Bokelskere.no

Det var ikke jeg som lurte på dette, men den slettede brukeren som startet tråden for tre år siden. Vi får håpe hen fikk hjelp fra admin :))
Og det er vel ingen krav om at passordet skal være en boktittel?

Så fint at du fikk tak i den. Jeg lot meg også friste og har bestilt den samme diktsamlingen hos Alquds, Palestinabutikken.

Jeg har lest mye fra Palestina og Midtøsten det siste året. Med noen nødvendige avbrekk. Men etter å ha fått inn mange gode forslag på listen over bøker om Palestina, er det flere som frister. I første omgang har jeg begynt på Gudfaren, Trygve Lie, Generalsekretæren som sviktet FN av Odd Karsten Tveit, som jeg allerede har.

Så har jeg bestilt Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa, etter anbefaling fra Beathe Solberg. Gleder meg til et gjensyn med Pessoa!

Forsettet om ikke å kjøpe flere bøker, glipper litt 😊

Her er det ikke noe nytt på lesefronten. Jeg leser videre i Sjøfareren, Stormens ssøter og Imitations. Loe sin Doppler leste jeg ut i uka som gikk, den var like bra som sist jeg leste den. Håper alle har en bra helg!

Ja absolutt! Tusen takk, Ava. Boken er lagt til listen. Fint at du har tatt med så mye fra introduksjonen.

Inspirert av deg la jeg også inn diktsamlingene "Tunga mi protesterer mot døden" og "Hvorfor lot du hesten bli igjen alene". Har du lest noen av dem? I så fall, noen anbefalinger?

Jeg venter i spenning :))

Oi hvilken skrekkblandet fryd - å bli portrettert av en så observant og presis forfatter 😊

Takk for fin tilbakemelding! Jeg liker også svært godt denne typen bøker med humor og alvor. Dessverre er det nokså langt mellom dem.
Og fotpleien har det ennå ikke blitt noe av ...

Og vips, så dukker du opp som en karakter i hennes neste bok ;-)

Takk for tipset! Denne boka var akkurat det jeg trengte nå, en «feelgood med mening». Med hvert kapittel som en liten novelle om levd liv, fortalt med både omsorg og humor, ga den en positiv boost og en liten motvekt til et dystert nyhetsbilde som preger oss for tiden.

Det vet jeg ikke. Jeg lånte den på biblioteket.

Tusen takk til deg for responsen og to gode forslag! Jeg har ikke lest noen av dem. Boken om muren har jeg lagt til listen og også min egen ønskeliste. Hils til kona og takk så mye!

Når det gjelder boken til Hilde Henriksen Waage, er jeg litt usikker. Synes det ser ut som den favner svært bredt og dermed faller litt utenfor rammene til denne listen, der fokus skal være på Palestina og palestinernes liv. Hva synes du?
På den annen side, når jeg ser på de bøkene jeg selv har inn, kan nok det samme sies om flere av dem.

Tusen takk, Harald, også for gode forslag. Jeg har ikke lest noen av dem. «When I lived in modern times» har jeg lagt til listen. Med din begrunnelse, håper det er greit.

Christan Borchs bok høres også interessant. Men jeg har et spørsmål: Er hovedfokuset mer på Israel og israeleren Ramis liv enn på Palestina og palestinsk liv?

Tusen takk for forslaget, Marithc! Jeg har lagt «Gjenferdet inn» til på listen over bøker om Palestina og på min egen ønskeliste. Inntrykket av at boken skulle være tung har holdt meg litt tilbake. Men nå gleder jeg meg til å lese den!
Bør man kjenne Hamlet først? :-)

Håper det er greit at jeg sakser fra din omtale, i bokomtalen i listen.

For meg fungerte det i hvert fall godt å lese Uroens bok i små porsjoner. En veldig mettet tekst, som jeg trengte tid til å ta inn og fordøye.
Forsto jeg deg rett i at du hadde prøvd å lese den som digital bok? Det hadde ikke jeg klart, måtte gå tilbake i teksten flere ganger for å få med meg alt/det meste.

«Skriveboken» til Morken Andersen har jeg bare lest sporadisk i. Nå leste jeg utdraget som du gjorde oppmerksom på. Enig – utrolig fint.

Lykke til med Pessoa, Tone!
Jeg ble så inspirert at jeg bestilte Det er ikke meg jeg forestiller.

En imponerende og aktuell liste, Lillevi! Veldig fint med dine kommentarer til hver bok.

Denne underfundige boken må tas inn i små porsjoner. Da jeg begynte å lese i den igjen i dag (2011), var det nesten ett år siden sist. Siden boken ikke rommer noen egentlig handling, tror jeg den fint kan leses på denne måten - over lang tid og med lange mellomrom. 350 sider med Pessoas skarpe observasjoner, poetiske skildringer og filosofiske betraktninger.

”Jeg er en nomadisk vandringsmann i min egen bevissthet”, skrev Pessoa selv. "Uroens bok kan betraktes som notater fra disse vandringene.” Istedenfor å prøve å forklare, gir jeg noen tilfeldig valgte smakebiter (fra tekst 151):

”Solnedgangen øser alt hva himmelen eier over de spredte skyene. Bløte reflekser i alle slags farger fyller himmelens mangfoldighet og svever fraværende i det høyes store smerte. Over de strittende takene, halvt lys, halvt skygge, antar de siste, langsomme solstrålene nyanser som hverken tilhører dem selv eller det de faller på. Det hviler en stor fred høyt der oppe over denne larmende byen, som selv begynner å falle til ro nå. Bortenfor farge og lyd glir alt inn i et dypt og stille åndedrett.
(…)
Alt det jeg har søkt i livet, har jeg sluttet å lete etter. Jeg er han som tankespredt søker noe, men som drømmer meg bort og nå har glemt hva det er han søker. De konkrete bevegelsene til de søkende, synlige hendene – som er bleke og lange med nøyaktig ti fingre til sammen – blir mer virkelige enn den fraværende tingen de søker, mens de snur og vender, flytter og plasserer.
(…)
Alt det jeg er eller har vært, eller det jeg tror jeg er eller har vært – alt dette mister plutselig [i mine tanker så vel som i den sluknende skyen høyt der oppe] hemmeligheten, sannheten, kanskje lykken som befinner seg hvem vet hvor i livet. Dette er det eneste jeg har igjen, liksom en sol som er gått ned, og det spredte lyset lar sine hender gli ned over byen, slik at alle tings indre skygge kommer til syne i takenes kompakte masse.
I det fjerne funkler den første stjernen som en liten skjelvende dråpe.”

Jeg tvinger meg til å lese så sakte jeg kan – for å få med meg alle nyansene og de uvante og uventete tankesprangene. Selv de minste og mest hverdagslige ting kan forfatteren løfte opp og gjøre vakre, overraskende, tankevekkende og foruroligende.

Pessoa gjør bruk av såkalte heteronymer, dvs. oppdiktete forfattere. Uroens bok er ført i pennen av regnskapsassistenten Bernando Soares. Jeg ble oppmerksom på boken gjennom José Saramagos Det året Ricardo Reis døde. Ricardo Reis, et annet av Pessoas heteronymer, får liv i Saramagos roman. Gjennom ett år møtes legen Reis og den avdøde forfatteren Pessoa gjentatte ganger. Mer om den boken her.

I fjor høst (2012) gikk jeg i Pessoas og Saramagos fotspor (i hvert fall noen av dem) i Lisboa. Det ga en ekstra dimensjon til forfatterskapene. Jeg oppsøkte Casa Fernando Pessoa og fikk inntrykk av at han har fått en slags kultstatus. Det er kanskje ikke så rart; både hans tekster og hans liv har noe særegent og nærmest mytisk over seg. Saramago er av mine favorittforfattere, og Det året Richardo Reis døde noe av det beste jeg har lest.
To portugisere som anbefales!

Terningkast 6 til Uroens bok! (Vet ikke hvorfor det ikke kommer opp her.)

Takk for omtalen din, Beathe! Den fikk meg til å tenke på "Uroens bok", som jeg leste for mange år siden. Fernando Pessoa er en forunderlig og interessant forfatter; du vet aldri hva som kommer. Etter din omtale fikk jeg lyst til å lese "Det er ikke meg jeg forestiller".

Hei Steffen. Dette syns jeg høres ut som en fristende innbydelse, og kunne gjerne tenke meg denne måten å kommunisere på, samt fått utfordret skrivelysten litt.
Jeg vet ikke hvordan du ser for deg at dette skal skje, men jeg «følger» deg, så kan du sende meg en direktemelding om du ønsker :)

Fytti-kattepus, det ville jeg fått med meg. Er du heldig å kan delta?

Håper du har hatt en fin reise.
Jeg har nå bestemt meg for å lytte til Isslottet på Storytel, det ser jeg fram til.
I papirutgave leser jeg «ADHD uante krefter» og det som beskrives der henger godt sammen med det Karen Ramsvik skriver om i sitt innlegg her. Forfatteren forklarer hvorfor sosiale medier, internett og Smartphone, gjør oss alle mindre tålmodige. Visstnok får vi små doser av dopamin som belønning for vår aktivitet knyttet til teknologien, noe som gjør oss smått avhengig.

Som Karen kjenner jeg meg igjen i det hun beskriver, og har for noen år siden måttet tvinge meg til lesing daglig. Det som er bra er at det virker, men jeg synes også det er skremmende med tanke på hvor mye tid de fleste bruker på mobilen. Heller ikke rart at lærere sliter med å holde på elevenes konsentrasjon, som langt flere enn ADHD diagnostiserte barn sliter med nå.

Så har jeg lyst å gi kredd til deg, som velger å lese på tysk. Til Kirsten L, som imponerer med sin grundighet og prosjekter. Til Laila som har så mange bøker gående samtidig og til Eivind som har kastet seg over så mange biografier - jeg inspireres!

God søndag og kommende uke, alle bokelskere.

Denne boka synes jeg er noe av det beste Heivoll har skrevet. Var så heldig å høre han fortelle fra den og om bakgrunnen til fortellingen.
En slags "sakte"fortelling som driver en til å fortsette lesningen fordi en blir grepet av historien. Her kan en lese om kjærligheten til skogen, omgivelsene og ikke minst den som står hovedpersonen nærmest. En utrolig god historie av Gaute Heivoll. Boka kan anbefales.