Bokelskere.no

Jommen du - det var egentlig bare de aller siste to linjene som "forstyrret" leseopplevelsen litt, omtalen som sådan synes jeg ikke trengte noen spoiler, altså! Det er bare det at jeg helst ville sluppet å vite noe om det som inntreffer helt mot slutten - jeg liker å sveve i uvisse om akkurat slike dramatiske vendinger så lenge forfatteren vil... (Det blir litt som med julegrøten og mandelen: det er ikke så spennende å spise julegrøt dersom du har sett hvilken tallerken kokka la mandelen i og dermed vet på forhånd hvem som får marsipangrisen... ;-P)

Det var vel egentlig ganske forutsigbart at jeg ville like boken, når jeg så innleggene deres i Hedvigs tråd skjønte jeg at den måtte få en sjanse. Jeg er egentlig mest overrasket over å ha lest hele to lydbøker denne pinsen! Du kan godt hviske "hva sa jeg" nå.... :-D

Nå har jeg både lest min første lydbok-roman til ende, og min første Amalie Skram-roman! Begge deler en suksess - Eilif Armand var oppleser på lydboken som ligger til gratis gjennomhøring på http://www.ordflyt.no, og det passet veldig godt med hans bergenske røst til denne teksten. Det var på høy tid at jeg ga meg i kast med Hellemyrsfolket - æren for dét tilfaller ene og alene fellesskapet på bokelskere.no, dels tråden om Amalie Skram, dels tråden om ordflyt.no.

Jeg er så enig med deg i at Sjur Gabriels farskjærlighet overfor Vesle-Gabriel er alldeles betagende beskrevet, Rose-Marie! Hadde jeg bare ikke kommet over anmeldelsen din før jeg var ferdig med boken - jeg skulle ønske jeg ikke hadde visst på forhånd hvordan det ville ende... ;-) Ellers takk til deg og de andre i Skram-tråden for å ha motivert meg til å lese Skram nå - og for at du har talt så varmt om lydbøker. Jeg er på glid nå - du (og andre) har nok rett i at mye er gjort om man bare finner en oppleser man liker å lytte til.

Jeg er nærmest flasket opp på hans børnerim, fikk min første utgave i dåpsgave og elsket den i stykker, så jeg måtte få en ny. Du liker Halfdan Rasmussen du også, da, Lillevi, og kan være med på anbefalingen?

Enig - språk (les: kommunikasjon) dreier seg nesten vel så mye om å hive seg utpå med dødsforakt, og håpe at den andre er like interessert i å kommunisere (og besitter solide doser humoristisk sans...)!

Visstnok så har det blitt slik at i Spania og Portugal at der er det de rike russerne som tiltrekker seg oppmerksomheten i strømmen av turister - vel, her baserer jeg meg visst kun på ryktebørsen. Men jeg er usikker på hvor lett det er å loppe rike russere på ferie?

Jeg vet ikke helt hva "høye trinn" betyr, men tipper at det er heltones-hopp i en skala, og at "lave trinn" blir halvtone-hopp? Høyt trinn = f.eks. fra a til h, lavt trinn f.eks. fra a til b? Jeg kan hakke meg gjennom et noteark med g-nøkkel, så jeg tenker at det er spørsmål om hvor mange kryss og b-er som skal på plass på notelinjen, som avgjør om du som (åpenbart) musikkviter vil kategorisere noe som f.eks. frygisk eller eolisk?

Det du skriver om likhet mellom middelaldersk kirkemusikk og i alle fall gamle europeiske folketoner henger jeg med på - selv som amatør hører man jo slektskapet i hvert fall i endel av dette stoffet. Akkurat som det åpenbart er slektskap mellom flamenco og arabisk musikk. Men modalitet er et begrep som blir litt abstrakt for meg igjen - javisst har jeg hørt det, men hva betyr det egentlig?

Glimrende! Elsker sånn nerding - musikkteori kan jeg uhyre lite om, men jeg suger til meg dine opplysninger. "Dorisk" har jeg hørt brukt om gammel kirkemusikk, uten at jeg egentlig vet hva som menes med det - men ellers så forbinder jeg det ordet bare med søyler. Da jeg tok kunsthistorie laget jeg meg en regel: alderen på doriske, joniske og korintiske søyler følger alfabetet: doriske eldst, korintiske yngst. Ville derfor tippe at doriske melodier er eldre enn joniske, men jeg kan være helt på bærtur? Det er vel snakk om historiske epoker, oppkalt etter ulike folkeslag?

Mmm - det er ganske skrekkelig med forfattere som liksom skal skrive så "følsomt" og "inderlig", uten å beherske virkemidlene skikkelig; det ender gjerne som føleri i stedet for å bli følsomt. Klissete, som du sier. Eller veldig, veldig svulstig. Kommer heldigvis ikke på noen konkrete eksempler på dét nå... Det rimer forresten at du også liker Skomsvold - vi deler jo begeistringen over David Sedaris, husker jeg, og han er jo også en fest å lese rent språklig også!

Jeg oppdaget i dag at Constance Ring er en av lydbøkene som ligger ute i sin helhet - gratis - på http://www.ordflyt.no/. Oppleser er Brit Bergan, som jeg ikke kjenner til. Jeg er ikke den store lydbok-leseren, men lurer på om jeg skal teste ut denne.

Tja... i og med at jeg heller ikke kan gresk, så.... :-D

Du kan lete etter en landsmann av ham: Halfdan Rasmussen! Jeg har vokst opp med hans Børnerim (som kan sammenlignes med André Bjerkes Morovers), og i voksen alder har jeg funnet ut at han også skrev fantastiske vers for voksne. Du kan for eksempel forsøke å få tak i samlingen Tosserier i udvalg - der får du et rikholdig utvalg, kan nesten ikke tro annet enn at du vil like det du finner der!

Her har du en annen samling, som for øvrig også inneholder både "Tosserier..." og "Børnerim": Halfdans Digte, jeg kjøpte min på Norli i Universitetsgaten, men det var i 2005... I den finner du både "skjemt og alvor" - et eksempel:

Noget om årsagssammenhæng

"Nu lider dagen..."

sang min nabos kone

og holdt det høje C

et helt kvarter.

Så råbte manden

i en vranten tone:

Hold mund, så lider dagen

ikke mer!

Og for å avslutte med et vers fra et meget lengre digt:

Jeg skriver sjove digte.

Jeg skriver osse triste.

De første læser andre folk.

Selv læser jeg de siste.

Hehe... jeg visste faktisk dét, skjønner du... ;-P

Tja... at det går an å bli lei av sjokolade for en stund, dersom du spiser bare sjokolade og ikke noe annet til alle måltider og mellommåltider over lengre tid?

Fint at du supplerer med stoff for russisk-kyndige - dem befinner definitivt ikke jeg meg blant. Det kyrilliske alfabetet er gresk for meg.... ;-P

Jeg har fått med meg at jeg i alle fall traff når det gjaldt Potok (Å, han er så bra!!! ;-) ), så jeg får bare krysse fingrene for at jeg fortsetter å seile i medvind som din personlige bokpusher.... Eller, egentlig så blir jeg litt blek ved tanken på det ansvaret jeg plutselig føler at du legger på mine skuldre her, Strindin! (Og jeg er ikke akkurat gyldent sommerbrun fra før, jeg sitter jo bare inne med nesen i en bok ;-P) Men du får avlegge rapport om hva du synes, da vet du - jeg tror absolutt vi har sansen for endel av de samme bøkene, jeg har jo snust litt i dine hyller, og sett hva du har skrevet i ulike tråder....

Vel - jeg ble vel egentlig "outet" som nerd av andre her inne før jeg stod opp og forsvarte posisjonen selv. Men egentlig er det mest slik at ting først blir interessante for meg når jeg begynner å få knagger å hekte det jeg leser i DQ på - jeg har vært så på linje med deg (og andre) når du har verbalt himlet med øynene over DQ og undret deg litt over at du fortsetter å lese. Jeg hadde høyst sannsynlig mistet interessen for lenge siden om jeg skulle takle DQ alene - men nå synes jeg vi heier hverandre fremover gjennom disse trådene. Det veksler veldig hvor morsom jeg synes teksten er - men faktisk bidro disse to filmene (som jeg har sett under halvannen av foreløpig) til at jeg synes skikkelsene blir mer levende, og dermed morsommere å følge.

Er ikke så steinfokusert som du tror, Ann Christin - men jeg skjønner vel at det kan virke slik. Tusen takk skal du ha for din hyggelige tilbakemelding, jeg er veldig glad for å høre at andre synes det er nyttig med det jeg finner av opplysninger underveis. Jeg håper du ser at det bare er synsinger og betraktninger som er genuint mine i DQ-sammenheng - kunnskapene spar jeg jo opp langs veien nå mens vi leser, og de er nye for meg også!

:-D Du sier noe - p.t. sitter jeg med pc'en på fanget, håndarbeid mellom hendene, prøvelytter lydbøker på pc'en (ref. ordflyt.no-tipset fra annen tråd), og har stabler av bøker på alle kanter. Leser egentlig primært Sofi Oksanen-roman og Charles Lamb-essays akkurat nå, ved siden av DQ ble litt overveldet av å finne Amadis-teksten på nett, faktisk, hadde på en måte avfunnet meg med at den ikke var innen rekkevidde...

Jeg har faktisk gjort noen spede forsøk på å lete opp Amadis av Gaul - spurt i et antikvariat for en måned siden, googlet litt for noen uker siden - fant en litt håpløs youtube-video fra Bibliotheca Nacional de España om en svær Amadis-utstilling de hadde i 2008 - utstillingen var nok flott, men de har filmet seg gjennom utstillingen og lagt den ut (og den filmen er lang!) bare med (forsåvidt fin) musikk til - de kunne gjort det så meget mer lærerikt enn det de fikk til!

Men i dag fikk googlingen bedre resultater: se her, en omfangsrik Amadis of Gaul-blogg med omfattende info om verket, og gjennomgang av hele boken på engelsk. Lenken her går til kapitteloversikten i Amadis de Gaula - klikk på headingen for å komme til nyeste innlegg på bloggen. Bare disse kapittel-overskriftene gir jo både en idé om innholdet, og et sammenligningsgrunnlag for oss som leser og diskuterer DQ nå.

Og her fant jeg en annen versjon: nettutgave på engelsk av Amadis de Gaula - også verdt å titte på, noe jeg ikke har rukket å gjøre ennå...

Men i alle fall: plutselig har vi Amadis nærmere rekkevidde, det lønner seg visst å ikke gi seg! :-P

For meg har "godt språk" i litteraturen i grunnen ikke særlig mye å gjøre med korrekte stavemåter og rett grammatikk. Misforstå ikke, jeg er uhyre pirkete når det gjelder slikt, komplett nerd, men jeg ser det egentlig som en selvfølge at rettskriving, grammatikk o.s.v skal være i orden mellom to stive permer. Det at det i virkeligheten skorter også på slikt, er imidlertid et annet problem enn det jeg vil feste merkelappen "dårlig språk" til når jeg skal bedømme en bok. Jeg sikter til forfatterens evne til å skape levende bilder med ordene sine når jeg vurderer om språket er godt eller dårlig - er teksten platt, full av klisjeer, uinspirert og/eller uinspirerende, ja da stempler jeg den med "dårlig språk!". Motsvarende jubler jeg over "godt språk" når en forfatter har en unik uttrykksmåte - mitt ferskeste eksempel er Kjersti Annesdatter SkomsvoldsJo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Andre eksempler jeg kan gi? - jo, for eksempel de fem favorittene jeg navngir i bais nyåpnede tråd.

Skjønnlitteratur? (Bare fem?) Vel, på sparket, eldste favoritt først:

1. Chaim Potok: My name is Asher Lev
2. Martin Andersen Nexø: Ditte Menneskebarn
3. Betty Smith: A Tree Grows in Brooklyn
4. Halldór Kiljan Laxness: Brekkukotkrønike
5. Johan Bojer: Den siste viking