Jeg måtte bare lete litt på nettet, jeg også - og da fant jeg det: Palmen Restaurant på Grand Hotel i Oslo, tidligere Palmehaven. Så jeg skulle vært sterkere i troen på egen hukommelse, altså - Bristol var klart en glipp. Kjekt at Grand Hotel har gitt oss noen historiske fakta som del av reklamen - vi skulle vel egentlig tatt en skål for Bøgenæs, Boo og de andre på Palmen en dag, eller hva?

Jeg holder øynene åpne for flere bøker av Betty Smith - men du er den første jeg har støtt på som faktisk har lest noe av henne, så det er ekstra motiverende for videre jakt med din anbefaling! Jeg synes hun har så nydelig språk, så jeg vil absolutt lese henne på engelsk, derfor lot jeg med stort vemod en norsk oversettelse av "Tomorrow will be better" bli stående igjen i en bruktbokhandel...

Jeg håper av hele mitt hjerte at flere her hjemme vil få lyst til å lese Betty Smith (for det fortjener hun!), så jeg er kjempeglad for at noen flere enn meg nå har "talt hennes sak", Jenny. :-D

Så bra - følger du "oppskriften" hans, vil det garantert gå deg vel i (studie)livet! ;-)

I norsktimene på gymnaset lærte jeg at det er en veldig vanlig misforståelse at "kjerring" har noe med "kjær" å gjøre, og at det opprinnelig ble uttalt "karling", men uttalen har endret seg i år(hundred)enes løp. "Kjerring" og "kar" er altså nært beslektede ord. Sånne vanlige misforståelser om ords opprinnelse kalles gjerne "folke-etymologi", lærte jeg også den gang da; det er i grunnen litt morsomt at "folke-" dermed signaliserer at her er det noe som ikke stemmer; "plebsen har forsøkt seg som vitenskapsmenn, og det måtte jo gå galt", liksom! Apropos at denne tråden handler om språk og makt....

Det høres veldig plausibelt ut! Jeg på min side har ikke vært i Palmehaven en gang - og nå lurer jeg dessuten på om ikke jeg feilplasserte den: er det Bristol som har Palmehave, montro? ;-)

Vargas Llosa skrev om andre dyr også, han: Rev til en ung forfatter handler om et forlags heller tvilsomme royalty-policy, og hvordan den unge Mario satt i saksa etter å ha inngått avtale om å motta honorar for sine bøker i naturalia i stedet for rede penger - det såkalte dyrtidstillegget. (Det var først senere i forfatterskapet han ble belønnet med fete bukker og altså kunne unne seg en fest; i starten var det rev som gjaldt.) Når vi først er inne på nobelprisvinnere, og det litt krampaktig fortsatt kan sies å være sommer: Isaac Bashevis Singer har vel ikke så mye om dyreliv, men han har i alle fall skrevet den ultimate sommerboken: Fender - en kjærlighetshistorie.

:-D! Det virker som det er et konstant "behov" i befolkningen for romantiske, lettbente ungpike-bøker... Går det an å si at Evi Bøgenæs, Sigrid Boo et co. skrev datidens "chick-lit", tro? For øvrig synes også jeg at det er ekstra morsomt når disse bøkene gir glimt av steder som "Buen" (Regnbuen, øyensynlig et kjempehipt utested på 1930-tallet, innbiller meg å ha lest at det lå omtrent der Saga kino ligger i dag?), "Palmehaven" (finnes fortsatt på Grand, men den gang var det et dansested, mener jeg å huske) og "Speilen" (husker ikke akkurat hvor/hva Speilen var...) For ikke å snakke om når romanfigurene er så trendy at du slenger om seg med 1930-talls-sjargong! Men det har vi visst kost oss med å "prate" om før her inne... :-D

Umberto Eco har en kjempegod bok om oppgaveskriving på universitetet. Oversatt til norsk. Kunsten å skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave, masteroppgave - den er faktisk lettlest, også!

Så var det visst tid for å lese annen del av Don Quijote, altså den oppfølgeren som Cervantes ga ut i 1615?

Da har vi hatt en liten runde på forslaget til leseplan som jeg la ut for en stund siden. Det ser ut til at dere er med på den oppdelingen, så dermed blir den nye leseplanen slik:

LESEPLAN - DQ II

Vi starter opp mandag 15. august, og første bolk skal altså leses til søndag 21. august.

• Leses til 21. august:
  (i Worren) Fortale til leseren, dedikasjon og kap. I-II (s.449-468) (17 sider)

• Leses til 28. august:
  (i Worren) Kap. III-V (s. 468-484) – 17 sider

• Leses til 4. sept. :
  (i Worren) Kap- VI-VII (s. 484-495) – 10 sider

• Leses til 11. sept. :
  (i Worren) Kap. VIII-XI (s. 495-517) – 22 sider

• Leses til 18. sept. :
  (i Worren) Kap. XII-XV (s. 517-538) – 22 sider

• Leses til 25. sept. :
  (i Worren) Kap. XVI-XVIII (s. 538-563) – 24 sider

• Leses til 2. oktober:
  (i Worren) Kap. XIX-XXI (s. 563-582) – 19 sider

• Leses til 9. oktober:
  (i Worren) Kap. XXII-XXIV (s. 582-602) – 21 sider

• Leses til 16. oktober:
  (i Worren) Kap. XXV-XXVII (s. 602-622) – 20 sider

• Leses til 23. oktober:(i Worren) Kap. XXVIII-XXXI (s. 623-643) – 20 sider

• Leses til 30. oktober:
  (i Worren) Kap. XXXII-XXXIII (s. 643-660) – 17 sider

• Leses til 6. nov.:
  (i Worren) Kap. XXXIV-XXXV (s. 660-672) – 13 sider

• Leses til 13. nov.:
  (i Worren) Kap. XXXVI-XLI (s. 673-700) – 27 sider

• Leses til 20. nov.:
  (i Worren) Kap. XLII-XLV (s. 700-724) – 24 sider

• Leses til 27. nov.:
  (i Worren) Kap. XLVI-XLVIII (s. 724-742) – 18 sider

• Leses til 4. des.:
  (i Worren) Kap. XLIX-L (s. 742-758) – 16 sider

• Leses til 11. des.:
  (i Worren) Kap. LI-LIII (s. 758-775) – 18 sider

• Leses til 18. des.:
  (i Worren) Kap. LIV-LVII (s. 776-796) – 16 sider

• Leses til 25. des.:
  (i Worren) Kap. LVIII-LIX (s. 796-811) – 20 sider

• Leses til 1. januar:
  (i Worren) Kap. LX-LXII (s. 812-835) – 23 sider

• Leses til 8. januar:
  (i Worren) Kap. LXIII-LXVI (s. 835-855) – 21 sider

• Leses til 15. januar:
  (i Worren) Kap. LXVII-LXX (s. 855-874) – 19 sider

• Leses til 22. januar:
  (i Worren) Kap. LXXI-LXXIV (s. 874-892) Og dermed - FERDIG!

@@@

Ellers foreslår jeg at vi praktiserer samme "kjøreregler" som for leseplan I, og jeg kopierer dem inn hit:

Forskjellige utgaver Noen leser på norsk, noen på engelsk - og noen til og med på spansk! Men inntrykket mitt fra samlesingen av del I er at de fleste som er med fortsatt, leser Worrens oversettelse. Det gjør jeg også, så jeg har tatt utgangspunkt i Worrens pocketutgave i angivelse av sideantall og sidehenvisninger. Dere med andre utgaver får ta det som et omtrentlig anslag.

Bolkenes lengde Denne gangen er det generelt kortere bolker enn i vår/sommer, for å etterkomme uttrykte ønsker (og hint!) fra dere. Jeg håper at også denne planen gir rom for fleksibilitet - noen ganger kan det passe å ta en Don Quijote-fri uke, og da bør det være mulig å "ta igjen" de andre uken (før eller) etter, om man har lyst. Vi har jo så mye annet som også skal leses (eller utrettes ellers...)!

Hvem leder DQ-prosjektet? Jeg (=annelingua) har altså satt opp leseplanen. Det betyr at det er meg som har redigeringsherredømme over denne trådstarten også, inkludert leseplanen som er satt opp her. Men ellers synes jeg det må være fritt frem for alle som har lest en bolk, å åpne en tråd for å diskutere bolken. Erfaringene fra samlesingen av del I tilsier at dette fungerte helt fint i forrige runde, så vi fortsetter med "flat struktur"!

Diskusjoner om bolkene Kjørereglene fra runde I fungerte vel fint, så jeg bare gjentar dem:

• Ny diskusjonstråd for hver bolk.
• Diskusjonen må startes i seksjonen "Om litt av hvert"
• "Bolke-tråden" gis overskrift etter oppsettet "Don Quijote, del II: Bok X, kap Y-Z" - så vi i ettertid kan holde trådene fra hverandre. (Jeg vil, som i forrige runde, legge lenker i leseplanen ovenfor til de enkelte bolketrådene etter hvert...)
• Bolketråden kan med fordel ha en lenke til denne leseplanen i startinnlegget...
• Alle kan starte en bolketråd
• Vi åpner for diskusjon av ny bolk hver søndag

@@@

Jeg gleder meg til å lese også bok II sammen med dere!

Sigrid Undset skrev faktisk også en lærebok for rørleggerlinja, visste du det? "Kranen", het den.

Ja, riktig - en ren forglemmelse, det vil si to. Godt du er våken.

Men jeg er i det minste ikke den eneste som roter litt. Orhan Pamuk har det visst også med å glemme eller miste saker og ting. Det er mulig han tyr til paranormale fenomener, i likhet med Lønning Aarø - i alle fall fester han åpenbart lit til at litteraturen skal komme ham til unnsetning. Dette utdyper han i verket med tittelen Svar bok. Men Pamuk har også annet enn dårlig hukommelse å slite med - det har han beskrevet utførlig i boken Andre farer.

Ja - og Sturlason skrev jo også Heiskringla; på hans tid var det langt og lenger enn langt mellom heismontører, så i tilfelle heisen gikk i stykker, var det best å være føre var og ha med niste.

Agatha Christie var så produktiv, Solveig - jeg regner med at hun skrev begge; hun ble sikkert ikke ferdig med Orientekspressen i løpet av ´en bok! Jamfør språkforsker-serien du nevner - damen gikk i dybden også.

Og når vi er inne kvinnelige serieforfattere - vi har en i Norge også, som ikke gir seg før hun har undersøkt et tema fra alle sider, nemlig Selma Lønning Aarø. Anatomi-serien hennes er samfunnskritisk og magisk-realistisk:

• I Vestre hånd over høyre skulder behandler hun vestlig kapitalismes jerngrep om den tredje verdens kroppsarbeidere

• Venstre hån over høyre skulder er et overraskende oppgjør med ironi og arroganse, fra en forfatter som selv har blitt oppfattet som tilhørende "ironi-generasjonen"

• Venstre hånd over høre skulder I tredje bind eksperimenterer Lønning Aarø med våre vante forestillinger om anatomi og sanseapparat, og søker med dette å formane leseren om betydningen av å bli en oppmerksom tilhører

• Venstre hånd over høyre skuler I den fjerde og siste boken overrumpler forfatteren leseren på nytt med det som har blitt betegnet som "magisk-anatomisk fortellerstil". Lønning Aarøs hovedbudskap her er at vi ikke må slå oss til ro med hva vi ser med det blotte øye, men ha et øye på hver finger.

Katherine Anne Porter: Narrenes ski - om en gruppe desillusjonerte påsketurister som smører seg bort på vei over Hardangervidda.

Agatha Christie: Mor på Orientekspressen - det internasjonale motstykket til "Anna i ødemarka".

Trad./ukjent: Dramkvedet - drikkevisen over alle drikkeviser, eller: ei ovlång fyllekule.

Haruki Murakami: Kaka på stranden - etter å ha utgitt en bok om løping med stor suksess, besluttet Murakami å utforske kokeboksjangeren.

Mikhail Bulgakov: Meteren og Margarita - en roman om hvilke moralske prøvelser det innebærer å selge strikk metervis.

Å - jeg trodde den het "Gåen Jason Bourne", jeg, noe jeg syntes var rimelig ettersom han må bli ganske sliten av alt det rennet rundt omkring med all verdens skurker i hælene - jaja, så feil kan man ta... ;-P

Bare hyggelig - det var en liten åpenbaring for meg også å snuble over ham, jeg er vanligvis ikke den som hiver meg over naturvitenskaplige utlegninger. (Jeg er av den typen som ikke fatter hva folk skal på månen etter, så mye spennende som det finnes her på jorden...) Men det er jo sånn, at gode formidlere i grunnen kan få hva som helst til å bli interessant. Og det som gjør dem til gode formidlere, er jo som oftest (alltid???) at de brenner for det de forteller om - i tillegg til at de er utstyrt med pedagogisk begavelse, da. Som ofte er nærmest intuitiv, tror jeg. Det er klart mye kan læres, også om å lære bort, men å bli en fremragende formidler forutsetter et stort talent, er jeg overbevist om. Håper du vil kose deg med Feynmans bøker, LadyOfTheBooks, lykke til!

Jeg kan gjerne tiltre det: her inne er det trivelig å være, og så så mye man lærer underveis, også! Det er nok derfor så mange av oss har utviklet en aldri så liten avhengighet av bokelskere.no.... Og du har rett i at konseptet er genialt, stor honnør til d'herrer Andre og Tore som klekket det ut! (Hvis Andre nå bare kunne skaffe meg apostrofen over e-ene tilbake også, så ville alt være bare fryd og gammen her inne... ;-P)

:-D

Morsomt! Mine forslag:

Per Petterson: Det er geit for meg - Petterson er gått lei av å stjæle hester

Per Petterson: Ekkoand - Bind 3 i Pettersons husdyrtrilogi

Per Petterson: Aske i munnen, sand i koa - Alle vi med oppvekst i landsdeler der ei koe er det folk flest kaller tyggegummi, skjønner ubehaget denne romanen rommer

Anne Tyler: Puteøvelser - Tylers første erotiske roman

Elizabeth Gilbert: Eat, pay, love - Let’s face it: det ække gratis å reise rundt i verden i et helt år.

Bare hyggelig! Jeg liker film, jeg liker bøker - å "mimre" om dem og å finne frem informasjon om dem er jo bare trivelig, rett og slett. Og dessuten så får jeg så mange bra tips selv her på bokelskere.no, at jeg må jo komme opp med noen selv også, skal det bli rettferdig! :-D

På streiftog gjennom en diger bokhandel i New York for noen år siden hamstret jeg en god del bøker som jeg der og da bare MÅTTE ha, men som jeg ennå ikke har "rukket" å lese. En av de forfatterne jeg oppdaget da, var vitenskapsmannen og Nobelprisvinneren Richard P. Feynman. [Her er en liste over Feynmans bøker] - selv har jeg The pleasure of finding things out og Surely you're joking, Mr Feynman. Det som ikke minst tiltrakk meg der i bokhandelen, var humoren jeg fant på hver side jeg "test-leste". Feynman er kjent for å være en strålende formidler (har jeg oppdaget senere - den gang hadde jeg aldri hørt om ham) - at bøkene hans fremdeles står uleste av meg, kommer rett og slett av at jeg har for mange bøker (et snev av selvinnsikt der, men det går nok over...).

På amazon.com kan du prøvelese flere Feyman-bøker, forresten.

... Og nå holder jeg selv på å prøvelese The pleasure of finding things out (jeg mener; bare tittelen!), og det som slår meg først og fremst, er hvordan Feynman åpenbart var opptatt av å forstå, virkeligforstå, hvordan saker og ting henger sammen rundt ham. Og hvordan dette forutsetter en grunnleggende nysgjerrighet, og åpenhet for å la seg forbløffe og for å endre syn etter hvert som du finner ut stadig mer om et fenomen eller et objekt. Suverent - og virkelig noe som alle barneoppdragere og pedagoger burde kaste seg over og fundere dypt over... - Hei, hvor har jeg nå plassert Feynman-bøkene mine, i grunnen?