Kjenner meg igjen i behovet for kun å lese lettere litteratur/feelgood i perioder.
Jeg vil foreslå Den trettende fortellingen, av Diane Settlefield, som jeg i sin tid ga terningkast 6.
Andre bøker kan være (i tilfeldig rekkefølge) :
Vita Brevis, av Jostein Gaarder - Fin stemning
Folk med angst, av Fredrik Backman - Herlig galskap og hjertevarm
Elanor Oliphant har det helt fint, av Gail Honeyman - Hverdagslig, hjertevarm
Miraklene i Santa Fico, av D.L. Smith - Bare nydelig
De hengte revenes skog, av Arto Paasilinna - Helsprø og morsom
(kan anbefale flere av hans bøker)
Tradisjonen tro, har jeg akkurat lest ut en bok når tråden om hva man leser i helgen kommer :) Boka jeg leste sist, var Menneske uten hund, av Håkan Nesser. En bra krim, som ikke bare var en krim, men også en slags roman. Godt språk, med humoristisk snert.
Litt usikker på hva som er neste bok ut. Lurer på om jeg skal prøve å få lest ut de to bøkene jeg har holdt på med noen uker aller først: Jente, Kvinne, Annet og den italienske boka Novecento. Vi får se. Mulig jeg prøver meg på Markens grøde, av Hamsun igjen. Boka er virkelig en klassiker, og ble nylig kåret til Beste bok siste 125 år her på Bokelskere. Mannen min har akkurat lest den, så da har jeg en å prate med boka om i ferien.
God påskeferie, Readinggirl20 :) Jeg befinner meg et sted med 20 varmegrader og sol, så dagene går helt greit så langt i ferien. Riktig god helg til alle bokelskere!
Jeg har ikke lest noe av Jan Phillip Sender, men den første boka jeg tenkte på som en feel good-bok med mening er En uvanlig leser av Alan Bennett. Det er en fornøyelig historie om dronning Elisabeth som en dag besøker en bokbuss og gjennomgår en fullstendig forvandling når hun oppdager bøkenes verden. Hvis du har sansen for britisk humor, bør du prøve denne.
Ellers ser jeg du har fått mange gode forslag her inne. I likhet med Lillevi, vil også jeg anbefale "Med livet foran seg" og "Olive Kitteridge".
Jeg håper du finner noen bøker som faller i smak blant forslagene du har fått, og ønsker deg en riktig god påske!
Jeg vet jo ikke hva du har lest, men her er noen forslag jeg synes passer til beskrivelsen din (Jan Phillip Sender kjenner jeg ikke). Disse har varme og humor og er lette å lese uten å være overflatiske. Rekkefølgen er tilfeldig.
- Med livet foran seg av Emilie Ajar
- Der krepsene synger av Delia Owens
- Olive Kitteridge av Elisabeth Stout
- Stiklingen av Audur Ava Olafsdottir. Hun har flere gode. Også Arr likte jeg godt.
Ellers er alltid Tove Janssons bøker gode å ty til, både for voksne og barn, for eksempel Trollvinter og Farlig midtsommer.
Håper du finner deg noen gode bøker og velkommen hit!
Vi enes tyst - av det vi eide før:
Og hvad vi føler nu, er selv lik minner.
Halvt ligner det et liv som i oss dør,
Halvt ett som vokser fra oss og forsvinner.
Det høres bra ut :)
Og jeg hadde aldri sett faren min så sint som da jeg kom hjem aleine den vinterkvelden med skøytene i den ene votten og gråten i den andre.
Tjue år med «krig mot terror» i Afghanistan har gitt oss så mange nyheter om krigshandlinger at vi ble vant til det. Det blir vanskelig å ta innover seg alle grusomheter, og det berører ikke så mange av oss direkte. Så har Simon Stranger skrevet denne fantastiske romanen på en måte som jeg føler gir ny innsikt, fordi historien presenteres på en måte som gjør det mulig å forholde seg til. Vekslingen mellom historien til Afghanistan-veteranen Nicholas, Taliban-krigeren Arman, referat fra politiske beslutninger før og under krigen samt historiske tilbakeblikk helt tilbake til Djengis Khan, synes jeg er svært vellykket. Nicholas’ historie er basert på en norsk soldats erfaringer, mens Armans historie er fiktiv og basert på flere intervju med afghanske unggutter og menn. Boka illustrerer veldig godt hva avgjørelser på makronivå kan bety for livet til den enkelte innbygger og soldatene som kriger. Dette er opplevelser som gjør at livet aldri kan bli som før.
Han skriver om ulike skjebnesvangre endringer på side 353:
Ingen av oss vet når livet plutselig endrer seg.
Øyeblikket da forhjulet på sykkelen kiler seg i trikkesporet i
asfalten, slik at du sendes på hodet over styret og smeller i bakken.
Øyeblikket da legen ser opp fra svarene på vevsprøvene som ble tatt
noen uker tidligere, og nølende forteller at det ikke ser så bra ut.Øyeblikket da du løfter graviditetstesten opp mellom lårene og ser det
blå krysset som langsomt vokser frem i det vesle vinduet, at det
finnes et knøttlite foster som vokser inni deg.Og for Nicolas, øyeblikket da all den oppdemmede angsten fra det siste
oppdraget i Afghanistan får ham til å bryte sammen, litt over to år
etter at han kom hjem.
Hvordan reagerer du når du så vidt har overlevd et angrep, har kommet hjem på perm og det er smørkrise i Norge? Vi får ikke tak i nok smør til å bake de tradisjonelle julekakene våre, og i en trygg hverdag er dette nok til å utløse krisestemning. Hva tenker du når du er i Afghanistan og kriger mot terror, og får høre på nyhetene at det er gått av en bombe i regjeringskvartalet? Litt etter kommer også nyheten om skyting på Utøya. Kan man heller ikke være trygg i Norge?
Selvmord er et tema i boka, både hovedpersonens selvmordstanker og det høye antallet selvmord i Norge. Sitat fra side 258:
Hvert år tar rundt seks hundre nordmenn sitt eget liv. For norske menn
mellom femten og førtini år er selvmord den vanligste dødsårsaken av
alle, og rager øverst på statistikken, før trafikkulykker, overdoser,
kreft og hjertefeil … … I Afghanistan, som for tiden er et av verdens
farligste land å leve i, er selvmordsraten blant de laveste i verden.
Unntaket er det økende antallet selvmordsbombere.
Bakgrunnen for NATOs engasjement i Afghanistan var Atlanterhavspaktens artikkel 5. Den sier at et angrep mot ett eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot alle. Det er foreløpig den eneste gangen denne bestemmelsen er benyttet.
Sa jeg noe om at boka også er språklig veldig god? Han skifter elegant mellom det konkrete, det litt poetiske og det reflekterende, og jeg ble hekta fra første side. Faktaopplysningene «lures inn» slik at det ikke framstår som en oppramsing, og gir historien ekstra troverdighet. Her ligger det nok mye god research bak.
Da forstår jeg bedre hva du mener :)
Vekslingen mellom 3.personforteller kan være for å skape bedre oversikt over fortellingen - for å fram de store linjene, så det ikke bare blir hva barnet Violet tror, tenker og sier, hvis hun skulle være den eneste fortelleren. Vi vet mer enn Violet. Gjennom den allvitende fortelleren får vi for eks. vite hva som skjedde med Hadrian, Liza osv.
Violet forteller som du skriver, om hendelser hun ikke har oversikt over. Ja, og det får helt klart uante konsekvenser da hun i sin naive tiltro til de voksne letter på byrden av å vite noe viktig.
Det er utrolig at familien ikke skjønner at hun ikke anga sine brødre med overlegg. Hun var bare 12 år og kunne ikke skjønne konsekvensene av hva hun fortalte. Hun var skadet og trodde at hun kunne stole på de voksne på skolen. Her får Oates tydelig fram hvor viktig lojalitet og ære er i dette samfunnet. Vi ser det også hos foreldrene. Jeg kan ikke forestille meg at de ikke vet at sønnene kan være skyldige. Likevel gjør de alt for å kjempe for sønnene, ikke datteren.
Takk for en presis og god omtale Randi. Jeg var til å begynne med i stuss over hva slags bok dette egentlig var (kjøpt på salg primært pga. tittelen og omslaget). Men ble raskt trukket inn i den nærmest suggererende teksten. Som du så treffende sier: «Lekende lett å lese gjennom, men vanskelig å trenge inn i.» Jeg sitter igjen med en følelse av kanskje å ha lest for fort og dermed gått glipp av noe, noe jeg ikke riktig vet hva er. En bok som grep meg på et litt underfundig vis, med sin vemodige undertone, og som jeg ikke usannsynlig leser på nytt, sakte.
Hei
Interessant :)
Jeg opplever henne ikke som en upålitelig forteller. At hun ikke vet nøyaktig hva som skjedde i veikanten, har vel ikke så mye å si for utviklingen av historien? Eller har det det?
Hun forteller ikke noe videre før hun blir skadet etter at broren skubber henne ned trappen.
Tidligere har hun overhørt brødrene snakke om hendelsen og fulgt etter dem da skulle grave ned balltreet. Det er først en stund etterpå når hun blir tatt med til helsesøster at historien detter ut av henne. Vi vet ikke ordrett hva hun sier til helsesøster? - Eller er det noe jeg har glemt?
Oates veksler mellom 3. personfortelling og Violet som jeg-forteller. Kan det være det som skaper din opplevelse?
Jeg leser på de samme bøkene som tidligere: Jente, kvinne, annet, av Bernardine Evaristo, og Novecento, av Alessandro Barricco. Starter på en tidlig påskeferie, og tar med meg disse to bøkene, pluss flere andre ut på tur. Håper på å få lest masse.
Ønsker deg god bedring, Readinggirl20, og håper alle får en fin helg! Vi skal ut og kjøre langt denne helgen, så det blir nok ikke mer lesing før til uka.
Skal ha lang påskeferie i år, så bunken med bøker er stor. Jeg har puttet inn flere krimbøker, siden påske absolutt = krim.
Bøkene til påsken i år er Ni liv, av Emelie Schepp, Speilmannen, av Kepler, Menneske uten hund, av Håkan Nesser og - en klassiker - Sherlock Holmes' bedrifter, av Arthur Conan Doyle.
De to første bøkene er frittstående fortsettelser med samme personer som tidligere bøker. Begge forfatterene kan anbefales. Håkan Nesser er en svensk bestselgende forfatter og har fått gode anmeldelser for denne boka.
Vi får se hvor mange jeg kommer igjennom :)
Av annen litteratur har jeg plukket med meg Markens grøde (Hamsun), Evelyn Hugos syv ektemenn (Taylor Jenkins Reid) - en roman det er skrevet mye om på Goodreads, Usynlige byer (Italo Calvino), Elskede Sputnik (Haruki Murakami). Et variert utvalg, med andre ord.
Lykke til!
Spendt på å høre hva du synes.
Disse bøkene anbefaler jeg på det varmeste!
Vi har også hatt en fin og utbytterik felleslesing av dem her på bokelskere.
Språket vil nok være uvant (ser at du kommer fra Agder), men du kommer raskt inn i det, og vil forstå meningen selv du ikke forstår hvert eneste ord. Hvis du ser litt nedover i denne tråden vil du finne en lenke til en ordliste fra Falkberget-ringen.
Tusen takk!
Nattens brød har jeg lest to ganger :-))))
Her er et annet sitat fra samme bok:
Et skibbrudd på landjorden var verre enn på sjøen - for sjøen har da en strand.