Jeg forundres stadig over verker jeg støter på, leser og faktisk liker! Rolandsangen har jeg lenge hatt planer om å lese, først og fremst etter at jeg, sammen med leseselskapet mitt, fullførte Don Quijote - boka ga meg i aller høyeste grad lyst til å søke opp noen av dens inspirasjonskilder.

Derfor: enter Rolandsangen! Helteeposet handler om den unge ridderen Roland, nevø av Karl den store. Roland har gitt Frankrike mange seire på slagmarken, blant annet mot sarasenerne i Spania. Etter mange tunge slag ønsker Karl den store å få en slutt på krigene, han sender derfor Ganelon (Rolands stefar) som sendebud til fiendens leir. Dette blir ikke godt mottatt av Ganelon, som legger skylden på Roland:

Om Herren lar meg vende frelst tilbake,
skal jeg forfølge deg i bittert hat,
et bittert hat, som varer livet ut

Sang 20

Ganelon lar seg friste av et tilbud fra fienden: Roland blir sveket av sin stefar og lures inn i en felle, sammen med sin beste venn Oliver, 12 fantastiske riddere og 20 000 av Frankrikes beste krigere. Roland dør midt inn i eposet, men hans arv lever videre. Karl den store har alltid satt sin lit til Rolands hærføreregenskaper, men etter Rolands død må han selv stå på barrikadene. Engelen Gabriel og Gud selv står ved hans side, og etter å ha mistet mange franske soldater/riddere, går den stolte Karl av med seieren mot de ”vantro”.

Som seg hør og bør i et helteepos ender det hele godt: Karl seirer, Ganelon får sin velfortjente straff og den skjønne maurerdronningen blir kristen…

Jeg likte teksten godt, noe som i grunnen overrasket meg. Selve historien er spennende, i tillegg er kampscene såpass blodige og voldsomme at de gjør inntrykk:

Han kløver skjoldet og han flerrer brynjen
og planter lansen i hans underliv.
Han fatter fast og driver lansen gjennom.
Så slynger han ham død, fra lanseskaftet.
Da mælte Oliver: ”Et herlig slag.”

Sang 97

Innimellom alle voldsomhetene kan man også finne gode skildringer:

Kong Baligant har store, sterke ben,
er smal om livet men er bred om bringen,
og han er staut og sterk av skikkelse.
Og bredskuldret. Han har et åpent blikk.
Stolt er hans ansikt, og hans hår er krøllet
og hvitt som somrens hvite blomsterflor,
og er velprøvet i tapperhet.
Gud, for en ridder, var han bare kristen!

Sang 228

De kristne mot de vantro er et av de sentrale temaene i denne heltefortellingen. Det blir nesten komisk når maurerne kaller seg selv vantro (det kunne de da på ingen måte mene!), men tatt i betraktning at dette er et verk fra 1100-tallet som nettopp skulle oppfordre til å kjempe ”den gode sak”, er det vel ikke rart at tankegangen var sånn. Det slo meg da jeg leste verket at lite har skjedd når det gjelder religionskrigene gjennom de siste 1000 år…

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Viser 16 svar.

Har du (dere) hørt den norske/norrøne middelalderballaden fremført? Den har en melodi som lett setter seg i øregangen - her er en fremføring med gruppen Gny - og her har en skole i Ørstad kommune lagt ut notene, tekst i moderne norsk språkdrakt - med middelalder-illustrasjoner. Ser ut som om bildene på sistnevnte kan være illuminasjoner fra en tidebok eller lignende - bildet øverst til venstre ser ut på stilen som det kan være av Brødrene Limbourg, og da kan de være utført på 1400-tallet for Hertugen av Burgund i det nåværende Frankrike. Bare for å illustrere hvor utbredt (geografisk og tidsmessig soga um Roland faktisk var!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Den beste versjonen av den norske/norrøne balladen som jeg har hørt (jeg har ikke hørt så mange, altså), er det Trio Mediæval som fremfører - men den fant jeg ikke lydspor av på nettet. Jeg har deres cd Folk Songs, og der akkompagneres de av perkusjonisten Birger Mistereggen (som til daglig er ansatt i Kringkastingsorkesteret (KORK, ja!), for øvrig) - kjempebra. Anbefales! (Heisann - du kan høre begynnelsen av sporene på den cd'en på amazon.com, oppdaget jeg nå!)

Rolandskvadet dreier seg i korthet om et (i historisk/politisk sammenheng ubetydelig) slag mellom kristne og sarasenere (=muslimer) ved Roncevaux/Roncevalles (Ronsarvollen) som ligger i nordøstre Spania. Grev Roland, som tjente under kong Karl den Store (Karlamagnus, Charlemagne, Carolus Magnus = Karl den store på norsk) døde i dette slaget. Roland var en av kongens "tolv djerve menn" - Holger Danske skal ha vært en av de øvrige elleve, for øvrig. Jeg begynte å lese meg opp litt på dette stoffet i vinter, da jeg oppdaget noe på norsk Wikipedia som åpenbart ikke kunne stemme, og gikk til andre språkversjoner for å dobbeltsjekke. Så endte jeg opp med å redigere endel wp-artikler i den forbindelse (kunne ikke noe i utgangspunktet, så jeg måtte finne ut ting underveis) - jeg har masse igjen å lære meg, men interessen ble i det minste vakt. Og har sant å si slumret siden...

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Musikken i middelalderen er preget av modale skalaer (også kalt kirketonearter). Dvs at dette er musikk fra tida før dur og moll ble etablert. Man hadde da syv ulike skalaer, jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, mixolydisk, eolisk og lokrisk. I Rolandskvadet hører vi dette f.eks. på nest siste tone, den ligger på et lavt 7.-trinn. Dette er sannsynligvis en dorisk melodi, men fordi 6. trinnet aldri er med, kan det også være eolisk. Her er noter (og tekst) for den som vil se. Det er altså d-en jeg snakker om, nå til dags vil vi gjerne ha d# der, derfor lyder melodien gammelmodig. Dette er en av de eldste nedskrevete balladene vi kjenner til, derfor nevnes den ofte i musikkhistorien.

Der fikk jeg nerdet litt også :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Glimrende! Elsker sånn nerding - musikkteori kan jeg uhyre lite om, men jeg suger til meg dine opplysninger. "Dorisk" har jeg hørt brukt om gammel kirkemusikk, uten at jeg egentlig vet hva som menes med det - men ellers så forbinder jeg det ordet bare med søyler. Da jeg tok kunsthistorie laget jeg meg en regel: alderen på doriske, joniske og korintiske søyler følger alfabetet: doriske eldst, korintiske yngst. Ville derfor tippe at doriske melodier er eldre enn joniske, men jeg kan være helt på bærtur? Det er vel snakk om historiske epoker, oppkalt etter ulike folkeslag?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Både søylene og skalaene er nok oppkalt etter folkeslag, ja. En av mine kilder her (nerdingen er i gang) sier at dorisk skala ble mest brukt i antikken, mens frygisk ble brukt i middelalderen, så da blir dorisk eldst her også. Jonisk er det samme som dagens dur (høyt 3. trinn, og høye 6. og 7. trinn), så den kom nok senere på banen. Korintiske skalaer finnes ikke, men Paulus skrev brev til korinterne ;) Kan ellers melde om at modale skalaer/kirketonearter også blir brukt i folkemusikk og jazz. F.eks. går Miles Davis "So What" i dorisk. Frygisk (lavt 2. trinn) blir brukt i spansk flamenco, og dermed har vi kommet tilbake til DQ og Rolands områder.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg vet ikke helt hva "høye trinn" betyr, men tipper at det er heltones-hopp i en skala, og at "lave trinn" blir halvtone-hopp? Høyt trinn = f.eks. fra a til h, lavt trinn f.eks. fra a til b? Jeg kan hakke meg gjennom et noteark med g-nøkkel, så jeg tenker at det er spørsmål om hvor mange kryss og b-er som skal på plass på notelinjen, som avgjør om du som (åpenbart) musikkviter vil kategorisere noe som f.eks. frygisk eller eolisk?

Det du skriver om likhet mellom middelaldersk kirkemusikk og i alle fall gamle europeiske folketoner henger jeg med på - selv som amatør hører man jo slektskapet i hvert fall i endel av dette stoffet. Akkurat som det åpenbart er slektskap mellom flamenco og arabisk musikk. Men modalitet er et begrep som blir litt abstrakt for meg igjen - javisst har jeg hørt det, men hva betyr det egentlig?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så du vil ha mer?? ;) Spørs om vi skal gå over på et musikkforum i stede (kjenner ikke til noe...) Tråden ligger under Rolandskvadet, som har en melodi, så jeg fortsetter litt til... Høye og lave trinn har med hele og halve trinn å gjøre. Du trenger ikke ha kryss eller b for å spille kirketoneartene/modale skalaer. Hvis du ser for deg et piano, kan du spille alle på hvite tangenter: c-c = Jonisk (eller dur som vi kaller det i dag) d-d = dorisk (har lavt 3. trinn, høyt 6. og lavt 7.) e-e =frygisk (har lavt 2. trinn - brukes i flamenco) f-f = lydisk (har høyt 4. trinn, veldig spesiell, brukes mye i norsk folkemusikk) g-g = mixolydisk (dur med lavt 7. trinn) a-a = aolisk (tilsvarer dagens rene moll) h-h = lokrisk (lavt 2. trinn og lavt 5. trinn - spennende skala) Da spiller man alstå bare på de hvite tangentene uansett. Alle skalaene kan begynne på 12 ulike steder (transponeres, f.eks. til c#, d, eb etc)

Modalitet har med disse skalaene å gjøre, og står i motsetningsforhold til tonalitet, som er enten dur eller moll. I tonal musikk har akkordene en bestemt funksjon, og man kan f.eks. ikke slutte en melodi på nest siste tone/akkord fordi akkorden inneholder spenning. (Dominant som vil løses opp til tonika, men det er langt utenfor Rolandskvadet)

Og ja - underviser i sånt, men helst med et piano for hånden ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Her imponerte du! Eg er glad i mellomaldermusikk og -litteratur, men eg kan ikkje fagspråket i litteraturen! I Alhambra-butikken på Plaza nueva i Granada får ein kjøpt plater med slik musikk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, "Rolandssangen" er heftige saker! I fjor hadde eg ei gruppe elevar som med fynd og klem dramatiserte ei av scenene då vi dreiv med mellomalderlitteratur (kjepphest og ishockeyhjelmar), tydeleg inspirerte av skildringane i det utdraget som vi las på norsj. I fjor sommar møtte eg nokre italienske jenter som hadde lese utdrag på fransk Dei var ikkje så oppgløde som du er i di grundige vurdering, men alt dette viser at mellomalderdiktinga talar til oss også i dag. Eg håper å kunne ta verket på gammalfransk ein gong. No som du har lese om Roland, bør du vel lese "El Cid", då?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For et fantastisk syn det må ha vært; kjepphester og ishockeyhjelmer inklusive! Det må da ha vært en stor stund for deg som lærer? :-D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, av dei betre, så absolutt. Nesten på linje med då vi dramatiserte eit islandsk eventyr og skulle ha enkle rekvisittar - og han som spelte Jesus, kom i sandalar.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg synst verkeleg det er fascinerande når eg les eldre litteratur, gjerne frå mellomalderen, som treff meg. Rolandsangen var definitivt eit av desse verka. Eposet bekreftar at alt framleis er som det alltid har vore: menneska bryr seg om kvarandre, nokre er modigare enn andre og til slut: det er alltid "oss" mot "dei".

El Cid har eg sjølvsagt svært lyst til å lese! Den einaste utgåva eg fann på nett var denne. Har du tips til ein betre versjon eg kan forlyste meg med?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, i serien "Thorleif Dahls kulturbibliotek": http://www.aschehoug.no/litteratur/lyrikk/katalog?productId=676774

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Simen "Boktimmy" IngemundsenHedvigØystein LMaren Hjelle AuneLeseaaseBeate KristinRandi | randiloves2readJulie StensethBertyVigdis VoldkaroghSSBVannflaskeHarald KTanteMamieGroSynnøve H HoelDolly DuckJoakimsomniferumHilde Merete GjessingKristin F. JørgensenLeseberta_23Libraritas vKaroline RøyskattReidun SvenslifornixAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCtinaKjartanTove Obrestad WøienBrit HonningsvågcamillaRisRosOgKlaginggretemorLesevimsaSteinar JøsokKaren RamsvikOleKaroline in Wonder