Bokelskere.no

Skjønner jeg godt, ettersom jeg hadde klønet det til med feil tegnsetting - men nå har jeg rettet slik at det ble en blålenke i innlegget du kommenterer. Hjalp det? Det ligger to omtaler/tråder på den utgaven jeg har lenket til - ingen av trådene er startet av meg, jeg bare hev meg på den første av dem for et år siden. (Og nå lurer jeg på om jeg skal spørre André om det er på tide å innføre årstall på innleggsdateringen - på den øverste Syndere i sommersol-tråden ser det ut som om jeg postet for en knapp måned siden, men det var altså 15. mai I FJOR...)

Etter at jeg leste omtalen din, Lillevi, skal jeg holde utkikk etter denne - jeg skjønner at den nok er ganske annerledes enn Sigurd Hoels Syndere i sommersol fra 1927 (som er en av mine favoritter), men allikevel sitter jeg med en følelse av at de to bøkene på en måte vil utfylle hverandre. Har du noen synspunkter på dét?

Uansett har jeg lenge tenkt at jeg burde få lest noe av Gunnar Larsen, men jeg har hittil fulgt Bøygens råd og gått utenom. I sommer høres ut som en fin introduksjon til Larsens forfatterskap!

Jeg havnet igjen litt på etterskudd, men er ajour nå... Mine favorittsekvenser i denne bolken var akkurat de samme som dine, Andrea: både "avhøret" av galeislavene og historien om Fillefransen er noe av det jeg har lest med størst interesse så langt. Og derfor lurer jeg litt på hva dette sier om meg... jeg ble mye mer interessert i galeislavenes og Cardenios berettelser enn jeg var i DQs og SPs viderverdigheter. Faktisk så ble jeg umåtelig irritert på DQ da han avbrøt Cardenios fortelling og begynte med tullpratet om riddere igjen. Cervantes lyktes i alle fall med å få meg engasjert der, men altså på den måten at jeg brant av lyst til å stoppe munnen på gamlingen... Og selvfølgelig ble Cardenio avsporet av DQs tirade, og fikk et nytt anfall av galskap. Vel, i det minste kan jeg glede meg til å få høre resten av Cardenios historie når DQ og SP lykkes i å spore ham opp igjen!

For øvrig er jeg visst på linje med Ann Christin - jeg henger med takket være samlesingen (og en god porsjon medfødt stahet: jeg skal i mål!). Det jeg setter mest pris på ved selve boken er det jeg får ut av den om Spania og europeisk kultur på begynnelsen av 1600-tallet - og tar meg den frihet å trykke på "Fast Forward" når jeg kommer til DQs svulstigste haranger om vakre jomfruer.

Den listen inneholdt mye bra ja - ikke at jeg har lest mer enn et par, men de andre bøkene kjenner jeg i det minste av omtale (foreløpig - men som deg får jeg også stadig inspirasjon herfra til å få lest mer). Ville bare si at dersom du ikke kjenner til filmene basert på Pagnols bøker fra Provence, har du også filmgleder i vente! De kom vel på 1980-tallet, såvidt jeg husker - særlig de to Jean de Florette-filmene, altså *Kilden i Provence og oppfølgeren Manon og kilden*, er fantastiske. (Lenkene her går til nettstedet imdb.com - der fant jeg også ut at begge filmene er fra 1986.) Gérard Dépardieu spiller en viktig rolle i den første - hovedrollen i begge spilles av Daniel Auteuil, med Yves Montand som hans slu, gamle onkel. Fantastiske filmer, bare for å ha sagt det én gang til...! :-D

Jeg tenker at kanskje Kristi Himmelfartshelgens knallvær (i alle fall på Østlandet) kan ha noe med saken å gjøre - i alle fall kom jeg inn døren nå nettopp etter en helgetur der jeg på toget forbi E18 kunne se en "million" stakkarer som satt i bilkø på vei hjem.... Jeg ble nesten ferdig med ukas DQ-bolk på toget, så jeg er enig i at denne ukes økt var omfangsrik. Men kommende uke blir det (nesten) halv dose i forhold, kan det være en trøst?

Forresten så ser jeg at Strindin har åpnet tråd for inneværende uke etter at du postet denne etterlysningen, skal legge lenke fra leseplanen til den nye tråden nå!

Til orientering: har oppdatert leseplanen slik at kapittelinndelingen i Worrens oversettelse står først - har selv hoppet over til Worren (hovedsakelig), og har inntrykket av at de fleste(?) av oss leser denne nyeste, norske oversettelsen. For ordens skyld lot jeg den opprinnelige inndelingen bli stående - bolkenes omfang er uendret, det skal være akkurat samme innholdet som skal leses fra uke til uke.

Håper det ble lettere å navigere i DQ etter denne redigeringen!

Interessant! Føler at jeg sitter på feil side av fjellet nå... ;-D

Så leit å "miste" deg - men da "sees" vi nok i andre tråder, om andre bøker! Hygg deg med Haslund og Sandel - og fortell oss andre om inntrykkene derfra etterpå, da! :-D

Å ja - jeg har sett intervjuer med henne; sist i Nefise Özkal Lorentzens seneste(?) film. Jeg vil gjerne lese noe av Nawal el Saadawi - har du noen forslag, så tar jeg mer enn gjerne imot tips!!! Forresten: veldig hyggelig at du fant inspirasjon i listen min. Jeg på min side synes det er flott at den genererer flere tips tilbake til meg... :-D

Tja, jo - et snedig påfunn fra Cervantes' side, spør du meg... :-)

Nja - det var vel "La Galatea" av Cervantes som presten og barbereren fant hjemme hos DQ - og dét er en reell Cervantes-utgivelse, som du kan lese om på wikipedia om La Galatea. Den boken ble gitt ut allerede i 1585, ser jeg nå - aner ikke om den noen gang har blitt oversatt til norsk, men akkurat dét ble jeg litt nysgjerrig på akkurat nå... ;-P

Det er fare for at du må jobbe hardt og lenge for å nå opp på samme nerde-nivå, guiritana.... ;-P - Vil du jeg skal toppe nerde-faktoren med et nytt bidrag? Ok, here goes: jeg oppdaget i kveld (ved hjelp av wikipedia) at skabb heter "fnat" på dansk. Og dermed skjønte jeg at uttrykket "Det er til å få fnatt av!" egentlig må være ensbetydende med å si "Det er til å få skabb av!" Sånt får en sann nerd til å le seg fillete.... :-D

Heps - der er jeg ikke helt med på notene:

sånn som det er nå, starter folk nye tråder fordi de ikke finner de gamle. Og ikke fordi de VIL ha en ny tråd.

Alle de eksisterende trådene ligger jo pent listet opp på "bokens nettside" her inne, altså samme nettside man må inn på for å starte en ny tråd om boken. Så jeg tror nok heller at ny tråd ofte startes fordi vedkommende bokelsker ikke er klar over at hun/han starter en ny diskusjon, og ikke bare "noterer i margen for seg selv". (Men pro et contra nye tråder eller ei diskuteres jo allerede i andre tråder, så jeg mener ikke at vi skal kaste oss ut i den diskusjonen her også, altså!)

Neida - jeg trodde ikke at du trakk ordboken min i tvil! "Tilleggsinnlegget" mitt var mest postet i fryd over å ha funnet bilde(r) av en cris/kris - for jeg lurte på om det virkelig kunne stemme at våpenet jeg leste om i ordboken, hadde bølgete klinge... :-D

Nei - jeg hadde heller aldri hørt om "arma negra" før. Men den digre ordboken min har jeg stor tro på, så jeg tar den biten for god fisk, at "armas negras" er et motstykke til "armas blancas". På engelsk wikipedia om "white arms" så jeg nå at de oppgir at begrepet har opprinnelse i arabisk (den eng. artikkelen hopper (u)elegant bukk over det spanske begrepet) - søtten ta at man ikke kan arabisk, da!

Og så syntes jeg at ordet "cris" lød litt kjent - så etter å ha postet forrige innlegg (ovenfor), har jeg i tillegg funnet ordet på spansk wikipedia, da stavet med K: kris (arma) - wikipedia-artikkel med bilde!:
http://es.wikipedia.org/wiki/Kris_(arma) I alle fall fikk jeg syn for sagn: et slikt våpen har en bølgete klinge! (Merkelig påfunn, men dog.) Mine små grå insisterte på at jeg skulle forbinde lyden "cris/kris" med en dolk, så jeg googlet kris + dolk - og fikk opp en artikkel på svensk wikipedia om "kris (dolk)":
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kris_(dolk) - deler den lenken med DQ-leserskaren også, jeg, med det samme. Summa summarum tror jeg nå at man også på norsk bruker begrepet "kris" om dette våpenet - men at det er rimelig sært å ha dette ordet i vokabularet. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke driver og leker med våpen på fritiden, og jeg er helt blank (sic!) når det gjelder hvor jeg har snappet opp glosen fra...

Det fungerte ikke å lage "vanlige" lenker på url-er med parentes til slutt - dét er forklaringen på at jeg har litt rart lenkeoppsett ovenfor, for de som måtte lure.

Har slått opp "sarna" nå (jeg ligger jo litt etter skjema, så det tok meg noen dager ekstra å komme til "Sara/Sarna" i teksten...) - "sarna" er spansk for skabb, fant jeg ut! Både Worren-utgaven og Wordsworth Classics-utgaven har beholdt det spanske "Sarna" med stor S. Men hvis man bytter ut "Sarna" med "skabb" hos Worren, så lyder passasjen som følger:

(---) Og det jeg skal fortelle nå, for det er bra at dere får vite hvem denne ungjenta er, og kanskje, og muligvis uten kanskje, vil dere aldri få høre noe lignende i alle deres livs dager, selv om dere skulle leve lenger enn skabb.

• Si Sara, svarte don Quijote, som ikke orket å høre gjeteren stokke om på ordene.

• Skabb lever vel lenge nok, svarte Pedro, - og dersom det er slik at De, min herre, skal glefse etter ordene hver gang jeg sier noe, vil dette ta et år.

• Tilgi meg, min venn, sa don Quijote, - siden det er så stor forskjell mellom skabb og Sara, sa jeg det, for du svarte riktig godt, for skabb lever nok lenger enn Sara, og fortsett så historien, så skal jeg ikke si et ord mer.

Her synes jeg det rimer godt at en bibelsk figur forveksles med en høyst prosaisk (og ganske frastøtende) lidelse - Cervantes og hans samtidige kunne ha en nokså plump humor, etter det jeg har fått med meg.

KjellG, jeg synes det er så bra at du opplyser hva som står i den spanske teksten! Mine spanskkunnskaper er ikke tilstrekkelige til at jeg orker å forsøke DQ på spansk, men ofte lurer jeg på hvordan originalteksten lyder.

Siden jeg a) har lest ferdig forrige ukes bolk (omsider!) og b) synes etymologi og "sånt" er gøy, så hiver jeg meg på diskusjonen om Sancho Panzas og gjeteren Pedros forvekslinger av ord. Jeg tyr igjen til min omfangsrike spansk-spanske ordbok Espasa.

Ad cris/eclipse ("klipse/eklipse" hos Worren, "Clip/Eclipse" i Wordsworth Classics): Espasa har én betydning av cris: m. Arma blanca, propia de Filipinas, que suele tener la hoja serpenteada. Pl. crises. Altså: "blankvåpen fra Filippinene, som regel med bølget (mulig det bør forstås som "buet" her???) blad." Filippinene var spansk koloni fra 1521 til 1898 - ergo kan det tenkes at en "cris" var et kjent våpen for Cervantes og hans lesere i 1605, og at det er dette våpenet Pedro omtaler når han egentlig mener formørkelse. Må si at jeg synes "cris/eclipse" i seg selv er en noe søkt forveksling, allerede rent auditivt.

På den annen side trekker både Pedro og DQ frem at eclipse/formørkelse dreier seg om sol og måne - som jo oppfattes som motstykker til hverandre. Dermed er det kanskje relevant at cris er et Arma blanca/blankvåpen - og (varsko her!) her kommer en litt omstendelig forklaring fra min side. For jeg slo nemlig opp "arma blanca" i Espasa, i tilfelle jeg hadde misforstått begrepet. Det hadde jeg ikke; "arma blanca" er ganske riktig et blankvåpen, altså et skarpt våpen som man kan bruke i krigshandlinger. MEN på spansk betyr "arma blanca" ordrett "hvitt våpen". Og så oppdager jeg i Espasa at man også kan tale om "svart våpen": "arma negra". Dét er et våpen av jern (hierro) (mens "hvite våpen" er av stål (acero)), og har en butt kule eller knapp på spissen, slik at det kan brukes under våpentrening - eller i fektekonkurranser, for eksempel. Og her ser jeg muligheten for at begrepsparet "arma blanca"/"arma negra" kan ha blitt forvekslet i gjeteren Pedros hode med begrepsparet sol/måne evt. lyst/mørkt - og at vi har en forklaring på sammenblandingen som førte til at han sa feil her.

Hva tror dere - har ovenstående tolkning noe for seg, eller har jeg narret meg selv (og forsøksvis dere) ut i vidotta her?

Johan Bojer er (en av) min(e) favoritt(er) - i tillegg til gode historier er det en språklig fryd å lese ham! For meg betyr språket veldig mye, jeg blir utrolig frustrert over forfattere som skriver dårlig - enten problemet er dårlig setningskonstruksjon, klisjeer eller svulstigheter. Du kan nesten lese hva som helst av Johan Bojer uten å bli skuffet, tror jeg - her er Bojer-listen min, der kan du se endel av bøkene han har skrevet.

Jeg er forresten nettopp blitt ferdig med Roy JacobsensVidunderbarn - jeg frydet meg over språket i den også! Både Bojer og Jacobsen skriver jordnært, og samtidig språklig oppfinnsomt. Jeg bøyer meg i støvet for sånne forfattere!

Ja - for nå har jeg jo "Tre apor" i besittelse, jeg også... La meg få litt tid på meg til å få lest den bare, så skal jeg nok fortelle! :-)