Etter den felles leseplanen skal vi som leser Don Quijote sammen, ha lest hele bok II til i dag. Jeg må straks tilkjennegi at for min egen del har jeg havnet på etterskudd nå, men jeg har absolutt tenkt å ta igjen dere som er ajour! Så ordet er fritt: hva synes folket om denne bolken, da?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 47 svar.

Da har jeg blitt ferdig med denne delen og er ajour :)

Fremdeles koser jeg meg med å følge denne heltemodige ridderen. Det er virkelig fornøyelig og jeg har aldri lest noe som jeg kan sammenligne dette med.

Syntes Sancho Panza karakter også er morsom. Han følger Don Quijote sine anvisninger uten å stille spørsmål, selv om han undres ved det noen ganger.

Samtalen mellom DQ og Vivaldo på vei til begravelsen er også artig. Det virker som alle DQ møter på sin vei mener han er "gal", men allikevel spiller med og fører samtale med han som den ridderen han tror han er.

Har overhodet ingen formening om hvor dette vil ende, men gleder meg veldig til å lese videre :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er også ajour og koser meg veldig med denne boken. Galskapen til Don Quijote og Sancho Panzas tørre humor er midt i blinken for meg. Leser vekselsvis i oversettelsene til Grønvold/Kjær og Worren. Jeg ender opp med å like Grønvold/Kjærs utgave best hver gang, humoren kommer bedre fram og illustrasjonene er herlige. Da jeg har få kunnskaper om ridderlitteratur og spansk historie ser jeg ingen grunn til å analysere teksten underveis, jeg bare nyter den! Retter derfor en stor takk til KjellG og dere andre som fyller på med tilleggsinformasjon. Håper dere fortsetter med dette, da det gjør leseopplevelsen enda bedre!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Enig i at KjellG og de andre som kommer med tilleggsinformasjon høyner leseopplevelsen. For meg er det en viktig motivasjon til å fortsette lesinga videre, så takk til alle dere som bidrar!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er også ajour, og som deg har ikke jeg heller så mye kunnskap om riddere. Jeg gjør som deg, "lener" meg tilbake og leser det de skriver de som kan mer.
Disse to naboene liker jeg mer og mer og kan tenke meg at de vil kommer ut for nye utfordringer og opplevelser.

Tenk å skrive en slik gigantisk bok om en lat og uvirksom adelsmann som har forlest seg på ridder-romaner og som tar med seg naboen på "tokt" og rir rundt på et gammelt øk og et esel. Haha :) utgangspunktet er så bra, derfor gleder jeg meg til å lese videre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ajour, og synes det går helt greit. Likte godt det første diktet, men ved begravelsen ble det litt mye synes, jeg. Flott med en jente som tørr stå for sine meninger og det hun ønsker da! Irriterer meg over Don Quijote, og fordi jeg ikke er så glad i karakteren hans enda gjør det at jeg ikke finner boken overveldende spennende enda. Forsåvidt er det greit at den er delt opp i veldig klare scenere eller biter, men synes også det gjør den litt oppstykket og mangler driv innimellom.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er usikker på om jeg har fått bekreftelse på om jeg har lest nok? Jeg skal begynne på del 3, kap XV. Over står det bok II (hele) og det blir jo resten av boka.. litt i meste laget for meg på en uke;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg iler til med å opplyse at jeg akkurat har blitt klar over at jeg kan ha forårsaket forvirring med bruken av begrepene "bok" og "del"*.

Min engelske oversettelse kaller utgivelsen fra 1605 for "Part One", og utgivelsen fra 1615 for "Part Two". Det oversatte jeg med Del I og Del II da jeg satte opp leseplanen. I min engelske utgave er del I/part one inndelt i "Book I", "Book II", "Book III" og "Book IV". Derfor har jeg tilsvarende brukt begrepene "bok I" o.s.v. - og sist ukes bolk ble da hele bok II.

MEN. Så har jeg nylig gått over til Worrens norske oversettelse, etter at jeg fant den på antikvariat. Og plutselig oppdager jeg nå at Worren-utgaven bruker betegnelsene "Første del", "Annen del", "Tredje del" og "Fjerde del" der den engelske bruker "book".

Dermed skjønner jeg at det blir litt rørete begrepsbruk i leseplanen. Vil dere at jeg skal rette den til å stemme overens med Worrens oversettelse, kan jeg godt gjøre det! Jeg er litt i tvil om jeg bør gjøre endringer i leseplanen (det blir jo bare kosmetiske endringer, men like fullt), jeg vil jo ikke tukle det til ytterligere, heller...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har den norske utgaven, og jeg fant ut at antallet kapitler er det samme som er satt opp i den opprinnelige leseplanen, så jeg laget min egen leseplan med like mange kapitler i hver bolk som i din plan.
Og det stemte på en prikk!

I min utgave har FØRSTE BOK femtito (LII) kapitler som er nummerert fortløpende uten hensyn til at boken er delt i fire deler, f.eks. begynner tredje del med kapittel 15 (XV).

For min del trengs det ikke å lages noen "ny", leseplan, men det kan jo være andre som ønsker det ... (??)

Og da er jeg klar til å lese
"KAPITTEL XVI
om det som hendte med den skarpsindige lavadelsmann i det vertshuset han innbilte seg var en borg"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det går vel greit uten at du endrer, tenker jeg. Jeg ligger visst godt an i løypa, man så leser jeg heller ikke - jeg lar jo Duc Mai-The gjøre jobben. Talen til Marcela er stor!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har gjennomgått leseplanen og markert hver bolk med en liten post-it-lapp med dato på.

Jeg har også en annen utgave (Verdensbiblioteket) enn leseplanen refererer til, så kapittelnumrene i FØRSTE BOK i min utgave går fra kap. I til kap. LII uavhengig av bokens inndeling i 4 deler.

Nå er det enkelt å se hvor mye jeg skal lese hver uke!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ser ut som vi har litt ulik benevning på kapitlene, men hos meg blir det del 3, kap XV til XIX til neste gang :) Det står ca 30 sider i parentes på planen, så det burde stemme.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Leser trolig samme utgave som jeg (og Ann Christin?),
dvs. Verdensbibliotekets (De norske bokklubbene) utgave fra 2002. Stemmer det?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg har òg tolka det slik. Den spanske utgåva mi har inndeling etter hovuddelar, men har fortløpande kapittelnummerering, mens den norske berre har kapittelnummerering frå I og framover. Men vi finn vel fram.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er faktisk helt ajour med lesinga og er klar til å lese fortsettelsen.

I min utgave er oppdelingen 'omvendt', dvs. hele romanen er delt i FØRSTE BOK og ANNEN BOK, FØRSTE BOK består av 4 deler med tilsammen LII kapitler.

Jeg synes det er interessant og tankevekkende det hyrdinnen Marcela sier om skjønnhet og forelskelse (kap. XIV), og hvordan hun fraskriver seg plikten til å gjengjelde følelser som hennes tilbedere har overfor henne pga. hennes skjønnhet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er jo helt opplagt at fordi om du er skapt vakker kan du ikke gjengjelde all kjærlighet til en uendlig skare med beilere;)

Leser for tiden Frode Gryttens Bikubesong, som blant annet handler om den vakre Betty, som alle synes er så vakker/ er forelsket i, men ingen tør be ut. Kan en kalle det skjønnhetens forbannelse?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er dessverre på etterskudd jeg også - måtte fokusere på konfirmasjonen til yngstemann, som ble avholdt i går. Regner med å komme i rute i løpet av uka. Må dessverre meddele at boka ikke fenger så veldig foreløpig...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er mange slike passasjar i boka, og ein lyt berre gjere som Ann Christin og bite tennene saman og lese. Godbitane kjem!

Vi får høyre meir om “el segundo autor”, Cide Hamete Benengeli, og slik var det altså på den tida. Nyttig for ein bokelskar å få kjennskap til tidlegare tiders narratologi – Denis Diderot (Jacques le Fataliste) og Edvard Hoem (Kjærleikens ferjereiser) er ikkje dei fyrste som eksperimenterer!

Cervantes skriv at folk “de aquella nación”, altså arabarane, er “mentirosos” – løgnaktige. Hugs på tida: muslimane måtte ut av landet, og forfattaren trekkjer vel fram den vanlege oppfatninga av arabarane (Spania var muslimsk lenger enn det har vore kristent etter 1492) – utan nødvendigvis å gå god for desse synspunkta sjølv? Eller byggjer han på erfaringar frå åra i fangenskap?

Dette er einaste staden der Sancho Panza blir kalla Zancas; det tyder eit lange og tynne bein, “stankelbein”, ville vi vel seie. Vår eminente medlesar guiritana var sist inne på etymologien til namnet Sancho, og eg følgjer opp no med at panza er ein diger mage, kanskje “kulevom” eller noko slikt. I Spania får ein kjøpt ulike typar av figurar som framstiller Don Quijote og Sancho Panza, og då er det jo nettopp slik han ser ut: Liten, og med diger mage på to stankelbein. I ein butikk i Toledo såg eg fullt opp av slike figurar; eg seier ikkje noko på at Toledo blir nemnd her; det er ein stad med ein svært vakker gamleby, med mange skilt som viser at dette er Quijote-land.

Sancho er den praktiske av dei to, men når Don Quijote snakkar om homocidios, trur han det dreiar seg om omecillos, som tyder “uvennskap” eller “krangel”, altså mykje mildare enn homicidio. Dette ordspeler klarer ikkje Grønvold og Kjær å ordne opp i (dei skriv “bane”, og det er greitt nok – vi ser likevel at den intellektuelle ballasten hans er noko avgrensa). Seinare, i kap. XII, forvekslar han cris og eclipse - cris finn eg ikkje ut av, men omsetjarane mine seier “formindskelse” (kontra “formørkelse”, som er eclipse). Andre forvekslingar er estéril (“steril”) og éstil (som eg ikkje veit kva er) og Sarra (kona til Abraham) og sarna, eit ordspel det blir for komplisert å forklare på norsk, men eg har sans for løysinga til Grønvold og Kjær: “Metusalem” og “Jerusalem”). Eg kjem nok til å skaffe meg utgåva til Worren for å sjå korleis han taklar uttrykk som er vanskelege å omsetje.

Marcela har fleire medlesarar alt kommentert, så eg nøyer meg med å opplyse at diktet

Nadie las mueva que estar no pueda con Roldán a prueba

er ei spansk omsetjing av to linjer i Ariostos Orlando furioso, eit verk som tydelegvis lyt ha vore viktig for Cervantes.

Vi går vidare!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

KjellG, jeg synes det er bra at du opplyser hva som står i den spanske teksten! Mine spanskkunnskaper er ikke tilstrekkelige til at jeg orker å forsøke DQ på spansk, men ofte lurer jeg på hvordan originalteksten lyder.

Siden jeg a) har lest ferdig forrige ukes bolk (omsider!) og b) synes etymologi og "sånt" er gøy, så hiver jeg meg på diskusjonen om Sancho Panzas og gjeteren Pedros forvekslinger av ord. Jeg tyr igjen til min omfangsrike spansk-spanske ordbok Espasa.

Ad cris/eclipse ("klipse/eklipse" hos Worren, "Clip/Eclipse" i Wordsworth Classics): Espasa har én betydning av cris: m. Arma blanca, propia de Filipinas, que suele tener la hoja serpenteada. Pl. crises. Altså: "blankvåpen fra Filippinene, som regel med bølget (mulig det bør forstås som "buet" her???) blad." Filippinene var spansk koloni fra 1521 til 1898 - ergo kan det tenkes at en "cris" var et kjent våpen for Cervantes og hans lesere i 1605, og at det er dette våpenet Pedro omtaler når han egentlig mener formørkelse. Må si at jeg synes "cris/eclipse" i seg selv er en noe søkt forveksling, allerede rent auditivt.

På den annen side trekker både Pedro og DQ frem at eclipse/formørkelse dreier seg om sol og måne - som jo oppfattes som motstykker til hverandre. Dermed er det kanskje relevant at cris er et Arma blanca/blankvåpen - og (varsko her!) her kommer en litt omstendelig forklaring fra min side. For jeg slo nemlig opp "arma blanca" i Espasa, i tilfelle jeg hadde misforstått begrepet. Det hadde jeg ikke; "arma blanca" er ganske riktig et blankvåpen, altså et skarpt våpen som man kan bruke i krigshandlinger. MEN på spansk betyr "arma blanca" ordrett "hvitt våpen". Og så oppdager jeg i Espasa at man også kan tale om "svart våpen": "arma negra". Dét er et våpen av jern (hierro) (mens "hvite våpen" er av stål (acero)), og har en butt kule eller knapp på spissen, slik at det kan brukes under våpentrening - eller i fektekonkurranser, for eksempel. Og her ser jeg muligheten for at begrepsparet "arma blanca"/"arma negra" kan ha blitt forvekslet i gjeteren Pedros hode med begrepsparet sol/måne evt. lyst/mørkt - og at vi har en forklaring på sammenblandingen som førte til at han sa feil her.

Hva tror dere - har ovenstående tolkning noe for seg, eller har jeg narret meg selv (og forsøksvis dere) ut i vidotta her?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du får stjerne for engasjement og plausible forklaringar, men eg kan ikkje her og nå (karakteroppgjer i skolverket) avgjere kor rett dette er. "Arma negra" har eg ikkje hørt om. Eg trur ikkje at den spanske utgåva hadde kommentar her, men eg skal ha dette in mente. Vi står på til gjensidig horisontutviding! Men om eg går i mål med inneverande bolk til rett tid, er eit anna spørsmål ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nei - jeg hadde heller aldri hørt om "arma negra" før. Men den digre ordboken min har jeg stor tro på, så jeg tar den biten for god fisk, at "armas negras" er et motstykke til "armas blancas". På engelsk wikipedia om "white arms" så jeg nå at de oppgir at begrepet har opprinnelse i arabisk (den eng. artikkelen hopper (u)elegant bukk over det spanske begrepet) - søtten ta at man ikke kan arabisk, da!

Og så syntes jeg at ordet "cris" lød litt kjent - så etter å ha postet forrige innlegg (ovenfor), har jeg i tillegg funnet ordet på spansk wikipedia, da stavet med K: kris (arma) - wikipedia-artikkel med bilde!:
http://es.wikipedia.org/wiki/Kris_(arma) I alle fall fikk jeg syn for sagn: et slikt våpen har en bølgete klinge! (Merkelig påfunn, men dog.) Mine små grå insisterte på at jeg skulle forbinde lyden "cris/kris" med en dolk, så jeg googlet kris + dolk - og fikk opp en artikkel på svensk wikipedia om "kris (dolk)":
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kris_(dolk) - deler den lenken med DQ-leserskaren også, jeg, med det samme. Summa summarum tror jeg nå at man også på norsk bruker begrepet "kris" om dette våpenet - men at det er rimelig sært å ha dette ordet i vokabularet. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke driver og leker med våpen på fritiden, og jeg er helt blank (sic!) når det gjelder hvor jeg har snappet opp glosen fra...

Det fungerte ikke å lage "vanlige" lenker på url-er med parentes til slutt - dét er forklaringen på at jeg har litt rart lenkeoppsett ovenfor, for de som måtte lure.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dessverre kan ein berre gi éi stjerne per innlegg.

At eg seier at eg ikkje har hørt om eit uttrykk, inneber at eg ikkje har hørt om det - og ikkje at eg ikkje trur at det eksisterer :-) Eg hugsar foresten uttrykket "å trekke blank" frå dei barndommens gutebøker som eg enno er svak for.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Neida - jeg trodde ikke at du trakk ordboken min i tvil! "Tilleggsinnlegget" mitt var mest postet i fryd over å ha funnet bilde(r) av en cris/kris - for jeg lurte på om det virkelig kunne stemme at våpenet jeg leste om i ordboken, hadde bølgete klinge... :-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Worrens løsning på det du nevner: "Sancho Zancas eller Langbein, og måtte han vel være etter det bildet viste, stor vom, kort overkropp og lange bein, og av den grunn måtte man ha gitt ham navnet Panza og Langbein." De ordene Pedro sier feil, og som vår venn korrigerer: kliplse - eklipse vanår - uår Sarna - Sara (uten noen forklaring på hva Sarna er)

DQ prøver vel å vise hvor belest han er...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har slått opp "sarna" nå (jeg ligger jo litt etter skjema, så det tok meg noen dager ekstra å komme til "Sara/Sarna" i teksten...) - "sarna" er spansk for skabb, fant jeg ut! Både Worren-utgaven og Wordsworth Classics-utgaven har beholdt det spanske "Sarna" med stor S. Men hvis man bytter ut "Sarna" med "skabb" hos Worren, så lyder passasjen som følger:

(---) Og det jeg skal fortelle nå, for det er bra at dere får vite hvem denne ungjenta er, og kanskje, og muligvis uten kanskje, vil dere aldri få høre noe lignende i alle deres livs dager, selv om dere skulle leve lenger enn skabb.

  • Si Sara, svarte don Quijote, som ikke orket å høre gjeteren stokke om på ordene.

  • Skabb lever vel lenge nok, svarte Pedro, - og dersom det er slik at De, min herre, skal glefse etter ordene hver gang jeg sier noe, vil dette ta et år.

  • Tilgi meg, min venn, sa don Quijote, - siden det er så stor forskjell mellom skabb og Sara, sa jeg det, for du svarte riktig godt, for skabb lever nok lenger enn Sara, og fortsett så historien, så skal jeg ikke si et ord mer.

Her synes jeg det rimer godt at en bibelsk figur forveksles med en høyst prosaisk (og ganske frastøtende) lidelse - Cervantes og hans samtidige kunne ha en nokså plump humor, etter det jeg har fått med meg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fantastisk! Når vurderingene er ferdige her, skal jeg også bli like nerdete - eller kanskje jeg bare nøyer meg med å more meg deres nerdete innlegg :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er fare for at du må jobbe hardt og lenge for å nå opp på samme nerde-nivå, guiritana.... ;-P - Vil du jeg skal toppe nerde-faktoren med et nytt bidrag? Ok, here goes: jeg oppdaget i kveld (ved hjelp av wikipedia) at skabb heter "fnat" på dansk. Og dermed skjønte jeg at uttrykket "Det er til å få fnatt av!" egentlig må være ensbetydende med å si "Det er til å få skabb av!" Sånt får en sann nerd til å le seg fillete.... :-D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk, Guiritana av Trøndelag!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De nada:) Litt mer guiri enn -tana, når det gjelder denne boka, kjenner jeg...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det går litt trått med lesinga nå, men greier såvidt å holde planen. Mens jeg leser Grisóstomos sang, begynner jeg å lure på om alle er like overspente som DQ? Marcela virker som ei dame med bein i nesa. Det virker som vi skal få høre mer om henne i fortsettelsen, siden det slutter med at DQ bestemmer seg for å oppsøke henne "og tilby henne all den tjeneste han kunne være i stand til". Får vel henge med ei stund til og se hvordan det går...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hva skjer, ingen som holder planen? Jeg er i havn, men er nesten like blank som da jeg startet. Likte forøvrig denne vakre Marcela som kommer og forteller dem alle hvor skapet skal stå. Har sitert henne fordi jeg hadde stor sans for det hun sa om skjønnhet og kjærlighet.

Når det kommer til DQ og Sanchos klarer jeg ikke helt å forstå dem. Jeg leser fortsatt som om det skulle vært en skoleoppgave og nyter det dessverre ikke, men er litt stolt over at jeg fortsatt henger med. Kanskje andre kan bidra til at jeg får en bedre forståelse og innsikt..

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har en liten pause i DQ-lesingen akkurat nå, sitter og pugger til runologi-eksamen i morgen (iiiik!), men satser på å ta igjen det forsømte etterpå. Har ikke tenkt å gi opp leseprosjektet, nei.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja - lykke til med eksamen i morgen!!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk skal du ha! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lykke til med runologien:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk skal du ha også :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skal, jeg skal ta igjen det forsømte! Har hatt en hektisk uke, men nærmest døgnet rundt-jobbing de siste dagene, så DQ hadde ingen sjans'. Men jeg har funnet nok en overvintret liten bok i egne bokhyller (var på vill jakt etter noe helt annet) - en bitteliten, tynn bok (egentlig et essay utgitt mellom to permer) på spansk om "Cervantes - livet og litteraturen", kjøpt en gang på 1990-tallet da jeg gikk på spanskkurs i Granada. Så jeg har fokus på "oppgaven", og har ikke falt av lasset ennå! Hvis du begynte å bli bekymret over å stå igjen helt alene, Ann Christin, har i alle fall ikke jeg gitt meg, men skal innta dobbelt dose i uken som kommer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Prøver å holde planen... men nå går det trått. Det var nok her jeg ga opp forrige gang jeg prøvde å lese denne bejublede boka.
Det tar ei stund før cliffhangeren fra del 1 fortsetter, først leter Cervantes opp et arabisk manus, som han må få oversatt. Han som i del to har kritisert at oversatt litteratur mister noe på veien. Merkelige greier. Det arabiske manuskriptet har en illustrasjon av Don Quijote og baskeren med løftede våpen fra forrige del. Cervantes harslerer med løgnaktige arabere, men gir dem en sjanse. Kampen ender nesten med forferdelse, men noen damer som legger seg i mellom. Kvinnene var altså ganske modige den gangen.

Så fortsetter hisotrien med at Sancho Panza maser om øya han skal få, Don Quijote maser om sin skjønne herskerinne Dulcinela av Toboso, og de vandrer videre på sin meningsløse ferd.

De møter en horde av hyrder som forteller en langtekkelig historie om en skjønn jomfru som har forårsaket en ung gjeters død. Vers på vers framsies om denne ulykksalige historie, inntil del to ender med nok en cliffhanger. Da skal Marcela selv komme på banen. Har du lest litt videre, Ann Christin? Eller er det jeg som har skumlest for mye nå? Jeg var nesten på vei til å oppgi prosjektet her, men nysgjerrigheten på denne unge dama ble vekket etter mye skumlesing. Holder nok ut litt til - men i små doser av gangen. Det er fint at bokelskerne har satt den opp en langsom plan, å gå over til originalspråk er temmelig uaktuelt på nåværende tidspunkt...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det du skriver om arabisk manuskript har ikke jeg fått med meg. Jeg har ikke lest en linje mer enn jeg måtte for å følge planen, men ble plutselig litt usikker om jeg har lest nok? Er nå på side 123 og skal begynne på tredje del. Det siste som skjedde var begravelsen til Gristomos.

Vi får bare holde ut. Jeg går ikke i dybden eller prøver å analysere for da hadde jeg aldri blitt ferdig. Kanskje senere;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Haha! Nå ble jeg glad. Har misforstått leseplanen og trodde jeg måtte lese 130 sider til i dag(!) Kasta inn håndkle i går og tenkte jeg får ta det i løpet av uka, men nå ser jeg jo at s 146 er foran planen, ikke bak! 

Til saken: jeg la også merke til disse løgnaktige araberne. Denne europeiske beskrivelsen av arabere er antagelig eldgammel og eksisterer i beste velgående den dag i dag. Deler av Spania (Grenada) var under maurernes muslimske herredømme opp til ca 1500. Maurerne var et berbisk-arabisk folk fra Nord -Afrika (ifgl cap-lex), så kanskje det er disse Cervantes gjengir et spark til.

Forøvrig synes jeg fortsatt DQs selvmotsigelser er litt morsomme; som mødre som er rene og ubrørte som jomfruer, og han selv som ville "gjort det samme" også om han var død. Ellers gjentar han jo stadig seg selv ved å sette sitt og andres liv i fare. Som en antihelt i en actionfilm ser han og SP til nå ut å overleve det meste. Det er noe veldig egoistisk over galskapen og overmotet til DQ, selvom han går først.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hehehe, åpnet boka igjen her, og ser at jeg har gått glipp av at Marcela snakker i over to sider. Et tegn på at jeg mistet litt vel mye interesse her... Dette var jammen en kvinne med ben i nesa. Liker henne. Gleder meg til del 3, for Cervantes lover på slutten av del 2 at det blir mer av henne.

På starten av del 2 (s 80 i min utgave): "grep jeg en av mappene gutten skulle selge, og så at den inneholdt arabisk skrift. Selv om jeg nok gjenkjente den, kunne jeg ikke lese den, og derfor gikk jeg omkring for å se om en spanskkyndig maurer skulle dukke opp der som kunne lese dem." Det er Cervantes selv som sier dette, og han har også tidligere henvist til andre versjoner av Don Quijote. Kan noen opplyse oss her...? Fantes historien fra før? Dikter han opp dette mauriske manuset? Er deler av verket en oversettelse fra arabisk? Hvis ikke, hvorfor i all verden tar han inn dette aspektet?

Noen analyse driver ikke jeg med heller, men det dukker opp en god del spørsmål. Regner med at de andre her kan opplyse meg litt :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dersom eg er rett orientert, fanst det ikkje andre historier om Don Quijote, men historiene om dei riddarane som var i dei bøkene som Cervantes parodierer, skreiv forfattarane ofte om slike parallelle tekster. Cervantes held seg altså innanfor den sjangeren som han gjer narr av.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ja, det er sånn jeg også tolker denne 'episoden'.
Nevner ikke Cervantes en ridder-roman av Cervantes under oppryddingen / brenningen av Don Quijotes boksamling?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nja - det var vel "La Galatea" av Cervantes som presten og barbereren fant hjemme hos DQ - og dét er en reell Cervantes-utgivelse, som du kan lese om på wikipedia om La Galatea. Den boken ble gitt ut allerede i 1585, ser jeg nå - aner ikke om den noen gang har blitt oversatt til norsk, men akkurat dét ble jeg litt nysgjerrig på akkurat nå... ;-P

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, men det er vel litt sært å nevne en av sine egne bøker i en av sine egne bøker. Det var bare det ....

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tja, jo - et snedig påfunn fra Cervantes' side, spør du meg... :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Trur ikkje La Galatea finst på norsk, nei - da hadde vel forlaga brukt det i reklamen for Don Quijote ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for oppklaring :) En del av humoren her, krever masse forkunnskaper for å forstå. Men det gjelder jo forsåvidt de fleste typer humor...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Karin BergTorill Elisabeth RevheimStian PollestadsiljehusmorGro-Anita RoenBjørg L.Beathe SolbergCarine OlsrødThereseIna Elisabeth Bøgh VigreKarina HillestadBoktimmyTanteMamieIngunn SmoiraMarteGVEli HagelundRita KathrineFragmenterCarolineTone SandvikTrygve JakobsenHarald KPär J ThorssonLene AndresenGrete AmundsenJulie StensethReadninggirl20Jostein RøysetKarianne KrogstadBjarneTor Arne MyklebustedgeofawordVildeIdamgeNils PharoLinnTor Arne Dahl