Hovedpersonene Karen og Constanse befinner seg både i farefulle og spennende situasjoner, men historien holder seg likevel på siden av en grense. Det skjer grusomme ting med dem, men de klarer seg. Og selv om de er vågale og modige så blir de ikke overfalt bak hvert hjørne, vel … ikke bak hvert … . De må ikke gjennomgå mer enn det situasjonen tilsier at blir konsekvensen av hva de gjør og de beholdes som sterke og dyktige kvinner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Enten du kjenner noen med autisme eller ikke. En dag får du kanskje bruk for å vite hvordan du skal kommunisere, ta deg tid og få kontakt med et barn med spesielle behov.
Mange har skrevet lange og flotte anmeldelser om denne boken, og istedenfor å prøve å etterligne dem får du en liste over gode anmeldelser på bloggen min: Betraktninger
Selv om dette er en tilrettelagt bok synes jeg du skulle spør på nærmeste bibliotek om de har den og ta en titt i den.
Artig sak og et must for bibliotekarer med oppheng i magi, selvfølgelig! Men jeg synes det ble litt for mye. Av alt, egentlig. Historiske personer, typer monstre og sexavhengige nymfer. Og siden jeg hørte denne på lydbok, må jeg gi litt trekk for oppleseren også.
I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.
Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Boken har ikke den slutten jeg hadde ventet meg og det dro litt ned for meg, men den skapte en kontrast til hvordan historien var fortalt så langt som var uventet og som tilførte boken en «edge». Hele boken er spennende og dypdykket ned i Jos psyke er skremmende og interessant. Men som sagt, den traff meg ikke helt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg er glad i krim og selvfølgelig da mest i god krim og jeg vil plassere disse bøkene der. Jeg synes Larsen har en fin utvikling både i språk og plott gjennom de tre bøkene, noe som også gjør at den siste, Jordtårer, er den beste. Det er fine og noen ganger nesten for spennende spenningskurver i disse tre bøkene. I den første, nesten så du ikke klarte sitte stille på stolen en stund. Med makabre hendelser tvinger Larsen oss til å nesten puste for karakteren.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg er glad i krim og selvfølgelig da mest i god krim og jeg vil plassere disse bøkene der. Jeg synes Larsen har en fin utvikling både i språk og plott gjennom de tre bøkene, noe som også gjør at den siste, Jordtårer, er den beste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er virkelig en fortelling å bli oppslukt av. Tornes skriver fantasy med den norske overtroen som bakteppe. Her er huldra og nøkken og til og med maren. Jeg synes det er utrolig fint at norske forfattere bruker det tradisjonelle og gamle som utgangspunkt for sine moderne romaner. Og Tornes gjør dette både med glans og med godt språk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Christop Marzi har skrevet en bok full av henvisninger til andre bøker og til sanger. I tillegg minner boken meg om Neil Gaimans Stjernestøv. Heaven, hovedpersonen i boken, har en bit av himmelen i seg. Og den biten er det noen som gjerne vil ha.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En mesterlige penn vekker til live en magisk univers og med dyktige tegnere ved sin side blir dette en fantastisk tegneserie!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette var en fin krim. Det var mye som skjedde og mange tråder som måtte følges. Men samtidig var dette en lett krim med lett språk og korte beskrivelser. Jeg likte den virkelig godt og har tenkt å lese mer av Bottolvs.
Hele min omtale finner du på bloggen min
Dette er en meget spennende bok. Det at den er en thriller og ikke en krim tilsier som regel at flere dør, og det gjør de her. Det tilsier også at noen er slemme og at de vil ta de snille, og det stemmer også. Jeg leste denne på sengen og den var i noen grad litt for spennende til at jeg kunne sovne. Så det ble ett par sene kvelder. Det er et godt tegn for boken, for det er bare de som virkelig treffer meg som kan få meg til å lese utover de sene nattetimene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Lenth har klart å kombinere krim og humor på en måte jeg ikke har sett før. Det gjør boken mesterlig. Samtidig som den, siden den inneholder så mye humor, ikke egentlig er en krim. (Men det er en som dør, og forbrytelser som må løses).
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hybrid er en bok full med bilder av umulige dyr. De har tatt to dyr og laget et bilde av de to. Så du finner ape-nakenhund på forsiden. Der er også kanin-ekorn, ederkopp-ugle, kanin-hane osv. Innimellom står det noen små dikt om dyrene. Min favoritt er sjiraff-høne pga diktet som i grunnen er så ufattelig trist:
Alt hva hun lengter slik etter
hver dag på den hete savannen.
Det var å få stryke et ufødt,
men ønsket barn over pannen.
Hver morgen var håpet det samme,
hun ønsket at barnet fikk leve.
At ulykken unnlot å ramme,
det var visst for mye å kreve.
Hvert barnehåp knustes i fallet,
hun hadde for lange ben.
hør lyden av eggeskallet,
når drømmene falt mot sten.
How The Marquis got his Coat Back av Neil Gaiman er en novelle han har skrevet fra universet til boken Neverwhere. Siden Neverwhere er min absolutte Gaiman favoritt, måtte jeg bestille denne fra England da den kom ut. Handlingen er enkel; En ung gutt har en jakke. Den blir stjålet og han vil ha den tilbake. Men denne unge gutten er Marquis the Carabas (selvvalgt tittel) og det gjør ham istand til å løse de utroligste floker. En koselig liten novelle som passer best etter du har lest Neverwhere.
Boltons krimbøker er virkelig bra. De er utrolig spennende, har flere spenningstopper og får deg til å bla om fort for å finne ut hva som skjer nå, og hvordan det vil gå med Tora. Bolton har et lett og ledig språk. Det eneste som trekker ned var at det nesten var umulig å forstå statistikken over hvem som dør når. Men det er ikke så viktig, når du istedenfor kan følge Toras reaksjon på det hun leser.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger