Bokelskere.no

Temmelig malapropos i forhold til boktemaet, men jo: de ER tvillingbrødre! Ikke eneggede, men absolutt tvillinger. Kjenner dem ikke (overhodet ikke!), men har dessverre litt klisterhjerne når det gjelder enkelte uvesentligheter jeg har lest om en gang... (Det kostet meg sågar en sekser på muntlig eksamen en gang, at jeg måtte "bla meg gjennom" noen innpuggede trivialiteter før jeg kommet til poenget sensor spurte etter...)

Her fikk du meg til å lure litt, Wolfcat? Er det noen grunn til å la være å lese bøker p.g.a. av en forfatters etnisitet? Om noe, så tenker jeg at det er ikke bare viktig og kanskje nødvendig, men også uhyre spennende og interessant, og lærerikt, nettopp å lese bøker av forfattere med veldig forskjellig kulturell bakgrunn - om man skal ha sjangs' til å forstå mest mulig av verden og menneskene som befolker den... (Og med forskjellig mener jeg både forskjellig fra min egen, og forskjellig fra den forfatteren jeg leste i går/i sted/i forrige uke...)

Så må jeg tilstå at jeg hopper litt ekstra i stolen over å lese mellom linjene i innlegget ditt at du unngår bøker skrevet av akkurat jødiske forfattere - for akkurat som jeg ikke synes at det er noen grunn til å tro at jeg vet noe som helst om et forfatterskap om alt jeg vet er at forfatteren er amerikaner, så synes jeg at det er et i beste fall merkelig "bortvalgs-kriterium" å unngå jødiske forfattere. At man er jøde/araber/same/wolof/aboriginer/hedmarking sier da ikke i seg selv noe som helst om hva slags tanker, tro og meninger man har, eller hvor god/dårlig man er til å skrive?

Nå har det seg i tillegg slik at Mitt navn er Asher Lev har vært min favorittbok siden jeg var kanskje 14-15 år, og det vil den antagelig være livet ut - akkurat som Chaim Potok har en helt spesiell plass blant mine favorittforfattere. Han skriver så klokt og nydelig om det å være menneske - jeg vil absolutt anbefale deg og alle andre til å stifte bekjentskap med forfatterskapet hans!

Tove Nilsen? "Stovner-trilogien" hennes kunne kanskje passe, "Skyskrapersommer" (eller er det "-engler" som er den første?) er da i alle fall ganske kort, og tematisk kunne vel også de bøkene appellere? Hvis det er tillatt med en trilogi da - jeg husker to av mine klassekamerater på gymnaset skrev om tre Anne Karin Elstad-bøker som jeg tror var en trilogi... Men Tove Nilsen har jo skrevet mye annet også, så eventuelt kunne kanskje første bind av bøkene om Tonje kombineres med noe annet. For du er sikker på at den eleven din skal holde seg til én forfatter? Alternativt kunne jo tre forskjellige oppvekstskildringer, altså av tre ulike forfattere, sammenlignes?

Og med det samme kom jeg på Tora-bøkene til Herbjørg Wassmo - men de er vel for lange, antar jeg. Nei, jeg holder en knapp på Stovner-bøkene til Nilsen, jeg...

Ja, jo - men egentlig er ikke de der "vulg-ordene" så farlige, heller; det er klart man ikke vil være vulgær, men den latinske bibelteksten kalles på den annen side Vulgata, det vil si egentlig "biblia vulgata" = den alminnelige bibel eller folkets bibel. (Måtte dobbeltsjekke detaljene ang. Vulgata i Store Norske Leksikon og norsk Wikipedia - men de av oss som så "84 Charing Cross Road" på nrk i helgen, eller har lest boken, husker kanskje at Helene Hanff beklaget seg over å ha fått en Vulgata-utgave hun ikke kunne utstå fra antikvariatet i London? Jommen fant jeg ikke dette omtalt på nettet, nærmere bestemt her: http://www.enotes.com/84-charing:

‘‘Kindly inform the Church of England they have loused up the most beautiful prose ever written,’’ says Helene in a letter to Marks & Co. upon receipt of a Bible, complaining that the Church of England has tinkered with the Vulgate Latin. To justify her disappointment, she recites her own family tree, recalling a Catholic sister-in-law, Presbyterian cousins, and others in her family and their religious persuasions. She encloses four dollar bills, despite the bookseller’s request to be ‘‘safe,’’ in addition to her request for an additional item. )

Morsom oversettelse fra K & Gs side med Berengeti/Bengel! Worren oversetter ikke, han bruker "berenjena" og forklarer ordet i fotnote. Ettersom "berenjenas fritas" er en av mine yndlingsretter fra Granada, har jeg liksom et forhold til akkurat det spanske ordet, og derfor slo det meg at selve ordet "berenjena" jo faktisk er innlånt i det spanske språket fra arabisk! Ekstra passende at Sancho ikke klarer å holde styr på de "arabiske glosene", altså... Her er spansk wikipedias etymologiske utlegning:

nombre que según la creencia proviene del vocablo persa بادنجان bādinyān, que luego pasó al árabe con una muy ligera variación, باذنجان bādhinyān, y de ahí al español

Altså: ordet berenjena er avledet fra et arabisk ord, men arabisk hadde det igjen fra et persisk (nesten likelydende) ord. Kan det være at Cervantes har vært seg dette bevisst når han la ordet i munnen på Sancho? Altså at det var litt ekstra filologisk humor på gang her? (Mulig tema for doktoravhandling: "Cervantes - en språknerd?")

I like måte - en fin leseuke til alle sammen! Det var bra med en pause fra DQ, men bra å være i gang igjen også. Merker at jeg er litt spent på hva slags eventyr vi skal ut på nå...

Den boken, og den filmen, er små perler. Håper riktig mange fikk filmen med seg i helgen - eller i det minste har blitt oppmerksomme på filmen nå! Flott at du la ut melding om dette, Karamella - jeg satt uten internett da jeg oppdaget den på sendeskjemaet lørdag, og hadde så lyst til å legge ut et varsel på bokelskere.no for at flest mulig skulle kunne få sjansen til å se filmen... Jeg har sett den mange ganger, og synes absolutt den holder seg! Akkurat som boken!

Ja - før jeg fulgte lenken din over, RandiA, forsøkte jeg å svare på Lene Benedicte Lauridsens tråd "Flere som har fått denne?" - og fikk en feilmelding. Selve feilmeldingssiden (om at en skrekkelig serverfeil er oppstått, og at en brevdue er på vei til it-avdelingen for å fortelle om det...) har jeg sett tidligere, så den gjenkjenner jeg som et av Andrés åndsverk. Men ingen får tydeligvis "lov" til å svare i denne brukerens tråd - i alle fall ikke p.t. (Først etter at jeg selv forsøkte, oppdaget jeg at det var den tråden du siktet til i dine innlegg ovenfor.)

Jeg spiller gjerne kort, men har andre favoritter. Det er så slitsomt med alle de meldingene...! Visste ikke at amris og whist var så likt, heller, jeg. Det er det jeg sier: det dukker opp nye ting å lære hele tiden! :-)

Dette var konteksten som åpnet øynene mine ang. "to follow suit":

Each partnership's objective is to take at least the number of tricks that they bid and to hinder the other team from doing so. The declare starts and players must follow suit if they can; a player who has no cards of the suit led can play any card.

(Dette er altså fra beskrivelsen av tarneeb - når jeg leser det, minner det meg veldig om "amerikaner", men det er så skrekkelig lenge siden jeg spilte amris sist, at jeg ikke tør påstå helt sikkert at det er samme spill!)

Veldig fascinerende. Jeg for min del får nye aha-opplevelser nærmest kontinuerlig. Nå leser jeg for eksempel en bok på engelsk, og mens forfatteren i begynnelsen av boken forklarte spillereglene i det egyptiske kortspillet tarneeb, skjønte jeg plutselig hva uttrykket "to follow suit" egentlig kommer av: det er å følge farge i kortspill! (Altså: Spilles det hjerter, så må du også spille hjerter om du har.) Jeg har bare kjent uttrykket i overført betydning: å følge en annens eksempel. (F.eks.: "Andrew pretended he hadn't seen the girls, and his little brother immediately followed suit.") Og lenger ut i boken forteller forfatteren om fastemåneden ramadan, og kaller døgnets første måltid, som kan spises først etter at solen har gått ned, for "breakfast". Pussig, tenkte jeg - breakfast spiser man jo om morgenen.... hei, vent: ordet "breakfast" betyr jo selvfølgelig å bryte fasten! Det har jeg vel egentlig ikke tenkt så nøye over før, har jeg vel?

(Boken er "Playing cards in Cairo", forresten - en dokumentarisk beskrivelse av en engelsk journalists møte med mennesker i Kairo. Med særlig vekt på hvordan egyptiske kvinner lever. Interessant bok.)

;-)

I like måte! Og du ser at Marit Håverstad også er med i fan-klubben. Jeg tror du har rett i at det er lenge siden bøkene hennes (altså Betty Smiths, ikke Marit Håverstads! ;-) ) sist kom ut i Norge - kanskje på høy tid med en nyutgivelse?

Og jeg leste min for første gang på hytta i fjor, og nå er den innlemmet i hyttebiblioteket - for jeg er helt enig med deg: dette er en fantastisk sommerbok!

Enig - og tiden har vel i grunnen løpt fra uttrykket, på mange måter? I alle fall når vi snakker om "en av folket"-formuleringer... Når jeg tenker videre over det, er forresten "folkelig" et ganske ladet ord... kongelige kan roses for å være så "folkelige" (i betydningen jordnære og likandes, lette å prate med, ha små fordringer når de er på besøk...). Men ellers kan det være ganske så tvetydig. Noen pukker på at det skal være en hedersbetegnelse å være folkelig (her hører jeg liksom den harde kjerne i arbeiderbevegelsen svinge neven og fanen), mens andre fnyser foraktelig av lavpannede komedier eller rølpende kjendiser: "folkelig! spar meg!" Unngår i grunnen helst uttrykket folkelig, jeg...

OBS: rettelse i leseplanen! Idag (18. aug. 2011) oppdaget jeg at jeg hadde blingset litt da jeg skrev opp leseplanen. Det var kapittel IX som jeg ikke helt klarte å holde styr på, men jeg oppdaget det da jeg skulle merke av i innholdsfortegnelsen i boken min. Derfor har jeg nå korrigert bolkene som skal leses til henholdsvis 11 og 18. september - dersom noen skulle ha tatt utskrift av leseplanen, så vær oppmerksom på denne endringen!

Bolkelengden ble ikke så veldig endret; det stod først at vi skulle lese hhv. 17 og 27 sider de to angjeldende ukene, mens det riktige er at vi får 22 sider å lese begge ukene.

Sorry, folkens! ;-(

Mens latinerne kanskje hadde et særlig sterkt forhold til Merkur, i og med at de ikke kvittet seg med ham? På fransk heter det mercredi (uttales MÆRkredi med frrranske rrr-er), og på spansk miercoles (utt. "MJÆRkoless"). Og "noe lignende" på italiensk - men neimen om jeg kommer på det i farten! Men etymologi er gøy, okkesom.

Tja - det er vel litt "herskap og tjenere" over det, fra gammelt av? "Folkene" var, vitner gammel skjønnlitteratur om, en helt vanlig fellesbetegnelse på dem som jobbet for en - det må vel forstås som kortform av "tjenestefolkene", antar jeg. "Hys, tal ikke så højt, folkene kunde høre dig" innbiller jeg meg kunne vært et sitat fra en slik bok (da ser jeg for meg at noen fra "herrskapet" sladrer om noe ytterst ømtålig, som absolutt ikke bør komme offentligheten for øre...). Når det er sagt - hvem ville du si ikke var folkelige, i grunnen, etter din definisjon? Kongen? (Ble plutselig litt nysgjerrig. Og samtidig begynte jeg å grunne enda mer over begrepet. :-) )

Snittet mitt har også sunket! Da du startet tråden for et år siden, lå jeg på 5,7, nå er snittet mitt 5,4. Hadde ikke tenkt på å sjekke det før du frisket opp tråden igjen, så dette var litt morsomt å oppdage! Jeg hadde hatt en følelse at jeg har gitt flere "lave" terningkast i det siste (det vil si at det føles som om det er tettere mellom firerne enn før), og nå har jeg altså fått det bekreftet. Jeg stiller meg samme spørsmål som du: Er det meg som har blitt strengere? Eller har jeg lest litt mindre storslagne bøker i det siste, enn jeg gjorde for ett år siden? Hmm...

Jeg har (omsider) lært å bruke "se-svar-du-har-fått"-funksjonen oppe i høyre hjørne, så da så jeg ikke at du allerede hadde opplyst Ellen og meg om hvor og hva Palmehaven i Oslo egentlig var/er - og så trodde jeg at jeg hadde oppfunnet hjulet da jeg la ut lenke til Grand Hotel Restauran Palmen ovenfor akkurat nå. Supert at du hjalp oss - det fortjener sannelig også en skål på Palmen, Brit!