Bokelskere.no

Aftenposten gjengir i dag 15. juni 2011 den britiske avisen The Guardians liste over verdens 100 beste sakprosabøker. Listen er gruppert i ulike kategorier: kunst, biografier, kultur, miljø(vern), historie, journalistikk, litteraturvitenskap, matematikk, erindringslitteratur, psykologi, musikk, filosofi, politikk, religion, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og reisebeskrivelser - et bredt spekter, med andre ord! For min del har jeg lest et par av bøkene, har noen til "på lager", hørt om enda noen fler - og en god del av bøkene har jeg ingen assosiasjoner til i det hele tatt. Lyst til å sjekke hvilke bøker du kjenner igjen? Her er listen gjengitt på aftenposten.no - derfra kan du også klikke deg videre til "originallisten" på www.guardian.co.uk.

Hvorfor så ikke jeg denne tråden i går egentlig? jeg er jo veldig glad i lister da, selv om jeg alltid blir like skuffet over hvor få av bøkene jeg har lest...

Takket være denne listen så (gjen)oppdaget jeg Eminent Victorians av Lytton Strachey. Syntes jo det var noe kjent med den tittelen, og så sto den i hyllen, en fin liten utgave fra 1928. Husker ikke når eller hvor jeg har kjøpt den dog, men nå bør jeg vel lese den kanskje.

Om du vil ha anbefalinger, som du sier i innlegget under her, så kan jeg komme med to: Jeg har lest Orientalism av Edward Said en gang i tiden, og den var veldig interessant. Ellers vil jeg anbefale Shah of Shaha av Ryszard Kapuśćinski, selv om jeg ikke har lest den. Jeg fikk anbefalt Kapuśćinskis bøker en gang, av Kjell Albin Abrahamson, en kjent svensk journalist, da jeg sa at jeg egentlig aldri hadde vært så voldsomt interessert for verden utenfor Europa (litt flaut å innrømme, men sånn er det). Han hadde visst hatt samme problem, men blitt kurert ved å lese Kapuśćinskis bøker, så da gikk jeg på biblioteket og lånte Fotballkrigen (den handler ikke så mye om fotball som man kanskje skulle tro), og ble kurert jeg også.

En bok jeg har hatt på leselisten altfor lenge er Rebecca Wests Black Lamb and Grey Falcon. Den boken beskriver en reise hun har gjort gjennom Balkan, og da er den jo egentlig et must for meg. Det er bare det at den er på over 800 sider med knøttliten skrift, og da feiger jeg ut ganske fort...

Ja - Edward Said er et must, det er jo derfor jeg har hatt ham liggende så lenge... ;-P Faktisk så impulskjøpte jeg i fjor i tillegg en bok som heter Occidentalism, som åpenbart spiller hen på Saids tittel.

Ryszard Kapuściński fikk jeg faktisk første gang fingrene i på fransk, så jeg trodde jeg skulle lese ham på fransk, for prøvelesningen ga mersmak. Jeg hadde bare ikke råd til å kjøpe boken akkurat da... Dette er mange år siden, det var en bok om reiser i Afrika - "Ebène" het den på fransk, og da den noen år senere kom på norsk, het den Ibenholt. Så gikk det endel år til - men nå er i alle fall Ibenholt på plass i bokhyllen min, må bare få lest den også... Rett etter at Kapuściński døde, ble det så vidt jeg husker heftig debatt om hvor autentiske historiene hans egentlig var/er - husker du det? Jeg minnes det nå som noe av en skittentøyvask - litt à la debatten om Åsne Seierstad her hjemme en tid etter. Men jeg skal nå lese Kapuściński uansett, jeg - forhåpentlig flere, litt etter litt.

Rebecca West er nok en forfatter jeg aldri har hørt om før - men så er jeg nokså blank hva gjelder Balkan også, da. Det er vel med skam å melde Vest-Europa jeg har hatt mest fokus på (snevrere enn deg jeg, altså) - i tillegg til Vest-Afrika og nå i de senere år også Midtøsten og Nord-Afrika. Man får se det positive i at man utvider sin horisont, og (forhåpentlig) ikke snevrer den inn ytterligere! ;-)

Occidentalism har jeg hørt om, men ikke lest, men det dreier seg vel om Occidenten som motsats til Orienten.

Jeg husker godt skittentøyvasken som fulgte i kjølvannet av at K. (Jeg orker ikke skrive hele navnet og bytte til polsk tastatur for annet hvert ord) døde. Jeg studerte polsk på den tiden, og leste litt i polske aviser, der var det fullt av forsvarstaler. K. er/var veldig stor i Polen, og for polakker flest er det utenkelig å stille spørsmålstegn ved hvor autentiske historiene er. Og du har helt rett i at debatten rundt K. hadde mange fellestrekk med den som fant sted rundt Seierstad litt senere. I begge tilfeller gjelder det journalister som jobber frilans og reiser mye, historiene fra reisene har blitt til bestselgende bøker som er solgt til mange land verden over. Det blir vanskelig for oss å avgjøre ektheten i det, men jeg har inntrykk av at begge har vært tro mot de historiske hendelsene, og da er det bare de personlige møtene og intervjuene vi ikke kan være sikre på...

Forresten var det er stor lettelse for meg å oppdage at jeg har støtt på et menneske som har vært enda snevrere enn meg;)

Jepp - vi kan jo velge å presentere det slik at vi går dypt og ikke bredt, men jeg skal ærlig talt ikke påstå at jeg har gått særlig dypt heller... ;-P (Fortsatt er jeg så snever at jeg aldri har hatt lyst til å dra til Australia, som jo "alle" under femti har lyst til... Jeg hadde i sin tid ikke spesielt lyst til å dra til USA heller, jeg, men da jeg fikk en studieplass der, så dro jeg - og det førte absolutt til en USA-interesse. Så det er håp selv for oss med skylapper... Min skavank er nok mye knyttet til at jeg helst vil kunne språket der jeg kommer, og jeg kan bare noen vestlige språk, så dermed sliter jeg litt...)

Jeg kan faktisk si at jeg har gått dypt i materien, spesielt hva gjelder Balkan:) Det rare er at jeg ikke har fått lyst til å reise mer til trygge og lett tilgjengelige land, Australia har aldri fristet, ikke USA heller, men Japan, Korea, Kina, Argentina samt de sentralasiatiske republikkene, se det lyder forlokkende. Nå har jeg så langt ikke vært lenger utenfor Europa enn Egypt og Tyrkia (kan jo ikke snu om for raskt heller), men jeg kunne tenke meg å begynne med noen av de tidligere sovjetrepublikkene. Uzbekistan kanskje, eller så leste jeg en veldig fristende artikkel om Kasakhstan for en stund siden. Da kan jeg gjøre meg forstått på russisk, jeg har hørt at folk der har overbærenhet med ikke-russere som snakker russisk nemlig. Ellers har jeg lenge siklet litt på Armenia og Georgia, og selv om de to landene ofte forbindes med Europa, så tilhører de vel stengt tatt Asia...

Har lest 5 stykker og har minst en på ønskelisten. Jeg har alltid hatt lyst til å lese The rights of men av Thomas Pain. De jeg har lest er: Det kommunistiske manifestet, Slik talte Zarathustra, Anne Franks dagbok, Begrav mitt hjerte ved Wounded knee og The history of England. :O) artig liste.

Ja - ikke sant den er artig? En påminnelse om alle de bra sakprosa-bøkene som finnes der ute. Thomas Pain nevner du - er det kjempeflaut at jeg aldri har hørt om den boken før? Jeg på min side har for bare få dager siden lyttet meg gjennom Kenneth Branaghs opplesning av Pepys' dagbøker 1660-1663, etter å ha hatt disse cd'ene liggende i en fem års tid - pussig sammentreff (i forhold til publiseringen av Guardian-listen, mener jeg)!

Jeg har lest Gombrichs pensumklassiker "The story of Art" i forbindelse med kunsthistoriestudier. Og anskaffet den gang også Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects av Giorgio Vasari, jeg blar i den og leser litt dann og vann, når det er et spesielt tema jeg vil vite mer om (kjempeinteressant om du er interessert i renessansekunstnerne (og middelalderens italienske mestere også, forsåvidt) og hvordan de levde og arbeidet).

Så har jeg Goodbye to all that av Robert Graves, den begynte jeg på for flere år siden og likte godt, så jeg aner ikke hvorfor jeg aldri fikk lest videre? The Autobiography of Alice B Toklas av Gertrude Stein kjøpte jeg, begynte å lese - starten fenget, men så dalte interessen hos meg. Får vel forsøke på nytt en vakker dag, før jeg gir opp for godt, men jeg brenner ikke akkurat av lyst til å lese den boken ferdig... Jeg har jo nær sagt selvfølgelig lest Anne Franks dagbok (har ikke "alle" det? Kan det stemme at den også var pensum på skolen? På 1980-tallet?) - men Edward Saids Orientalism er nok en av dem som har ligget på vent i årevis. Så er det en lang rekke kategorier på listen der jeg ikke har lest en eneste av bøkene som er nevnt - før det "lysner" med den siste kategorien: Reiselitteratur. Ikke at jeg har lest noen av de bøkene - men jeg har da nylig begynt på A Time of Gifts av Patrick Leigh Fermor, og så befinner Claudio Magris og Ibn Battuta og Mark Twains samlede i det minste innenfor husets fire vegger. Konklusjon: masse som skal leses også innen sakprosa-universet - men jeg får prøve å starte med bøker jeg allerede har, kanskje...

Det hadde vært morsomt å få en anbefaling fra andre bokelskere: hvilken bok fra Guardian-listen har du lest og vil anbefale videre? Selv vil jeg ta sjansen på å anbefale en av dem jeg ikke har lest ennå (som det fremgår ovenfor, utgjør de uleste en overveldende majoritet...), men bladd nok i til at jeg har store forventninger:

The Travels of Ibn Battuta by Ibn Battuta (1355): The Arab world's greatest medieval traveller sets down his memories of journeys throughout the known world and beyond.

Du bør ikke være flau over ikke ha hørt om Thomas Pain, han er nok mest kjent i Storbritania, jeg fant litt om han når jeg leste britisk historie. (mest skotsk egentlig). Om Anne Frank var pensum en gang er sikkert ikke umulig, vi hadde Per Hanssons Og tok de enn våre liv istedenfor husker jeg og det var på 70 tallet.

At det ligger mye ulest litteratur der ute er helt sikkert, og mange minst like gode om ikke bedre enn dagens nyskrevne.

Jeg har veldig følelse for eldre bøker, lukten, språket, atmosfæren og på en måte et fremmed liv.

Så denne listen var en kraftig påminnelse. :O)