler eller forfat­ter, er realisternes "nødvendigste Egenskab". Han beskriver sin samtid; fremfor noget elsker han at "male" samfund i Samfundet, klæbrige selskaber, "fordi de afspejler alt: Elendighed og Luksus, Opofrelser og Forbrydelser, og fordi den bestandige Kamp her bliver til Haandgemæng, Kamp paa Næverne og næsten Slagsmål"

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, dette forklarer jo forskjellen på Balzac og de norske samtidige forfatterne. Balzac er realist mens de norske fortsatt surrer rundt i romantikken. Det var ikke før i 1880-årene at Christian Krogh fikk sitt gjennombrudd her hjemme.
Jeg har forøkt å lete opp litt fakta om Paris og funnet ut at det var 800.000 innbyggere i 1830. Uten å finne noen beskrivelser antar jeg at fattigdommen var stor og at analfabetismen florerte. Det ble restaurert og bygget nye praktbygg over hele byen, så billig arbeidskraft var nok ikke mangelvare.
Våre loslitte venner i pensjonatet har det sånn sett ikke så verst i forhold til mange andre. De har en inntekt, tak over hodet, mat på bordet og kan lese og skrive. Jeg begynner å forstå hvorfor beboerne er så mye innendørs. Paris må ha vært en skitten, stinkende by av for mye folk, for mye søppel og ikke minst hestemøkk i gatene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, ofte er det vanskelig, og mange mener det er uvesentlig. Selv synes jeg det alltid er greit å vite hvilken tid/tidsrom boken utspiller seg i , særlig utenlandske og bøker fra andre århundre.
Her er vi satt inn i kulissene til 1819 av forfatteren. Og da er det greit å gå til bøker som omhandler samfunn og historie fra nevnte land samt at det da også er greit å vite hva som skjedde her i landet, og ellers i Europa (og kanskje USA Også for min del). Jeg synes bøker som stiller opp samtidige hendelser innen tidsperioder i hele verdens historie. Og da synes jeg bøker som Tidslinjer, (NB det finnes også andre som går etter samme prinsipp). I Frankrike leser jeg da at i denne perioden skjedde det og det. Men, denne boken tar bare for seg de "store" sakene i denne tiden. Som feks. For Frankrikes del: 1815 Napoleon kommer tilbake, men blir så slått for godt ved Waterloo og i Norge blir grunnloven til i 1814 samt at vi går i union med Sverige som var en av seierherrene i Napoleonskrigene og Danmark som var en av taperne måtte altså avstå vårt land til Sverige som var en av "vinnerne". En av vinnerne var også den franske general og venn av Napoleon Jean Baptist Bernadott som ble kronprins av Sverige under navnet Karl Johan og senere konge av Sverige og dermed også over Norge. Artig er det jo at man snakker om en av kongehuset gifter seg borgerlig. I Sverige burde i grunnen dette aldr by på problemer, da dagens konge også er av "huset" Bernadott noe som i grunne sier at Sveriges kongerekke siden Karl Johan aldri har vært adelig! Betyr selvfølgelig ingenting her! Men mange bøker fra 1800 tallet som ikke angir året, kan jeg slite med. Hvordan var tidens samfunn hvor handlingen finner sted, som sagt. Men Balzac tydeliggjør dette for oss fra annet avsnitt i begynnelsen. Så blir det opp til oss og se "bakteppet" i byen Paris på denne tiden -og om man vil: og i land omkring, særlig her hjemme synes nå jeg!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaKirsten LundAlice NordliJoannAnne Berit GrønbechFarfalleMarianne MHarald KLinda NyrudLisbeth Marie UvaagConnieStig TNerakntschjrldMarit HøvdeTurid KjendlieVioleta JakobsensomniferumRune U. FurbergChristofer GabrielsenTheaJan Arne NygaardIngunn STor-Arne JensenTine VictoriaMarianne_Hanne Kvernmo RyeVannflaskeGodemineSigrid Blytt TøsdalAnita NessIngvild SBeathe SolbergritaolineBookiacJakob SæthreSol SkipnesBente NogvaReadninggirl30mge