Ser spennende ut - men de må jammen skjerpe seg med katalogiseringen! Ta en titt på kategorien "Sakprosa" - den rommer blant annet en rekke av Kjell Aukrusts bøker, dikt av Kolbein Falkeid og Hans Børli, Dantes Guddommelige komedie og Lars Saabye Christensens Den misunnelige frisøren.... Men ellers mange bra titler - så nå skal jeg prøvelytte litt.

Jeg har til min store overraskelse og glede oppdaget at det faktisk ligger TO DQ-filmer ute på youtube - I-SIN-HELHET! Og de er definitivt verdt å se - særlig for oss som p.t. leser Don Quijote etter felles leseplan, kanskje, men også severdig for andre som vil stifte bekjentskap med Don Quijote.

1. Amerikansk fra 1972: The Man of La Mancha - med Peter O'Toole i hovedrollen som DQ, og Sophia Loren som Aldonza/Dulcinea. Dette er en musical (dét vil avskrekke noen; selv elsker jeg musicals, men nok om det), og Peter O'Toole spiller etter min mening overbevisende i rollen som Cervantes/DQ (ja - de har gjort en morsom vri der). Merk at filmen er delt opp i 14 deler på youtube, jeg har lenket til første del, og så kan man selv åpne neste del (og neste, og neste, og neste...) etter hvert - det går helt greit å se filmen slik stykkevis! Pr. 12. juni 2011 er vi DQ-samlesere ajour til omtrent del 9 på youtube, så vidt jeg husker - jeg har sett hele filmen, uten at jeg har følelsen av at jeg har fått for mange spoilere i fleisen av dét. (;-P)

2. Russisk fra 1957: Don Quijote(jada, slik det skrives på russisk, så klart) - regi: Grigorij Kozintsev, hovedroller: Nikolaj Cherkasov og Georgij Vitsin. (Aldri hørt om noen av dem, men jeg fant nå opplysningene.) Det er russisk tale, som jeg ikke er i nærheten av å forstå, og spanske undertekster, som jeg stort sett forstår - men selv om jeg ikke kunne støttet meg på spansken, ville jeg antagelig fint kunne følge med i og ha utbytte av denne filmen også. Denne er delt opp i 11 deler på youtube - lenken her går som ovenfor til begynnelsen av filmen, så kan dere klikke videre på youtube selv. Jeg synes denne filmen er helt prima, den holder seg mer til boken enn ovennevnte amerikanske, og de ulike delene er dermed enda lettere å kjenne igjen for oss samleserne. Vil anbefale dere som blir litt skremt av dette med russisk tale og spanske undertekster, til i alle fall å prøvetitte på første youtube-klipp av denne - skuespillerne passer så godt til rollene, og scenene fra boken blir virkelig levende for oss her!

Jeg har foreløpig kun sett de seks første av russer-film-kapitlene på youtube - siden denne holder seg mer til boken, tror jeg at jeg vil spare resten til jeg har lest mer. Men det jeg har sett, har vært kjempebra!

Den beste versjonen av den norske/norrøne balladen som jeg har hørt (jeg har ikke hørt så mange, altså), er det Trio Mediæval som fremfører - men den fant jeg ikke lydspor av på nettet. Jeg har deres cd Folk Songs, og der akkompagneres de av perkusjonisten Birger Mistereggen (som til daglig er ansatt i Kringkastingsorkesteret (KORK, ja!), for øvrig) - kjempebra. Anbefales! (Heisann - du kan høre begynnelsen av sporene på den cd'en på amazon.com, oppdaget jeg nå!)

Rolandskvadet dreier seg i korthet om et (i historisk/politisk sammenheng ubetydelig) slag mellom kristne og sarasenere (=muslimer) ved Roncevaux/Roncevalles (Ronsarvollen) som ligger i nordøstre Spania. Grev Roland, som tjente under kong Karl den Store (Karlamagnus, Charlemagne, Carolus Magnus = Karl den store på norsk) døde i dette slaget. Roland var en av kongens "tolv djerve menn" - Holger Danske skal ha vært en av de øvrige elleve, for øvrig. Jeg begynte å lese meg opp litt på dette stoffet i vinter, da jeg oppdaget noe på norsk Wikipedia som åpenbart ikke kunne stemme, og gikk til andre språkversjoner for å dobbeltsjekke. Så endte jeg opp med å redigere endel wp-artikler i den forbindelse (kunne ikke noe i utgangspunktet, så jeg måtte finne ut ting underveis) - jeg har masse igjen å lære meg, men interessen ble i det minste vakt. Og har sant å si slumret siden...

Samuel Pepys (uttales Piips) førte i årene 1660-1669 hemmelige dagbøker som første gang ble publisert på 1800-tallet. Jeg skaffet meg for mange år siden en norsk oversettelse, men det ble aldri noe sving over min Pepys-lesning, delvis fordi jeg ergret meg da jeg oppdaget at jeg bare hadde en forkortet versjon. Så skaffet jeg meg en lydbok der Kenneth Branagh leser dagbøkene for årene 1660-1663 (i alt 3 cd-er, ca. 3 timers lyttetid til sammen), og nå har jeg omsider satt meg ned og lyttet til Branaghs opplesning.

Jeg har svært overflatisk kjennskap til Englands historie - eller historie i det hele tatt - på midten av 1600-tallet. Men etter hvert som jeg lyttet, forstod jeg at Oliver Cromwell måtte være ute av soga i det Pepys' dagbøker begynner, og at det forberedes gjeninnføring av monarkiet. Pepys er i begynnelsen av berettelsen sekretær for en adelig herre i London, og han beskriver hvordan han selv sliter med gjeld som han ikke kan betale - og hvordan han går på kontoret, men at det ikke er mye å gjøre der. Så begynner ting å gå hans vei, i takt med at kongehuset kommer tilbake til makten, får Pepys stadig mer betrodde stillinger, og økonomien hans blir stadig bedre. Dagbøkene hans gir oss øyenvitneskildringer fra møter med betydningsfulle menn, ikke minst kongen og hans brødre, vi blir med på kroningen, får høre sladder fra hoffet og går i teateret der vi blant annet overværer oppsetninger av Shakespeare-stykker. Vi får også detaljer om henrettelser av Cromwells menn - ikke minst sjokkerende er det å høre at en av dem skal graves opp fra sin grav og henges fra galgen til avstraffelse (og sannsynligvis vel så meget til skrekk og advarsel for eventuelle andre motstandere av monarkiet).

Det er naturligvis interessant å lese om storpolitiske hendelser slik Pepys registrerte dem. Men det som i tillegg gjør dagbøkene hans så fascinerende og levende, er at han også nedtegner sine tanker og opplevelser om helt personlige ting, som gleden ved for første gang å kunne ikle seg en dress av silke, å bli servert te for første gang i sitt liv (dette er en drikk fra Kina, forteller han dagboken), og at han engasjerer en privatlærer til å undervise seg i matematikk (noe han påpeker at hans kolleger og overordnede mangler kunnskaper i). For meg var det virkelig en aha-opplevelse å høre ham fortelle dagboken at han holder på å lære seg multiplikasjonstabellen, og at han gjør store fremskritt i så måte. Det var fullstendig nytt for meg at gangetabellen ikke var barnelærdom for velskolerte menn i 1660!

Kenneth Branagh leser - jeg hadde nær sagt naturligvis - tydelig og levende. Jeg må bekjenne at jeg normalt ikke er særlig begeistret for lydbøker, jeg liker best å lese selv, uansett hvor god oppleseren er. Men med et håndarbeid som skal ferdigstilles, var tiden inne til å gi Branagh en sjanse - og det kan jeg uten å nøle anbefale også andre å gjøre. Denne lydboken får terningkast seks av meg, og jeg har satt de to "oppfølgerne" opp på ønskelisten min!

Men det er kjempeinteressant det du forteller, annemette - du må love å si i fra om du får lest avhandlingen, og fortelle oss mer!

Har du (dere) hørt den norske/norrøne middelalderballaden fremført? Den har en melodi som lett setter seg i øregangen - her er en fremføring med gruppen Gny - og her har en skole i Ørstad kommune lagt ut notene, tekst i moderne norsk språkdrakt - med middelalder-illustrasjoner. Ser ut som om bildene på sistnevnte kan være illuminasjoner fra en tidebok eller lignende - bildet øverst til venstre ser ut på stilen som det kan være av Brødrene Limbourg, og da kan de være utført på 1400-tallet for Hertugen av Burgund i det nåværende Frankrike. Bare for å illustrere hvor utbredt (geografisk og tidsmessig soga um Roland faktisk var!

Tiltrekkes av Dickens-samlesing, mer usikker på akkurat Pickwick-klubben, som jeg har forsøkt meg på flere ganger, men ikke klarer å fenges av. Leste et sted for ikke lenge siden en teori om at det er mest mannlige lesere som faller for Pickwick-humoren, må medgi at jeg siden har fundert litt over om den tesen kan ha noe for seg... Men på den annen side så har jeg jo nå fått tro på at nettopp samlesing må til om man skal få lest klassikere som ikke umiddelbart slår an hos en selv. Jeg er ute av stand til å planlegge i juni hva jeg skal lese i desember (vel, ålreit da, det skorter vel på lysten til langtidsplanlegging, også, men jeg presiserer at det er planleggingen jeg vegrer meg mot) - men jeg ser slett ikke bort fra at jeg hiver meg med på en Dickens-runde når den er nært forestående!

Interessant. Nok en gang. Jeg husker vagt at dere i Shakespeare-prosjektet diskuterte noe om de tapte WS-stykkene, mener jeg. Og når man vet hvor fort DQ ble oversatt til andre europeiske språk, deriblant engelsk (det tok bare et par år før de første oversettelsene forelå) - ja, så må man jo tro at tilsvarende suksesser ble bragt til Spania like fort, og at Cervantes kjente sin Shakespeare blir desto mer sannsynlig...

Av en eller annen grunn er eik det eneste treet jeg kan navnet på på spansk (roble) - og jeg vet at jeg lærte det på et-eller-annet spanskkurs i Sør-Spania, i forbindelse med en tekst vi leste, og deretter støtte på ordet såpass mange ganger at det festet seg i hjernebarken (sic!). Utleder av dét syltynne bevismaterialet at eketreet er et betydningsfullt tre på den iberiske halvøy - og da jeg var i Lisboa i forfjor, fikk jeg befestet inntrykket ved daglig passasje forbi et utstillingsvindu der det var utstilt trendy eksempler på diverse bruk av kork-materialet - sågar en hel hvilestol, som var ganske fascinerende. Nok nerding for i kveld? ;-P

Det med det ukuelige pågangsmotet til DQ, ja - man må jo nesten beundre det, uansett hvor mange ulykker det fører ham (og andre) opp i?

For et fantastisk syn det må ha vært; kjepphester og ishockeyhjelmer inklusive! Det må da ha vært en stor stund for deg som lærer? :-D

Kork-ek - sånne trær med tykk bark som man lager bl.a. flaskekorker (flaske-korker) av, vet du! Wikipedia om eketrær - scroll ned, så ser du under overskriften Arter (eksempler) fire ulike eikeslag - deriblant korkeik (ja, jeg fant ut at korkeik også har en egen artikkel på wp...)

:-D

Tydelig at Stokkøya-turen var vellykket, forresten! Vi gleder oss sammen til gjennomføringen av prestens og barbererens forkledningsnummer...

Nei, Shakespeare-kunnskapene mine er helt overfladiske, suverent at du er tilbake og kan komme med slike opplysninger! Skulle jammen likt å vite hva Shakespeares Cardenio dreide seg om... gikk den etter samme melodi som Fillefransens berettelse i DQ, vet du det?

Jeg er forresten også kommet til at alt "rundt" DQ er vel så fengslende som dumskapene til DQ og hans væpner... ;-P

Så hyggelig - til forskjell fra de fleste av oss, så vet jo du faktisk hva du går til! Jeg må innrømme at jeg trodde det var mer om DQ/SP i boken, i den forstand at alle de innskutte historiene var en overraskelse. Men jeg liker å bli overrasket... Og som trådstarter Hedvig likte jeg f.eks. både gjensynet med presten og barbereren, og slutten av Cardenios fortelling, veldig godt i denne bolken - faktisk gjorde disse to hendelsene denne bolken til en av de beste bolkene for meg, så langt!

Rolandskvadet har jeg faktisk hatt liggende siden i vinter, jeg har bare ikke lest det ennå.... Men ære være Thorleif Dahls kulturbibliotek, nok en gang (takket være Thorleifs har jeg fått med meg slike spanske klassikere som "Min Cid" (som jeg bør lese om igjen) og "Lazarillo de Tormes" (ditto)), og med dette litt referanser som jeg kan trekke på i lesningen av DQ - nå håper jeg bare at de kan gi oss "Amadis de Gaula" på norsk, for den er jeg blitt nysgjerrig på...

Omtalen din av Rolandskvadet er (som vanlig) knallbra - den boken må nok også frem fra haugen snart, ja!

Jeg slutter meg til bifallende tilrop nedenfor: bra og dyptpløyende gjennomgang, til glede for oss alle! Selv har jeg i tillegg til selve DQ-bolken vært på noen sidespor denne uken (Tenk dét, Hedda!), blant annet har jeg kjøpt (ære være billige brukthandler!) og lest i Chaucer - Sources and Backgrounds av Robert P. Miller. Den boken dreier seg riktignok om Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales, men siden Canterbury-fortellingene (klikk for å gå til norsk wikipedia) er fra 1300-tallet, har min nyervervede Chaucer-kommentar fyldig stoff om hva riddervesenet og ridderromansene egentlig dreide seg om:

Vi - eller rettere sagt majoriteten av skriveføre i middelalderen - snakker om en tredelt verden, representert av den geistlige, ridderen og bonden. Chaucers venn John Gower skriver:

"We recognize that there are three estates. In his own way, everyone in the world lives under them and serves them (---). (T)here are the cleric, the knight, and the peasant (Clerus, Miles, Cultor - Gower skrev vel på latin, da, om jeg forstår dette rett), the three carrying on three different affairs. The one teaches, the other fights, and the third tills to fields".

Og (fortsetter boken min) presteskapet og ridderskapet utgjorde til sammen datidens "Establishment". Presteskapet hadde ansvaret for alt som angikk åndelige anliggender (og husk at dette også innebar rettslige prosesser etter kanonisk rett - hekseprosessene er jo den ytterste konsekvens av dette "kompetanseområdet"), mens "ridderskapet" (les: aristokratiet, herunder riddere) utgjorde myndigheten i verdslige anliggender.

Boken min (Robert P. Millers, altså) beskriver også i detalj hvordan blant annet opptagelse som ridder skulle foregå - dermed skjønte jeg bedre den scenen i vertshuset der DQ får verthusholderen til å slå seg til ridder. Men kanskje jeg ikke skal trette dere med å gjengi detaljene om dette? (Jeg har pløyd meg gjennom over femti sider med bl.a. utdrag av datidens "riddermanualer", skjønner dere - kan absolutt anbefales, men kanskje best som bevis for min nerde-natur?) Men jeg kan i alle fall sitere Miller (s. 156): "The knight is required to be poor in the sense that he properly evaluate the uses of material wealth."

Miller understreker også at

"The Estate of Temporal Rulers (les: aristokratiet, herunder ridderne) had, in theory, absolute authority in the administration of secular justice, for which it was established. This authority was ordained by God, and delegated down through the ranks of the feudal hierarchy, from Emperor to the poorest knight." (Miller, s. 161.)

Dette klargjorde i alle fall for meg dét flere av samleserne har lurt på (i tidligere tråder): hvordan har det seg at DQ ikke viser noen moralske skrupler når han slår ned - endog slår ihjel - folk han ryker i tottene på? I Miller synes jeg at jeg fant forklaringen: DQ er slett ikke blottet for moralske skrupler - tvertimot anser han at han som ridder utøver den myndighet han er gitt av Gud, han opptrer som representant for de verdslige myndigheter, og det er derfor han ikke frykter myndighetene når han herjer som verst: han ER myndighetene!

Når du nevner "forteljarteknikk og synsvinkel", KjellG, så var, har jeg lest (uten å huske hvor akkurat nå), det fortellergrepet du påpeker ("Og nå, kjære leser") ikke minst vanlig i middelalder-litteraturen.

Endelig: I DQ, ikke minst i siste bolk, har vi støtt på en rekke referanser til helten Roland/Rolando/Orlando (Furioso)/Hruotland/Roldahan - på norsk sier vi vel helst Roland) - og av de mange middelalderverk/-ballader om ham, kjenner vi kanskje best (i alle fall av omtale!) Rolandskvadet. Roland skal ha møtt sin banemann ved slaget i Roncevaux - på spansk Roncevalles, i norrøn gjengivelse Ronsarvollen - i 778. Min kjennskap til Roland-skikkelsen er litt vaklende, så jeg overlater til dere som vil, å følge blålenkene til norsk wikipedia. (Og de største nerdene anbefales absolutt å parallell-lese litt i tilsvarende wikipedia-artikler på andre språk, for enda bedre innsikt. Lenker finner dere i wp-artiklenes venstre-meny, litt nede på siden.)

;-D

Vi sier ikke noe mer om saken, så kanskje hun ikke merker det, nei?

Se her, ja - her kryper vi ut av skapene, vi bok-smuglerne, én etter én... :-D

Kan ikke huske at jeg betalte noe som helst ekstra for akkurat New York-bagasjen, Solveig - det var for det ene mest (eller bare?) pocketbøker, og for det andre så tok jeg noe i kofferten og en god del i håndbagasjen, som vel ikke ble veid. Men jeg har et vagt minne om et saftig overvektsgebyr jeg pådro meg en gang i tiden - var utvilsomt bøker med i bildet den gangen også, men husker ikke hvor jeg hadde vært da....

(Egentlig ikke noen stor bombe at vi er på linje i spørsmålet om bok versus lesebrett - men vi bør vel ikke tukle til nok en av bais tråder med å drømme oss bort i innredning av fellesbiblioteker og ymist anna - hysssssssssjjjjj....)

Ja... jeg har innsett at et-eller-annet lesebrett har et og annet som taler til dets fordel. Særlig med henblikk på reiselektyre. Men jeg liker ikke den konklusjonen både du og jeg har kommet til.

1. Jeg liker å oppleve den fysiske boken - følelsen av den, og det visuelle ved den. Ikke bare tenker jeg på omslaget (det kan jeg vel få bilde av på lesebrett, om enn i lite format) - men font, format (både på fonten og på boksiden), papirkvalitet... jeg liker at ulike tekster ikke er klin like å holde og å se på!

2. Mens jeg leser, liker jeg dessuten å ha en opplevelse av hvor langt jeg er i boken, og hvor langt jeg har igjen! Det å kunne se at jeg leser meg gjennom boken, ved å følge med på hvor mye av boken jeg holder i venstre hånd, og hvor mye i høyre... det gir meg en følelse av progresjon, som ikke lesebrettet kan gi meg. Dessuten liker jeg å kunne sjekke ved å bla i papirsidene, hvor langt det er igjen til neste kapittel...

Så det der med lesebrettet sitter nok ganske langt inne hos meg, Ava! Men at det har mye for seg - dét er jeg enig i! :-D

Oj da - nå gjorde jeg det igjen! Slo inn på et sidespor, altså - er redd dette er kronisk; sorry, folkens.

For biografi-liebhabere vil jeg virkelig anbefale Bodil Stenseths biografi "Eilert Sundt og det Norge han fant" - den er så utrolig bra! Har ikke lest noe Eilert-med-egne-ord ennå (og nå er det antagelig ti år siden jeg leste Stenseth-boken) - men Stenseths biografi gjør at jeg kan forholde meg til både Sundt og Norge på hans tid på en helt annen måte enn før jeg leste denne velskrevne og fengslende boken.

Jeg liker spørsmålet ditt, bai, men er komplett ute av stand til å besvare det! Her i huset gjelder totalt ustrukturert lesing (med unntak for den pågående DQ-lesingen - kryss i taket!) - ferieplanlegging om sommeren foregår etter følgende flytskjema (har ikke klart å lure bokelskere.no-systemet til å tegne for meg, så her må jeg satse utelukkende på verbal kommunikasjon): Skal jeg utenlands i ferien? Hvis NEI: Ta med mange bøker, så jeg er sikker på å ha nok å velge mellom. Hvis JA: Skal jeg feriere i en by som kan forventes å ha bøker på et språk jeg kan lese? Hvis NEI: Ta med mange bøker o.s.v. Hvis JA: reis uten bøker, for maks. plass til i bagasjen til å ta med nye bøker hjem.

Rekorden i ferieinnkjøp er nok de 35 bøkene jeg hadde med hjem fra en uke i New York. Jeg bør helst unngå å sette ny pers...