Da er vi ferdige med bok III :)

Don Quijote er igjen i fjellene i Sierra Morena for å utføre botsøvelser for å bevise sin kjærlighet til Dulcines av Toboso, mens Sancho Panza rir på Rocinante for å finne sin herres store kjærlighet for å overbringe henne et brev fra Don Quijote.

Det ble et artig gjennsyn med våre venner barberen og presten. Disse møter SP på sin vei og forteller dem hvor han skal og hva slags ærend han har. Han vil først ikke fortelle noe og ikke svare på hvor DQ er, men når de sier, om du ikke forteller oss hvor han er, vil vi tro det vi alt tror, at du har drept og røvet han, siden du kommer ridende på hesten hans.

De ble forbløffet over alt SP fortalte og skjønte med det hvor sterk galskapen til DQ var siden det også hadde tatt vettet fra SP.

SP møter disse to herrene ved vertshuset hvor han tidligere har vært og har så dårlige minner fra så han vil ikke bli med dem inn for å spise og får derfor maten levert ut til seg.

Presten og barberen er veldig oppsatt på å finne DQ for å bringe han tilbake til landsbyen og kurere han. De klekker ut en plan som fikk meg til å le :) De skal ri inn i fjellene hvor DQ befinner seg, den ene utkledd som omreisende jomfru i nød som trenger hjelp av en ridder. Planen til presten og barberen er morsom og selv om vi ennå ikke har fått lest slutten av den så gleder jeg meg veldig til finne ut om det klarer å lurer DQ.

I denne delen fikk vi også høre hele den ulykkelige kjærlighetshistorien til Cardenio og den var jo virkelig sørgelig.

Leser med et smil om munnen og med latteren sittende veldig løst :)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Viser 52 svar.

Don Quijote fans i Oslo området bes melde seg her: http://www.oslomiddelalderfestival.org/program.html for prinsesseskole, ridderskole, turneringer av ymse slag og fekteoppvisning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vil bare si at neste del begynner bra, og jeg er for første gang engasjert:) Så for dere som holder på å gi opp, ikke gjør det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg er veldig glad for tiltaket med felles lesing av DQ og jobber meg gjennom boken, men med noe blandet begeistring.

Det er mange morsomme episoder og boken er i og for seg underholdende. Jeg skjønner at den må leses satirisk men likevel blir det etter min mening for mye av naive, dumme og godtroende søken etter eventyr, som i stor grad blir preget av for mye gjentakelser.

Min foreløpige evaluering etter denne delen av boken blir dermed som Sancho sier "Og det som ville være best og klokest, etter min vesle forstand, ville være å vende tilbake til landsbyen vår, nå når såtiden er inne og ta seg av eiendommen og slutte å dra fra Cekka til Mekka og fyke høyt og lavt, som man sier".

Men jeg følger med videre og håper på stigende formkurve.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Er i alle fall ajour med lesinga, men har litt dårlig tid til å være med på diskusjoner en tid framover på grunn av andre uforutsette
hendelser / gjøremål.

Skal likevel forsøke å holde leseplanen framover, men selv det kan bli vanskelig ...

Så dette er bare et innlegg først og fremst for å få tråden inn under "Diskusjoner du deltar i".
Hvis man ikke har innlegg i en tråd man er interessert i å følge med på, forsvinner den ganske raskt ut i det store intet. (Det er vel faktisk nok å skrive et komma(,), men det virker jo litt kjipt).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg prøver så godt jeg kan å få lagt en lenke fra leseplan-tråden til de ulike bolke-trådene snarest mulig etter opprettelse av nye tråder, slik at man kan søke (i diskusjons-søkefeltet) etter leseplan og få opp samletråden med inngang til alle bolke-diskusjonene. (Tips: når du har fått opp søkeresultatene, så kommer selve DQ-leseplan-tråden opp øverst - klikk på "Antall kommentarer: 84", så får du opp hele den tråden, og kan derfra finne alle bolke-trådene.)

(Stadig like forvirra? Ikkje etter denne episoden av "Forviklingar"!)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ser ut til å virke godt. Takk for tipset.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så bra. Velbekomme. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Godt at du henger med :)
Det går unna i lesetrådene her så når noe uventet skjer privat så blir en fort hengende etter. For min det har jeg aldri hatt så mye å lese som i de siste ukene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har nettopp kommet hjem fra pinseferie, og her var det sannelig mange interessante oppdateringer på forrige ukes lesebolk! Ikke mye å tilføye her, igrunnen. Jeg blir stadig imponert over hva andre lesere får med seg og hvilke kunnskaper dere kan dele med oss.

Det var fint å få fortsettelsen av Fillefransens historie. Ellers merket jeg meg at presten ble kledd opp i skjørt kantet med falbelader av sort fløyel. Uttrykket falbelader var helt nytt for meg, men fant ut at det betyr kappe på en kjole. Det snakkes stadig også om at de drar så og så mange postmil avgårde, og jeg lurte på hvor langt dette egentlig var. Hvis min googling er pålitelig, så skal dette tilsvare 11,295 kilometer.

Og da er vi altså ferdige med den delen av historien som fortelleren sier er nedskrevet av den arabiske historikeren Cide Hamete Benegeli den tredje, og som startet i Annen del (Worrens utgave).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Falbelader", ja - merkelig (og morsomt!) ord, aldri hørt det før, jeg heller, og sant å si så glemte jeg å slå det opp også. Flott at du gjorde det, Bjørg, takk skal du ha!

I Wordsworth Classics-utgaven står det forresten bare "a cloth gown, trimmed with borders of black velvet" - mye kjedeligere da, gitt!

MEN nå som jeg slo opp i Wordsworth, etter først å ha lest Worren, oppdaget jeg en ubetydelig men likevel ganske oppsiktsvekkende forskjell på de to - det gjelder hva presten ender opp med på hodet:

Presten godtok ikke å få en kyse, men satte på seg en liten plissert lue av lin som vertinnen brukte om natten, og festet den over pannen med et bånd av sort taft, med et annet bånd laget han seg en ansiktsmaske som dekket godt både ansiktet og skjegget. (Worren, s. 225)

The curate would not let her encumber his head with a woman's headgear, but only clapped upon his crown a white quilted cap which he used to wear a-nights, and bound his forehead with one of his garters (= strømpebånd, såvidt jeg husker), that was of black taffety, making himself a kind of muffler and vizard mask with the other (---). (Wordsworth, s. 178.

Ja - så hva hadde egentlig presten på hodet, sin egen eller vertinnens lue? Sånne ting er sterkt medvirkende til at jeg helst vil lese originalteksten om jeg kan (med DQ er jeg prisgitt en oversettelse) - det kan fort være større problemer i en oversettelse, og vanligvis leser man jo ikke flere versjoner samtidig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

På hovudet sette presten på seg "un birretillo de lienzo colchado". Den spansk-danske ordboka mi seier at "birrete" er "hue", "doktorhat" (eg skal til dokter 8.7. og skal sjå etter kva hovuplagg dei har på legesenteret), "dommerhat" (er ikkje orientert om kommande rettssaker) og "se birreta", som er "firkantet kalot, præstekalot" (dei nærmaste katolske kyrkjene er 4-5 mil unna). Ein "birretillo" er ei lita utgåve av birrete/birreta). Kalotten er vattert med av lin eller bomull - det verkar litt som pleonasme på meg å uttrykkje seg slik, men Cervantes var betre i spansk enn eg er.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sannelig ikke godt å si hva som er riktig her hvis ingen leser (og forstår) originalteksten. Hva sier du, KjellG? Kanskje det var vanlig for prester å dra omkring med nattlua si i bagasjen?
Og jeg synes også at "falbelader" høres mye morsommere ut enn den engelske teksten. Får nesten lyst til å gå i klesbutikkene og spørre om de har fått inn noen lekre skjørt med falbelader til sommergarderoben ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

måtte jeg bare sjekke Kjær/Grøndahl også:

Sognepresten vilde ikke la sig pynte paa haaret, men satte paa hodet en liten, vatteret linnetshue som han brukte om natten naar han sov og bandt om panden et sort silketørklæ, og av et andet tørklæ laget han et slør hvormed han helt dækket sit skjeg og ansigt; (---) (Kjær og Grøndahl, s. 236)

Har ikke sjekket den spanske teksten (men den ligger på nett et sted, den også) - men nå er stillingen 2-1 i favør av at presten var for forfengelig til å sette på seg en damelue...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg leser akkurat nå en reiseskildring fra Saudi-Arabia (Tina Thunander: Resa i Sharialand (lenke til anmeldelse i Dagens Nyheter)), og nå slo det meg at det sognepresten gjør, er jo å iføre seg niqab! Ja, Gro hadde jammen rett, hun: "Alt henger sammen med alt!"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ikkje nok med det: Eg lyttar til Don Juans dagbøker, og kva annan litteratur seier kvinnedåraren at han las i ungdommen enn romanen om Adamís de Gaula? Det lyt snart bli eit folkekrav å få dette verket på norsk!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja - Amadís til folket! Nå! (I det minste til et par tre av oss...) Kanskje vi skulle skrape sammen til en liste over bøker med referanser til Amadís - for å virkelig å tydeliggjøre med harde fakta at norske lesere gjennom århundrer - faktisk et halvt årtusen - har blitt snytt for et viktig referanseverk, og at dette må rettes opp aber plötzlich? Skal vi se... foreløpig ser vel listen slik ut:

  1. Don Quijote

  2. Don Juans dagbøker

  3. ehhhh...?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gikk på nettet: "No consintió el cura que le tocasen, sino púsose en la cabeza un birretillo de lienzo colchado que llevaba para dormir de noche, y ciñóse por la frente una liga de tafetán negro, y con otra liga hizo un antifaz, con que se cubrió muy bien las barbas y el rostro"

que llevaba para dormir = som han/hun brukte når han/hun sov. Subjektet er utelatt i setninga - dvs da er det vel underforstått at det er hans egen???

Que dicen los otros que hablan castellano aquí??

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Que no hay otra persona que el cura entre los dos puntos finales allí - næ, spansken min er for rusten: jeg for min del leser den spanske setningen slik at det bare finnes ett subjekt i den setningen, nemlig sognepresten. Så forutsatt at Cervantes ikke var ute å kjøre når det gjaldt setningsoppbygning og konkordans mellom subjekt og predikat (ja, det heter vel verbal nå - eller heter det predikat igjen?), så tilhører nattluen sognepresten og ingen andre. (Min bestefar, født 1878, brukte også nattlue, har jeg latt meg fortelle - eller kanskje jeg husker feil, i alle fall brukte han nattskjorte hele sitt liv!)

Til Worren: her må du ha vært litt for rask på labben, gutt! Håper det dreier seg om et engangstilfelle....

Til guiritana: takk for oppklaringen av mysteriet! Igjen er nattesøvnen sikret...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:)

Tror ikke jeg gidder å mistro Worren hele veien videre! Satser på engangstilfellet. Verbal eller predikat... tja... Distinksjonen ligger langt tilbake for min del. Innbilder meg at predikat var hele resten av setningen etter subjektet, mens verbalet bare er selve verbet...??? Veldig lenge siden jeg tenkte på slikt...

Du får ta på deg en birretillo, bare pass på hvem sin det er ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er totalt forvirret når det gjelder grammatiske begreper - først endret de terminologien på barneskolen (og muligens også senere i min skoletid? Der kan du se hvor forvirret jeg er, jeg husker ikke dét heller), og så måtte jeg forholde meg til nye begreper for hvert nye språk jeg er borti. Men "predikat" var selve verbet da jeg gikk i barneskolen, dét er jeg rimelig sikker på. Predikativ fantes imidlertid også på et eller annet stadium... nei, la oss stoppe. Jeg er med på mange ville sidespor, men jeg setter ned foten for en grammatikalsk road trip! :-D

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Los demás decimos que sí - será el birretillo del cura.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Med majestetisk flertall ;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg stusset litt over det du skrev

I denne delen fikk vi også høre hele den ulykkelige kjærlighetshistorien til Cardenio og den var jo virkelig sørgelig

for i min utgave( Worren) blir ikke dette avslørt før i kapittelet etter, XXVII. Jeg har ikke fått lest det enda, men ser at det står noe om Cardenio der jeg skal til å lese.

Synes Sancho Panza veldig lett svikter sin herres tillit, og hva i all verden er det presten og barbereren vil oppnå med det de holder på med? Tror det er mitt største problem med denne boka, jeg forstår ikke motivene til de forskjellige karakterene. Det virker som om forfatteren bare leker. Mye er forutsigbart spesielt SP og Don Quijotes handlinger, mens andre ting er totalt uforutsigbart som presten og barbereren som kler seg ut og skal lokke DQ ut fra hans gjemmested og DQ's reaksjon på galleifangene.

Er imponert over alle dere som setter dere så godt inn i dette, med tilleggslitteratur i bøtter og spann, bakgrunn for hva, hvordan hvorfor og når. Takk skal dere ha alle sammen for at dere er villig til å dele deres kunnskap med meg og alle andre:)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tror det er noe galt med nummereringen her... Worren XXVI-XXVII, skal det være, ellers blir det jo bare ett kapittel. Det er jo to kapittel i andre utgaver. Det sto at vi skulle være ferdig med del 3 nå, og da stemmer det. Slik tolket jeg det, og fikk med meg en prest som kledde på seg kjole, men kom på at det kanskje ikke sømmet seg for prester. - Selv om prester til alle tider har hatt prestekjoler ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det leste jeg også, og historien til Cardenio og Lucsinda avsluttes i Del 3, kapittel XXVII. men det leste ikke jeg før i dag. Nå begynner del 4 kapittel XXVIII. Tror det var noe misforståelser der. Som det skrives så mystisk (haha)

Her endte Cardanio sin lange tale om sin ulykkelige kjærlighetshistorie, og da presten gjorde seg klar til å si ham noen trøstende ord, ble han avbrutt av en røst som med klagende toner lot dem høre det som fortelles i fjerde del av denne beretningen, for på dette punkt avsluttes den vise og kloke historiker Cide Hamete Benengeli den tredje.

Og da falt jeg av igjen. Hvem er dette, og hvorfor avsluttes del 3 ved å nevne Cide Hamete Benengeli? Visstnok en fiktiv maurisk forfatter diktet opp av Cervantes som står bak kronikkene om Don Quijote (i følge Wikipedia)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kom litt senere på banen i dag, da det meste av dagen har blitt tilbrakt på Stokkøya. Tror SP ville ha satt pris på å få herredømme der ute. Deilig å komme hjem og se hva dere andre har fått ut av ukas bolk.

Lammesteken på Stokkøya lages av lokal villsau, og DQ ville nok ha imøtegått flokken med løftet sverd.

Ukas leseøkt handler knapt om DQ, han ble forlatt med buksa nede, og går rundt og risser inn bedrøvelige dikt om sin skjønne jomfru. Fortellermåten til Cervantes er fornøyelig. Eller er det kanskje Cide Hamete Benengeli som forteller??

"Det er da like bra å la ham sitte der innhyllet i sine sukk og sine vers, for å fortelle det som skjedde med Sancho Panza på hans sendeferd"

Flere steder tenkte jeg på den samtidige Shakespeare (Julie/Luscinda og dolken, og forkledningskomedier), så jeg er lykkelig over å komme hjem til mennesker som kan opplyse meg litt, og stadfeste at jeg ikke er helt på vidda.

På Stokkøya var vi inne i ei hule som i følge et infoskilt var der allerede før den siste istida. Cardenio bodde i en hule, trodde jeg - inntil jeg leste ordet korkek en gang til: kor-kek (hva i all verden er det??) eller kork-ek. Han bodde altså i noe som lignet et Pippi-tre.

Cervantes får volum på dette verket sitt gjennom å flette inn stadig nye historier inne i historien. Leseren blir lokket til å lese videre gjennom at det stadig vekk blir fortalt halve historier. Del 3 ender før forkledningsplanen er gjennomført - så her er det bare å henge på videre.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kork-ek - sånne trær med tykk bark som man lager bl.a. flaskekorker (flaske-korker) av, vet du! Wikipedia om eketrær - scroll ned, så ser du under overskriften Arter (eksempler) fire ulike eikeslag - deriblant korkeik (ja, jeg fant ut at korkeik også har en egen artikkel på wp...)

:-D

Tydelig at Stokkøya-turen var vellykket, forresten! Vi gleder oss sammen til gjennomføringen av prestens og barbererens forkledningsnummer...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det finnes jammen mange artige områder å være nerd på ;)

Landskapet på Stokkøya kan ligne litt på innlands-Spania, så det var nærliggende å tenke litt på våre ukuelige venner DQ og SP. Mine turkamerater hadde alle gitt opp boka for flere år siden, så jeg prøvde å oppdatere dem på noe av det jeg har lært de siste ukene.

Vi kom til at DQs pågangsmot kan reflektere den kampen vi alle fører i løpet av livet. De fleste reiser seg etter å ha blitt slått ned. Det forklarer fortsatt ikke hvorfor han går til kamp mot innbildte fiender for å redde folk som egentlig ikke er i nød. Jeg håper at videre lesing kan oppklare noe av dette.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Av en eller annen grunn er eik det eneste treet jeg kan navnet på på spansk (roble) - og jeg vet at jeg lærte det på et-eller-annet spanskkurs i Sør-Spania, i forbindelse med en tekst vi leste, og deretter støtte på ordet såpass mange ganger at det festet seg i hjernebarken (sic!). Utleder av dét syltynne bevismaterialet at eketreet er et betydningsfullt tre på den iberiske halvøy - og da jeg var i Lisboa i forfjor, fikk jeg befestet inntrykket ved daglig passasje forbi et utstillingsvindu der det var utstilt trendy eksempler på diverse bruk av kork-materialet - sågar en hel hvilestol, som var ganske fascinerende. Nok nerding for i kveld? ;-P

Det med det ukuelige pågangsmotet til DQ, ja - man jo nesten beundre det, uansett hvor mange ulykker det fører ham (og andre) opp i?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg synes denne delen lignet mye på starten av boken - ja, det er en smule underholdene, men ikke overveldene. Presten og barberen som prøver å fremstå som smarte klekker ut en plan nesten DQ verdig, og SP blir en vingle-Petter som både skal beskytte DQ, men også hjelpe presten og barbereren. Jeg likte godt at vi fikk høre slutten på historien til Fillefransen da. :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja historien til Fillefransen likte jeg også :)
Syntes det var morsomt å lese om presten som kledde seg ut med skjørt og stramtsittende liv av grønn fløyel, men når vertshuskonen kom med kyse protesterte han hehe
Selv SP måtte le når han så utkledningen :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, vi er ferdige med bok III, "tercera parte". Vi er framleis i Sierra Morena, fjellkjeda nord i Andalucía (“reiseruta” til DQ, "la ruta de Don Quijote", er eit kjent omgrep i Spania). Før eg skriv om dagens bolk, vil eg berre skyte inn at brevet frå “el audacísimo caballero” (den aller dristigaste riddaren) Don Quijote til Dulcinea i førre leseøkt er ein parodi på eit tilsvarande brev i den romanen som vi no har fått fleire referansar til, Amadis de Gaula, nærmare bestemt bind II, seier redaktøren av utgåva mi, Luis Andrés Murillo. Resten av innlegget mitt, bortsett frå eit par opplysningar, har eg henta frå “min eigen hjerne”, som enkelte elevar skriv når dei skal føre opp kjelder (ja, eg arbeider som lærar, men eg er det ikkje). Namnet Dulcinea har vi kanskje heller ikkje kommentert: adjektivet dulce på spansk tyder “søt” og “yndig” – “sukkertøy” heiter forresten dulces (og det å vere på galeien, guiritana, har så absolutt med galei å gjere; eg meiner å ha lese at denne spesielle bruken av namnet på skipet fyrst vart brukt av Molière, men eg veite ikkje kvar).

For meg er det heilt greitt at denne forteljinga appellerer til lesarane på ulike måtar; interessante for meg denne gongen er kva innblikk kapitla gir i det spanske samfunnet ved inngangen til ei ny tid. No ja, døra stod berre så vidt på gløtt ganske lenge – det var føydale produksjonsforhold som Franco og størstedelen av kyrkja ville forsvare så seint som i 1936. Men dette er – nesten – bokstavleg talt ei anna historie.

Don Quijote er ein hidalgo, ein lågadelsmann, nedst i hierarkiet i eit lagdelt samfunn. Her er keisaren på toppen, men det kan vere så som så med den intellektuelle ballasten hans; å vere keisar passar best for den som er “más valiente que estudiante” – det rimar på spansk dette, å vere meir tapper enn lærd”. Så får utsegna større slagkraft. I grunnen er rollene fastlagde; soknepresten prøver å kle seg ut “en habito de doncella andante”, som ei reisande dame. Han låner både kjole og slør (“una saya y unas tocas”), skulle ha likt å sjå han, men han finn til slutt ut at dette vil bli å gå ut av den fastsette rolla. Forteljaren viser til “tiempo del rey Bamba” (denne Wamba, som vi helst seier, var ein gotisk konge i Spania som har fått namnet sitt med i eit fast uttrykk) – “frå Arilds tid”, ville vel vi – feilaktig (for vi snakkar ikkje om nokon Arild, men vi har mistolka eit norrønt uttrykk - ár alda) - ha sagt.

Nok om det, i denne omgangen. Poenget er den faste strukturen som så vidt har begynt å rakne (Mønsteret rakner er vel den norske tittelen på Chinua Achebes roman Things Fall Apart, som eg skulle ha likt å lese). For meg blir den viktigaste funksjonen til Dorotea at ho listar opp føydalsamfunnet for oss: På toppen i lokalsamfunnet er ein duque, ein hertug, av det som i Spania blir kalla grandes; etter det ordboka mi seier om uttrykket grande de España, er “persona que tiene el grado máximo de la nobleza española”, altså ein person som har den øvste graden i den spanske adelen. Foreldra hennes es vasallos under denne hertugen, “humildes en linaje”, - “labradores, gente llana”, av fattig bondeætt, altså. Gammaltruande – eit uttrykk som eg tidlegare berre kjente frå russiskortodoks kyrkjehistorie, er dei òg, cristianos viejos ranciosos, som i Spania, seier kjelda mi, heldt blodet “reint” (huff!) hos bondeklassa, som altså, på same måten som adelen, ikkje hadde blanda seg med jødar og arabarar. Blant hidalgoane, derimot, kunne det vere mange etterkommarar av cristianos nuevos, “nykristne”, som var jødiske konvertittar. Til orientering: Då det katolske kongeparet Fernando og Isabela i 1492 hadde vunne over den siste arabiske kongen på den iberiske halvøya, var det – bokstavleg talt – over eller ut for jødar og arabarar. Åndsfridom og toleranse var altså ikkje noko kjenneteikn på tilstanden i landet som Don Quijote og Sancho Panza reiste rundt i (det Franco fyrst og fremst gjekk til kamp mot, var jordreformene til dei folkevalde regjeringane i fyrste halvdelen av 1930-åra).

Dette – eksemplifisert gjennom historia til Dorotea – er det samfunnet som kong Lear hos Shakespeare ikkje vil føre vidare. Don Quijote, ja – han er der enno; han lurer på kva for ein av dei to riddarromanheltane Amadís og Roldáhan vil etterlikne. På ny er prosjektet klart: Han vil “resucitar y volver al mundo la ya perdida y casi muerta orden de la andante caballería”, få liv i og rette opp att ordenen til den vandrande riddarskapen, ein orden som alt var tapt og nesten daud. Ja, som alt – ya på spansk – var tapt. Spansk litteratur er – eg har kanskje sagt det før – full av reaksjonar på at noko er i ferd med å gå tapt – det er ei Welt von gestern (Stefan Zweig) dei lengtar til, slik vi ser denne verda gå til grunne i William Shakespeares King Lear, Llorenç Villalongas Bearn, Giuseppe Tomasi di Lampedusas Il Gattopardo og Anton Tsjekhovs Вишнёвый сад (“Kirsebærhagen”) – for berre å nemne somme relevante titlar: Ein mellomalder her, er imperium der, ein barndom og ei livsform.

Her blir det visst digresjonar. Men på den måten er eg faktisk i godt selskap, for soknepresten høyrer ei ny historie, som fører oss tilbake til forteljinga om Cardenio, Don Fernando og Lucinda, som vi får høyre resten av. Denne forteljinga har ein base real, seier Murillo: Namnet Cardenio skal vere ei omskriving av Cárdenas de Córdoba, og don Fernando er don Pedro Girón, andre sonen til hertugen av Osuna (i romanen står det ordrett: “el hijo menor del duque”) og fødd i 1557, og Dorotea er doña María de Torres, som vart forført av don Pedro. Hertugen av Osuna kan derfor vere modell for han som står øvst på den føydale pyramiden der Dorotea stammar frå.

Eg synest at eg høyrer eit lite ekko av King Lear når Dorotea til Don Fernando seier “Tu vasallo soy, pero no tu esclava”: “Eg er di undergjevne, ja, men ikkje slaven din.” “I love your Majesty according to my bond, no more, nor less,” seier Cordelia til far sin, kong Lear. Situasjonen er ikkje akkurat den same, men begge replikkane vitnar om eit gryande opprør – det skulle komme til å ta lang tid, og det er ikkje avslutta enno! – mot det faste mønsteret og dei mellommenneskelege forholda under føydalismen. Ei anna jente hos Shakespeare, Julia, er vel den som sterkast går mot tradisjonar og faste mønster. Ho bryt med familien – mens Lucinda godtek kjærleikslaust ekteskap “por no salir de la obediencia de sus padres”, for ikkje å vere ulydig mot foreldra sine. Ein del av bokelskarane er langt inne i Gengangere i Ibsen-lesinga si; tenk på den pliktmoralen som pastor Manders står for (vi har ingen rett til lykke, seier han til fru Alving, som går inn i tragedien fordi ho ikkje følgde hjarta sitt – “vi skal gjøre vår plikt,” held han fram.

Vi tek ein ny digresjon: For også Spania har sin Romeo og si Julie, i La Celestina, og som eg så vidt har omtala her; det er frå den interessante overgangsperioden mellom mellomalderen og renessansen. Dei to elskande, Calisto og Melibea, som dei heiter, har til og med fått ein eigen park i Salamanca!

Når det gjeld forteljarteknikk og synsvinkel, er det interessant å merke seg at Cervantes fortel historia si på den same måten som vi kjenner frå våre eigne Mauritz Hansen og Camilla Collett: “Og nu, kjære Læser” heitte det enno til langt ut på 1800-talet, der det var ideologisk fellesskap mellom forfattar og lesar. “Y será bien dejalle envulto entre sus suspiros y versos por contar lo que avino a Sancho Panza en su mandería,” heiter det her - vi skal forlate DQ for å fortelje kva som skjedde med SP.

Eg var forresten spent på korleis Grønvold og Kjær ville klare å omsetje diktet i kap. XXVI, særleg med tanke på kva dei ville la rime på Dulcinea. Her har originalen vanlege, spanske ord som sea, ralea og correa - og omsetjarane slår til med gode rim som “ei heller kje’ a’”, “end at le a’” og “som det riktig sve’a”. Men stilbrot blir det; berre så det er sagt …

Språkleg sett har Cervantes kasta perler også her. Don Quijote, som ikkje er rådvill, laga seg ein rosekrans av skjorteflaket sitt: “rasgó una gran tira de las faldas de la camisa”. Han var “medio abajo desnudo y de medio arribo vestido”, naken frå midja og ned, og påkledd frå midja og opp. Utsegna “Pero, ¿quién hay en el mundo que se pueda alabar que ha penetrado y sabido el confuso pensamiento y condición mudable de una mujer” (“Men finst det nokon i verda som kan rose seg av å ha trengt igjennom og skjønt den forvirra og omskiftelege hugen til ei kvinne?”) skal eg ikkje kommentere på anna vis enn å minne om gjenklangen hos Verdi (“La donna è mobile”). Og Cardenio bryt ut: “¡Oh, memoria, enemiga mortal de mi descanso!” – minnet er dødsfienden til hjartefreden … Slik er det når ein tenkjer på den som ein elskar, støtt og stadig!

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Eg såg at tittelen Things Fall Apart er ein allusjon til W.B. Yeats' dikt "The Second Coming" (1920): ”Things fall apart; the centre cannot hold; / Mere anarchy is loosed upon the world”. Dette uttrykket bruker forresten T.S. Eliot i "The Waste Land". Eg synest at det passar så godt på måten don Quijote opplever verda på.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fantastisk innlegg :) Man blir rett og slett stum - både av beundring, og fordi det ikke er så lett å tilføye noe. Vil bare påpeke at det ser ut som Worren ikke har vært like finurlig med sine rim - "akk og ve; ja", "noe å le av", og "det virkelig sved av". Jeg tenkte ikke en gang over at dette rimte på Dulcinea før du påpeker det her... Samtidig liker jeg "akk og ve; ja", det har litt av den stilen tidsepoken krever på et vis...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg slutter meg til bifallende tilrop nedenfor: bra og dyptpløyende gjennomgang, til glede for oss alle! Selv har jeg i tillegg til selve DQ-bolken vært på noen sidespor denne uken (Tenk dét, Hedda!), blant annet har jeg kjøpt (ære være billige brukthandler!) og lest i Chaucer - Sources and Backgrounds av Robert P. Miller. Den boken dreier seg riktignok om Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales, men siden Canterbury-fortellingene (klikk for å gå til norsk wikipedia) er fra 1300-tallet, har min nyervervede Chaucer-kommentar fyldig stoff om hva riddervesenet og ridderromansene egentlig dreide seg om:

Vi - eller rettere sagt majoriteten av skriveføre i middelalderen - snakker om en tredelt verden, representert av den geistlige, ridderen og bonden. Chaucers venn John Gower skriver:

"We recognize that there are three estates. In his own way, everyone in the world lives under them and serves them (---). (T)here are the cleric, the knight, and the peasant (Clerus, Miles, Cultor - Gower skrev vel på latin, da, om jeg forstår dette rett), the three carrying on three different affairs. The one teaches, the other fights, and the third tills to fields".

Og (fortsetter boken min) presteskapet og ridderskapet utgjorde til sammen datidens "Establishment". Presteskapet hadde ansvaret for alt som angikk åndelige anliggender (og husk at dette også innebar rettslige prosesser etter kanonisk rett - hekseprosessene er jo den ytterste konsekvens av dette "kompetanseområdet"), mens "ridderskapet" (les: aristokratiet, herunder riddere) utgjorde myndigheten i verdslige anliggender.

Boken min (Robert P. Millers, altså) beskriver også i detalj hvordan blant annet opptagelse som ridder skulle foregå - dermed skjønte jeg bedre den scenen i vertshuset der DQ får verthusholderen til å slå seg til ridder. Men kanskje jeg ikke skal trette dere med å gjengi detaljene om dette? (Jeg har pløyd meg gjennom over femti sider med bl.a. utdrag av datidens "riddermanualer", skjønner dere - kan absolutt anbefales, men kanskje best som bevis for min nerde-natur?) Men jeg kan i alle fall sitere Miller (s. 156): "The knight is required to be poor in the sense that he properly evaluate the uses of material wealth."

Miller understreker også at

"The Estate of Temporal Rulers (les: aristokratiet, herunder ridderne) had, in theory, absolute authority in the administration of secular justice, for which it was established. This authority was ordained by God, and delegated down through the ranks of the feudal hierarchy, from Emperor to the poorest knight." (Miller, s. 161.)

Dette klargjorde i alle fall for meg dét flere av samleserne har lurt på (i tidligere tråder): hvordan har det seg at DQ ikke viser noen moralske skrupler når han slår ned - endog slår ihjel - folk han ryker i tottene på? I Miller synes jeg at jeg fant forklaringen: DQ er slett ikke blottet for moralske skrupler - tvertimot anser han at han som ridder utøver den myndighet han er gitt av Gud, han opptrer som representant for de verdslige myndigheter, og det er derfor han ikke frykter myndighetene når han herjer som verst: han ER myndighetene!

Når du nevner "forteljarteknikk og synsvinkel", KjellG, så var, har jeg lest (uten å huske hvor akkurat nå), det fortellergrepet du påpeker ("Og nå, kjære leser") ikke minst vanlig i middelalder-litteraturen.

Endelig: I DQ, ikke minst i siste bolk, har vi støtt på en rekke referanser til helten Roland/Rolando/Orlando (Furioso)/Hruotland/Roldahan - på norsk sier vi vel helst Roland) - og av de mange middelalderverk/-ballader om ham, kjenner vi kanskje best (i alle fall av omtale!) Rolandskvadet. Roland skal ha møtt sin banemann ved slaget i Roncevaux - på spansk Roncevalles, i norrøn gjengivelse Ronsarvollen - i 778. Min kjennskap til Roland-skikkelsen er litt vaklende, så jeg overlater til dere som vil, å følge blålenkene til norsk wikipedia. (Og de største nerdene anbefales absolutt å parallell-lese litt i tilsvarende wikipedia-artikler på andre språk, for enda bedre innsikt. Lenker finner dere i wp-artiklenes venstre-meny, litt nede på siden.)

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Flott, Annelingua! Du, KjellG og alle andre bidragsytere til trådene om DQ har fått meg lysten på en gjenlesning. Om 2 uker står jeg mer fritt til å disponere tiden min som jeg vil, tror jeg kommer til å følge dere da!

Jeg ble selv inspirert til å lese Rolandsangen/Rolandskvadet etter å ha lest DQ. Her er min omtale av verket og her finner du/dere versjonen jeg leste. Håper dette kan hjelpe ;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og AnjaE ønskes velkommen tilbake til den virkelige verden :D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så hyggelig - til forskjell fra de fleste av oss, så vet jo du faktisk hva du går til! Jeg må innrømme at jeg trodde det var mer om DQ/SP i boken, i den forstand at alle de innskutte historiene var en overraskelse. Men jeg liker å bli overrasket... Og som trådstarter Hedvig likte jeg f.eks. både gjensynet med presten og barbereren, og slutten av Cardenios fortelling, veldig godt i denne bolken - faktisk gjorde disse to hendelsene denne bolken til en av de beste bolkene for meg, så langt!

Rolandskvadet har jeg faktisk hatt liggende siden i vinter, jeg har bare ikke lest det ennå.... Men ære være Thorleif Dahls kulturbibliotek, nok en gang (takket være Thorleifs har jeg fått med meg slike spanske klassikere som "Min Cid" (som jeg bør lese om igjen) og "Lazarillo de Tormes" (ditto)), og med dette litt referanser som jeg kan trekke på i lesningen av DQ - nå håper jeg bare at de kan gi oss "Amadis de Gaula" på norsk, for den er jeg blitt nysgjerrig på...

Omtalen din av Rolandskvadet er (som vanlig) knallbra - den boken må nok også frem fra haugen snart, ja!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ja, sjølvsagt burde vi ha sett på Amadís de Gaula og ikkje berre nøye oss med å lese om dette verket. Vi kan sjølvsagt finne stoff på nettet (som på Wikipedia, og (her er ein artikkel på spansk), men det blir jo ikkje det same som lese sjølv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har faktisk gjort noen spede forsøk på å lete opp Amadis av Gaul - spurt i et antikvariat for en måned siden, googlet litt for noen uker siden - fant en litt håpløs youtube-video fra Bibliotheca Nacional de España om en svær Amadis-utstilling de hadde i 2008 - utstillingen var nok flott, men de har filmet seg gjennom utstillingen og lagt den ut (og den filmen er lang!) bare med (forsåvidt fin) musikk til - de kunne gjort det så meget mer lærerikt enn det de fikk til!

Men i dag fikk googlingen bedre resultater: se her, en omfangsrik Amadis of Gaul-blogg med omfattende info om verket, og gjennomgang av hele boken på engelsk. Lenken her går til kapitteloversikten i Amadis de Gaula - klikk på headingen for å komme til nyeste innlegg på bloggen. Bare disse kapittel-overskriftene gir jo både en idé om innholdet, og et sammenligningsgrunnlag for oss som leser og diskuterer DQ nå.

Og her fant jeg en annen versjon: nettutgave på engelsk av Amadis de Gaula - også verdt å titte på, noe jeg ikke har rukket å gjøre ennå...

Men i alle fall: plutselig har vi Amadis nærmere rekkevidde, det lønner seg visst å ikke gi seg! :-P

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk! Pinseferien burde vere på tre veker - minst!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Snart er det en ny ferie :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

:-D Du sier noe - p.t. sitter jeg med pc'en på fanget, håndarbeid mellom hendene, prøvelytter lydbøker på pc'en (ref. ordflyt.no-tipset fra annen tråd), og har stabler av bøker på alle kanter. Leser egentlig primært Sofi Oksanen-roman og Charles Lamb-essays akkurat nå, ved siden av DQ ble litt overveldet av å finne Amadis-teksten på nett, faktisk, hadde på en måte avfunnet meg med at den ikke var innen rekkevidde...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for komplimentet! Bare hyggelig å kunne hjelpe ;) BTW: er du klar over at Cardenio er tittelen på et sagnomsust skuespill av Shakespeare, et tapt skuespill... Cervantes hadde nok god kjennskap til sin samtidige mester S, så belest som han var!

Alle de historiske og litterære referansene som er å finne i DQ var i alle fall for meg svært interessante. Til slutt ble det nesten sånn (for meg) at referansene ble mer interessante enn selve historien..

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nei, Shakespeare-kunnskapene mine er helt overfladiske, suverent at du er tilbake og kan komme med slike opplysninger! Skulle jammen likt å vite hva Shakespeares Cardenio dreide seg om... gikk den etter samme melodi som Fillefransens berettelse i DQ, vet du det?

Jeg er forresten også kommet til at alt "rundt" DQ er vel så fengslende som dumskapene til DQ og hans væpner... ;-P

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ingen vet egentlig hva dette stykket omhandlet, men jeg har i alle fall funnet denne referansen på nett. Her sies det at Shakespeare baserte seg på Cervantes' DQ, men jeg mener å ha lest at andre teorier baserer seg på at Cervantes fant temaet hos Shakespeare..

Uansett: de var samtidige og til tross for at de etter datidens målestokk bodde langt fra hverandre, er det ikke tvil om at den ene eller den andre av de to store lot seg influere av den andre. Selv om Cervantes var langt eldre enn Shakespeare døde de samme år...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Interessant. Nok en gang. Jeg husker vagt at dere i Shakespeare-prosjektet diskuterte noe om de tapte WS-stykkene, mener jeg. Og når man vet hvor fort DQ ble oversatt til andre europeiske språk, deriblant engelsk (det tok bare et par år før de første oversettelsene forelå) - ja, så må man jo tro at tilsvarende suksesser ble bragt til Spania like fort, og at Cervantes kjente sin Shakespeare blir desto mer sannsynlig...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk innlegg. Det er gøy å lese sammen med deg for jeg får så utrolig mye mer ut av historien :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"No más; cesen mis alabanzas, porque soy enemigo de todo género de adulación," seier mannen frå La Mancha til slutt i det fyrste kapitlet i neste bolk. Lovprising og smiger vil han ikkje ha noko av, han heller.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fantastisk hva du får med deg:) Tusen takk for at du opplyser oss andre. Jeg må lese bidragene opptil flere ganger for å henge med. Så takk også for god hjernetrim. Og med denne rosen som utgangspunkt, har jeg lite å tilføye i denne runden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gracias. Eg prøver å trenge inn i eit vanskeleg kunstverk, og denne veka kjørte eg tog slik at eg rakk både å lese og notere mykje. Eg kan garantere at ikkje alle innlegga mine blir like grundige! Heldigvis har initiativet til annelingua ført til at eg lyt skjerpe meg når eg les. Eg ser at andre lesarar, som du, får med moment som eg ikkje hadde tenkt ver, og på denne måten blir felleslesinga viktig for meg - medlesarar utdjupar viktige sider ved eit verk det er lett å gå seg vill i.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk innlegg over! La oss håpe du får mange og lange togturer i fremtiden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

RandiAAtmanHeidisomniferumBjørn  BakkenGrete Aastorpmay britt FagertveitMarit HåverstadHelene FagerhusSissel ElisabethSimen "Boktimmy" IngemundsengretemorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudSverreLeselenaElin LuråsLiseMartinenMonica CarlsenIngunn ØvrebøLisbeth Kingsrud KvistenTonje SivertsenLinnTone DahleCassiopeiaReadninggirl20Akima MontgomeryEli HagelundIngeborg GAnjaThomas KlakeggRufsetufsaErlendNorahÅsmund ÅdnøySverre HoemAnhlilRisRosOgKlagingDun AenghusTorill Elisabeth Revheim