Bokelskere.no

Skjønner godt at dét var rene julekvelden, ja! :-)

Der sa du noe: nå husker jeg at jeg fikk den første "Sølvmånen"-boken i gave fra noen fjerne slektninger tidlig i tenårene, og da jeg hadde lest den, gjemte jeg den unna slik at ingen voksne skulle finne den - den var nemlig ganske erotisk til ungdomsbok å være, syntes jeg, så det var kjempeflaut å tenke seg at noen voksne skulle begynne å bla i den og se hva jeg hadde lest! Detaljene husker jeg dog ikke lenger, så jeg aner ikke om jeg hadde grunn til å bli så flau som jeg gjorde den gang...

Og ikke å forglemme GGB: Gyldendals Gode Barnebøker! De var fargekodede også, de seriene: GGG: rød rygg, GGP: blå rygg, GGG: grønn rygg. Når jeg tenker etter, var Gyldendal i det minste ikke så stereotype i tankegangen at de regnet rød som "jentefarge" og blå som "guttefarge"! (Men mistenker at forklaringen er så enkel som at guttebok-serien antagelig ble lansert først, og fikk rød rygg lenge før pikebok-serien var påtenkt...)

Snublet over tittelen på en Ringenes Herre-parodi akkurat nå, så jeg tilføyer den:

Henry N. Beard og Douglas. C. Kenney: Bored of the Rings; også utgitt på norsk som Ringenes dårskap.

Ellers kjøpte jeg for en del år siden en Harry Potter-parodi (som jeg egentlig aldri fikk lest...): Barry Trotter and the Shameless Parody.

... Og dermed fikk jeg dét innfall å søke etter "parody" i bok-søk-feltet her på bokelskere.no - jeg fikk 16 treff på "parody", værsågod! :-D

Ja, jeg har underveis i DQ-lesningen følt et stadig sterkere savn etter å skjønne hva Cervantes driver ap med... Fant omsider noen nettsider om Amadis de Gaula for noen dager siden, har som mål å se nærmere på dem, men her er i alle fall lenkene:

1. Amadis of Gaul - teksten i engelsk oversettelse

2. Amadis of Gaul - en blogg med en annen engelsk oversettelse, pluss div. tilleggsinfo.

Har du lest Amadis (evt. utdrag) du, Jenni? Oppgaven din høres i alle fall interessant ut! (Og du har nok rett m.h.t. hyrderomanene også, jeg tror det stod noe om det i en av DQ-versjonene jeg leser (altså i forordet) - jeg har null peiling på dette, men om du har noe info om hyrde-motivet/-parodien(e) i DQ, så vil det være alldeles supert om du forteller om det i en DQ-tråd nær deg...!!!)

Aftenposten gjengir i dag 15. juni 2011 den britiske avisen The Guardians liste over verdens 100 beste sakprosabøker. Listen er gruppert i ulike kategorier: kunst, biografier, kultur, miljø(vern), historie, journalistikk, litteraturvitenskap, matematikk, erindringslitteratur, psykologi, musikk, filosofi, politikk, religion, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og reisebeskrivelser - et bredt spekter, med andre ord! For min del har jeg lest et par av bøkene, har noen til "på lager", hørt om enda noen fler - og en god del av bøkene har jeg ingen assosiasjoner til i det hele tatt. Lyst til å sjekke hvilke bøker du kjenner igjen? Her er listen gjengitt på aftenposten.no - derfra kan du også klikke deg videre til "originallisten" på www.guardian.co.uk.

Jeg er totalt forvirret når det gjelder grammatiske begreper - først endret de terminologien på barneskolen (og muligens også senere i min skoletid? Der kan du se hvor forvirret jeg er, jeg husker ikke dét heller), og så måtte jeg forholde meg til nye begreper for hvert nye språk jeg er borti. Men "predikat" var selve verbet da jeg gikk i barneskolen, dét er jeg rimelig sikker på. Predikativ fantes imidlertid også på et eller annet stadium... nei, la oss stoppe. Jeg er med på mange ville sidespor, men jeg setter ned foten for en grammatikalsk road trip! :-D

Que no hay otra persona que el cura entre los dos puntos finales allí - næ, spansken min er for rusten: jeg for min del leser den spanske setningen slik at det bare finnes ett subjekt i den setningen, nemlig sognepresten. Så forutsatt at Cervantes ikke var ute å kjøre når det gjaldt setningsoppbygning og konkordans mellom subjekt og predikat (ja, det heter vel verbal nå - eller heter det predikat igjen?), så tilhører nattluen sognepresten og ingen andre. (Min bestefar, født 1878, brukte også nattlue, har jeg latt meg fortelle - eller kanskje jeg husker feil, i alle fall brukte han nattskjorte hele sitt liv!)

Til Worren: her må du ha vært litt for rask på labben, gutt! Håper det dreier seg om et engangstilfelle....

Til guiritana: takk for oppklaringen av mysteriet! Igjen er nattesøvnen sikret...

Nå måtte jeg bare sjekke Kjær/Grøndahl også:

Sognepresten vilde ikke la sig pynte paa haaret, men satte paa hodet en liten, vatteret linnetshue som han brukte om natten naar han sov og bandt om panden et sort silketørklæ, og av et andet tørklæ laget han et slør hvormed han helt dækket sit skjeg og ansigt; (---) (Kjær og Grøndahl, s. 236)

Har ikke sjekket den spanske teksten (men den ligger på nett et sted, den også) - men nå er stillingen 2-1 i favør av at presten var for forfengelig til å sette på seg en damelue...

Jeg skjønner godt at Hellemyrsfolket fikk en ekstra dimensjon for deg som innflyttet bergenser! Din ros av de bøkene var blant dem som sporet meg til å ta en runde Skram nå, forresten, og jeg ble ikke skuffet, som du har skjønt! Skal gå videre og få lest (lyttet til) de andre også.

Jeg er veldig glad i Kielland, og jeg kan gjerne tenke meg at Armand leser ham også bra. (Men burde det ikke egentlig vært en stavangersk oppleser der? Nåvel - jeg er jo ikke stavangersk jeg heller, så jeg får uansett ikke "rett" uttale på Kielland når jeg leser ham selv...) :-D

Jeg leser gjerne de bøkene om igjen, jeg! Kjenner alle de bøkene du nevner, bortsatt fra Fortællingene til Barbra Ring. Babbens Dagbok oppdaget jeg riktignok først i fjor - jeg elsker fortsatt gamle barnebøker, også dem jeg ikke vokste opp med selv! Og Bamse Bums og Skrutten vekker gode minner fra min barndom også. Vi hadde to bøker: "Bamse Bums og Skrutten" og "Bamse Bums rømmer". Koselige bøker - serien med små, gule bøkene med rød rygg fra Damms forlag (ja, Pippi-bøkene kom også i den serien, i det hele tatt lurer jeg på om ikke veldig mange av bøkene i den serien var hentet inn fra Sverige?) gjør meg i det hele tatt skrekkelig nostalgisk... :-D

Kremt - vel, Don Quijote er jo en eneste stor parodi på sjangeren ridderromanser, som vel de færreste av oss har noe særlig forhold til i dag, men som var uhyre populære i middelalderen. Av de mest kjente ridderromansene, som også navngis adskillige ganger i Don Quijote, er Amadís de Gaula. (Ja, jeg vet jo at du er med på samlesingen av DQ, Hedvig, så detaljene her gjengir jeg av hensyn til de som ikke leser DQ...) Jeg har under lesingen av DQ oppdaget at det spanske nasjonalbiblioteket hadde en svær utstilling i 2005 i forbindelse med 400-årsjubileet for førsteutgaven av DQ - men det ser ut til at de hadde en like stor utstilling i 2008 for å markere 500-årsjubileet for en spansk utgivelse av Amadis de Gaula. Antar dét gir oss en pekepinn om at det der om at populære bøker nærmest skriker etter å bli parodiert, var et faktum alt på begynnelsen av 1600-tallet....

Så bra. Velbekomme. :-)

Ville ikke bli forundret om du overrasket deg selv med å forstå ganske mye av de spanske undertitlene, om du trekker veksler på de øvrige ikke-slaviske språkene du kan og samtidig har de russiske replikkene på øret. Spansk er lettere å oppfatte skriftlig enn muntlig - særlig folk fra Spania (i motsetning til f.eks. Mexico) snakker svimlende fort, og da kan det bli verre å henge med i svingene. Skriftlig kan du kjenne igjen mye fra andre vestlige språk.

"Falbelader", ja - merkelig (og morsomt!) ord, aldri hørt det før, jeg heller, og sant å si så glemte jeg å slå det opp også. Flott at du gjorde det, Bjørg, takk skal du ha!

I Wordsworth Classics-utgaven står det forresten bare "a cloth gown, trimmed with borders of black velvet" - mye kjedeligere da, gitt!

MEN nå som jeg slo opp i Wordsworth, etter først å ha lest Worren, oppdaget jeg en ubetydelig men likevel ganske oppsiktsvekkende forskjell på de to - det gjelder hva presten ender opp med på hodet:

Presten godtok ikke å få en kyse, men satte på seg en liten plissert lue av lin som vertinnen brukte om natten, og festet den over pannen med et bånd av sort taft, med et annet bånd laget han seg en ansiktsmaske som dekket godt både ansiktet og skjegget. (Worren, s. 225)

The curate would not let her encumber his head with a woman's headgear, but only clapped upon his crown a white quilted cap which he used to wear a-nights, and bound his forehead with one of his garters (= strømpebånd, såvidt jeg husker), that was of black taffety, making himself a kind of muffler and vizard mask with the other (---). (Wordsworth, s. 178.

Ja - så hva hadde egentlig presten på hodet, sin egen eller vertinnens lue? Sånne ting er sterkt medvirkende til at jeg helst vil lese originalteksten om jeg kan (med DQ er jeg prisgitt en oversettelse) - det kan fort være større problemer i en oversettelse, og vanligvis leser man jo ikke flere versjoner samtidig.

Jeg prøver så godt jeg kan å få lagt en lenke fra leseplan-tråden til de ulike bolke-trådene snarest mulig etter opprettelse av nye tråder, slik at man kan søke (i diskusjons-søkefeltet) etter leseplan og få opp samletråden med inngang til alle bolke-diskusjonene. (Tips: når du har fått opp søkeresultatene, så kommer selve DQ-leseplan-tråden opp øverst - klikk på "Antall kommentarer: 84", så får du opp hele den tråden, og kan derfra finne alle bolke-trådene.)

(Stadig like forvirra? Ikkje etter denne episoden av "Forviklingar"!)

Å du, å du - ja, nå ser jeg det, jeg også. Men i det minste så er det meg som er trådstarter denne gangen, så da kan vi vel gi oss selv litt større takhøyde, og si lat fara hen, lat gå! her. Har du forresten sett den russiske DQ-filmen, du? (Jepp, her flekser jeg også den muskelen som trengs for å pense kjapt og elegant tilbake på hovedsporet...)

Har også hørt den beskrivelsen av russiske turister, ja - jeg var i Praha med en russisk-kyndig selskap for en del år siden, og selskapet opplevde akkurat det samme som du beskriver: russere som henvendte seg til henne på gaten for å spørre om veien tok det som en selvfølge at hun behersket russisk. Selskapet freste tilbake: "Hvorfor tror du at jeg kan russisk?" (Jeg skjønte jo ikke noe gangbart språk på de kanter, så jeg bare så dumt på folk uansett.)

Flott med noen titler, jeg har absolutt fått lyst til å lese Nawal el Saadawi nå! Tusen takk!

Taha Husayns bok dukket opp i en brukthandel i vinter, hurra, den ligger og venter på å bli lest! Og Egypteren Sinuhé holder jeg utkikk etter, jeg har faktisk blitt tipset om den allerede. De andre må jeg sjekke ut - tusen takk for tips, Egypt er spennende, og jeg har bare så vidt begynt å skrape i overflaten....