Bokelskere.no

Siden jeg ser du har John Steinbeck på listen, synes jeg at jeg kunne nevne Mark Twain og hans A Connecticut Yankee in King Arthur's Court - har tenkt i årevis å få lest den selv, for den skal være veldig morsom, men den har bare blitt stående hittil... ("Problemet" er nok mye at jeg har en ettbindsutgave av "Mark Twains samlede", og sånne samlinger er (som regel) billige, men fryktelig uhåndterlige.)

Ellers har du jo nær sagt selvfølgelig Cervantes' Don Quijote, da, som er en parodi på ridderlitteraturen - og Don Quijotes store helt og høyest elskede roman var Amadis av Gaula, som var en høyst reell romanfigur. Jeg har funnet to engelske oversettelser av denne ridderromanen, et overfladisk blikk på de to versjonene tyder på at de er oversatt uavhengig av hverandre. Her er den ene versjonen - og her er den andre jeg har funnet. Så om du virkelig vil gå til "røttene", så er nok Amadis av Gaula/Amadis of Gaul/Amadís de Gaule noe av det mest autentiske...

Fint, guiritana! Jeg har nå dessuten lenket opp fra leseplanen til den nyeste bolketråden.

Tips for å finne igjen denne leseplanen: Søk på "leseplan" i søkefeltet (der du kan søke i diskusjonstråder, sitater og lister). P.t. får du DQ-leseplan-tråden øverst i listen over søkeresultater; klikk på blålenken 86 kommentarer (eller hvor mange det er blitt etter hvert), og du kommer inn på denne leseplan-tråden.

:-D

Jeg deler din sans for Sigrid Boo et co. - dette er lett underholdningslitteratur som samtidig gir oss i dag et levende bilde av (et visst miljø på) 1930-tallet og deromkring. Jeg hadde lest en eller to fra før (ferielektyre fra hytte"biblioteket"), og har fått fatt i flere på loppemarked o.l. Nå har jeg syv Sigrid Boo-titler i hyllen, har lest seks av dem, og slutter meg til din vurdering: Vi som går kjøkkenveien er nok av det beste hun begikk, men de andre er sjarmerende lesning, de også. I samme gate vil jeg anbefale Barbra Ring - både barnebøkene, ungpikebøkene og voksenbøkene: dette er også bøker som er lett underholdning og samtidig interessante i et historisk perspektiv.

Jeg hadde både arvede grønne (i farten husker jeg "Olemann og Petter Vekkerklokke" av Amund Schrøder, men det var garantert flere), og grønne som jeg var første-innehaver av. Og med eldre søsken av begge slag var det flust med både blå og røde også - men de var for litt eldre barn.

Hjertens enig med deg, Lillevi: barnebøkene må spares - til nød doneres til nærstående barn som finnes verdige! :-D

Jo, du har et poeng - men samtidig vet jeg ikke helt om jeg faktisk ønsker at skjønnlitterære forfattere på død og liv skal ta del i samfunnsdebatten - altså jeg mener i større grad enn andre. Det er heller motsatt, at jeg ville gjerne sett at "folk flest" (les: ikke-forfattere) leste mer, ikke minst mer skjønnlitteratur, og trakk med seg erfaringene fra et bredt utvalg litteratur (eldre og nyere, hjemlig og utenlandsk) inn i samfunnsdebatten/ut i det offentlige rom. Forfattere bør først og fremst skrive litteratur, ikke snakke/skrive kronikker.... Jeg tror i alle fall at det er det ståstedet jeg er landet på. Ikke minst med tanke på Jostein Gaarders gammeltestamentlige utblåsning mot Israel sommeren 2006, eller Kjetil Bjørnstads engasjement i Treholt-saken - det at de er skjønnlitterære forfattere, gjør dem ikke mer kvalifisert enn andre til å "synse offentlig" om politikk eller strafferett. (Bjørnson-biografiene til Hoem burde man nok se å få lest - den godeste Bjørnson var jo en frisk riks-synser, det var vel knapt det tema han ikke utbasunerte sine meninger om, på godt og vondt. Den mest kjente anekdoten i den forbindelse er vel den om telegrammet han sendte statsminister Knudsen da det skulle forhandles om løsrivelse fra svenskene i 1905: "Nu gjelder det at holde sammen!" Hvorpå Knudsen skal ha telegrafert tilbake: "Nu gjelder det at holde kæft!")

Så morsomt! Helt nytt for meg hva tyskerne og spanjolene sier når de ikke forstår et kvekk. Flott at du tok med opphavs-info også. Har du peiling på hvorfor franskmenn snakker om å bygge châteaux en Espagne, altså slott i Spania, når vi her hjemme kaller det å bygge luftslott? Innlegget ditt fikk meg til å lure på det, så jeg slo opp i min Larousse fra studietiden: Jo, her er vi jommen tilbake i riddernes verden igjen, viser det seg! Larousse sier (oversettelse følger!):

Faire, bâtir des châteaux en Espagne: échafauder des projets chimériques (les chevaliers recevaient en fief des châteaux en Espagne, qu'ils devaient d'abord attaquer et prendre).

Altså: ridderne (det må vel her underforstås at det dreide seg om ridderne som tjente de franske fyrstene) fikk tildelt føydalherredømme over slott i Spania - det var bare den haken ved det hele, at de (altså ridderne) selv måtte angripe og erobre slottene! Det koster ikke stort å strø om seg med gaver på den måten, nei....

Jeg savnet også trådstarters synspunkter - antar hun likte den på sytti-tallet, siden hun valgte å lese den om igjen nå, men det kan jo være at hun led seg gjennom den første gangen, og fikk et anfall av masochisme da hun bestemte seg for å lese den på nytt. ;-P

Men selv om det er en god del år siden jeg leste "Og bakom...", husker jeg den som en meget velskrevet bok med en historie som engasjerte. Dessverre husker jeg ikke så meget mer... (bortsett fra at den er første bind i en trilogi, men det visste du vel). Liv Granseth, kan du fortelle litt om boken, tror du?

Takk for tipset - det hadde jeg ikke fått med meg. (Kan ikke skjønne at du behøver å slette tråden når filmen er vist, men det skader vel verken om den blir liggende eller blir borte.)

:-)

Jeg leser akkurat nå en reiseskildring fra Saudi-Arabia (Tina Thunander: Resa i Sharialand (lenke til anmeldelse i Dagens Nyheter)), og nå slo det meg at det sognepresten gjør, er jo å iføre seg niqab! Ja, Gro hadde jammen rett, hun: "Alt henger sammen med alt!"

Jepp - vi kan jo velge å presentere det slik at vi går dypt og ikke bredt, men jeg skal ærlig talt ikke påstå at jeg har gått særlig dypt heller... ;-P (Fortsatt er jeg så snever at jeg aldri har hatt lyst til å dra til Australia, som jo "alle" under femti har lyst til... Jeg hadde i sin tid ikke spesielt lyst til å dra til USA heller, jeg, men da jeg fikk en studieplass der, så dro jeg - og det førte absolutt til en USA-interesse. Så det er håp selv for oss med skylapper... Min skavank er nok mye knyttet til at jeg helst vil kunne språket der jeg kommer, og jeg kan bare noen vestlige språk, så dermed sliter jeg litt...)

Ja - Edward Said er et must, det er jo derfor jeg har hatt ham liggende så lenge... ;-P Faktisk så impulskjøpte jeg i fjor i tillegg en bok som heter Occidentalism, som åpenbart spiller hen på Saids tittel.

Ryszard Kapuściński fikk jeg faktisk første gang fingrene i på fransk, så jeg trodde jeg skulle lese ham på fransk, for prøvelesningen ga mersmak. Jeg hadde bare ikke råd til å kjøpe boken akkurat da... Dette er mange år siden, det var en bok om reiser i Afrika - "Ebène" het den på fransk, og da den noen år senere kom på norsk, het den Ibenholt. Så gikk det endel år til - men nå er i alle fall Ibenholt på plass i bokhyllen min, må bare få lest den også... Rett etter at Kapuściński døde, ble det så vidt jeg husker heftig debatt om hvor autentiske historiene hans egentlig var/er - husker du det? Jeg minnes det nå som noe av en skittentøyvask - litt à la debatten om Åsne Seierstad her hjemme en tid etter. Men jeg skal nå lese Kapuściński uansett, jeg - forhåpentlig flere, litt etter litt.

Rebecca West er nok en forfatter jeg aldri har hørt om før - men så er jeg nokså blank hva gjelder Balkan også, da. Det er vel med skam å melde Vest-Europa jeg har hatt mest fokus på (snevrere enn deg jeg, altså) - i tillegg til Vest-Afrika og nå i de senere år også Midtøsten og Nord-Afrika. Man får se det positive i at man utvider sin horisont, og (forhåpentlig) ikke snevrer den inn ytterligere! ;-)

Sier du dét, nei - da hadde jeg enten et overmål av tenåringssjenanse, eller så har tenåringslitteraturen og samfunnet for øvrig utviklet seg så langt siden den gang (hverken Big Brother eller Paradise Hotel var påtenkt den gangen), at det som den gang var flaut, får de færreste til å lette på øyebrynet i dag. Tror ikke jeg gidder å spore opp "Sølvmånen" for å sjekke, gitt! ;-D

Har været noe slikt ja, etter å ha lest noen omtaler fikk jeg en følelse av at den boken ville få piggene ut hos meg - men jeg har i grunnen blitt litt sjæptisk innstilt til alle de amerikanske damene (vel, de fleste, da) som skriver romantiske romaner med handling lagt til europeiske idyller (fortrinnsvis middelhavsområdet). Fordomsfullt, ja sikkert - men med de haugene av bøker jeg har lyst til å pløye gjennom, så har bøker i den sjangeren (er det en sjanger? eller er det bare meg som tror det?) de siste årene blitt nedprioritert av meg.

God boksmak - klart jeg har! På seg selv kjenner man andre, ikke sant? ;-P

De aller beste klarer å skrive underholdende og morsomt (være seg ellevilt eller underfundig) om alvorlige temaer - tror vi er på linje her også: når jeg blir en Stor Forfatter, vil jeg kunne lure folk til å tenke dypt etter først å ha fått myket dem opp ved å gi dem en god latter!

:-D

Ja - ikke sant den er artig? En påminnelse om alle de bra sakprosa-bøkene som finnes der ute. Thomas Pain nevner du - er det kjempeflaut at jeg aldri har hørt om den boken før? Jeg på min side har for bare få dager siden lyttet meg gjennom Kenneth Branaghs opplesning av Pepys' dagbøker 1660-1663, etter å ha hatt disse cd'ene liggende i en fem års tid - pussig sammentreff (i forhold til publiseringen av Guardian-listen, mener jeg)!

Jeg har lest Gombrichs pensumklassiker "The story of Art" i forbindelse med kunsthistoriestudier. Og anskaffet den gang også Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects av Giorgio Vasari, jeg blar i den og leser litt dann og vann, når det er et spesielt tema jeg vil vite mer om (kjempeinteressant om du er interessert i renessansekunstnerne (og middelalderens italienske mestere også, forsåvidt) og hvordan de levde og arbeidet).

Så har jeg Goodbye to all that av Robert Graves, den begynte jeg på for flere år siden og likte godt, så jeg aner ikke hvorfor jeg aldri fikk lest videre? The Autobiography of Alice B Toklas av Gertrude Stein kjøpte jeg, begynte å lese - starten fenget, men så dalte interessen hos meg. Får vel forsøke på nytt en vakker dag, før jeg gir opp for godt, men jeg brenner ikke akkurat av lyst til å lese den boken ferdig... Jeg har jo nær sagt selvfølgelig lest Anne Franks dagbok (har ikke "alle" det? Kan det stemme at den også var pensum på skolen? På 1980-tallet?) - men Edward Saids Orientalism er nok en av dem som har ligget på vent i årevis. Så er det en lang rekke kategorier på listen der jeg ikke har lest en eneste av bøkene som er nevnt - før det "lysner" med den siste kategorien: Reiselitteratur. Ikke at jeg har lest noen av de bøkene - men jeg har da nylig begynt på A Time of Gifts av Patrick Leigh Fermor, og så befinner Claudio Magris og Ibn Battuta og Mark Twains samlede i det minste innenfor husets fire vegger. Konklusjon: masse som skal leses også innen sakprosa-universet - men jeg får prøve å starte med bøker jeg allerede har, kanskje...

Det hadde vært morsomt å få en anbefaling fra andre bokelskere: hvilken bok fra Guardian-listen har du lest og vil anbefale videre? Selv vil jeg ta sjansen på å anbefale en av dem jeg ikke har lest ennå (som det fremgår ovenfor, utgjør de uleste en overveldende majoritet...), men bladd nok i til at jeg har store forventninger:

The Travels of Ibn Battuta by Ibn Battuta (1355): The Arab world's greatest medieval traveller sets down his memories of journeys throughout the known world and beyond.

Har så vidt rukket å åpne bloggen *(tips: sett hakeparenteser <> rundt lenken din, så blir den klikkbar, slik: http://newnarratives.wordpress.com/)*, og dette ser spennende ut. (Morsomt også å se at bokbloggen til "vår" Rose-Marie har fått plass blant lenkene i høyremenyen på studentenes blogg.) Takk for at du gjør oss andre på bokelskere.no oppmerksom på bloggen Jeg ser at du er en av skribentene der, så jeg benytter anledningen til å ønske dere lykke til med bloggingen - dette ser lovende ut!

Det var flere Flette-Mette-bøker, faktisk: Flette-Metter x 3. Men jeg husket bare tittelen (sikkert rimet som har festet seg), leste dem aldri. :-)

Ja - jeg tror nok det var flere norske også, har sett mange jeg ikke har noe personlig forhold til på bruktmarkedet, og husker titler som "Gurigullet" (av Bjørn Rongen, jeg googlet det nå), og Flette-Mette (av Evi Bøgenæs)... Damms barnebibliotek ser jeg nå på [[dette omslaget]] at denne serien het. (Dette bildet viser vel også en norsk bok - "Eventyret om Sildine" av Eli Erichsen - typisk en bok jeg ikke ville fått lyst til å lese da jeg var barn, fiskenes liv og levned appellerte ikke til meg. Ingebrigt Davigs "Taremare-by" i grøssende ihukommelse.)