Bokelskere.no

Veldig godt formulert innlegg , og gode poenger!

Forresten, blant alt det jeg stusser over i Rohdes innlegg er overskriften spesielt pussig: "Et terningkast kan aldri bli mer enn tilfeldig": TIlfeldig?? Tror hun faktisk at anmeldere sitter med terningen og kaster på måfå? Hun avslutter innlegget sitt (det første) på samme vis:

Jeg sitter med en terning i hånden og kaster. Får jeg seks eller en?
Et terningkast aldri kan bli mer enn tilfeldig.

Bruken av terningkast er det mange som har motforestillinger mot, men da fordi de mener det blir for tabloid, ikke fordi de tror at terningkast-oppsummeringen er tilfeldig og ikke en oppsummering av et samlet inntrykk av verket. Og så dette avsnittet, også fra det første av Rohdes innlegg:

Anmeldelsen er beregnet på publikum, vil nok anmelderen hevde. Kanskje vil avisen hevde det samme. Men er ikke faktum at anmeldelser bestilles av avisene? Til bruk i avisene. For at avisene skal tjene penger på salg. Et uventet terningkast på forsiden kan øke salget. For avisen. Og spissformuleringer selger.

Hva mener Rohde om resten av innholdet i avisene, montro? Journalistene er vel utvilsomt ansatt for å produsere stoff som får folk til å kjøpe avisene.... Burde avisene klare seg uten journalister, montro? Eller er spørsmålet om vi skulle avskaffe avisene i sin helhet, fordi de er laget for at avis(hus)ene skal tjene penger på salg?

Telleverket hos meg er helt på bærtur - når jeg tester funksjonen nå (menyvalg "basert på siste bøker"), får jeg treff fordelt på tre sider. På første side ligger det åtte bøker, nummerert fra 1 til 8. På side to vises det tre bøker, nummerert fra 11 til 13. Og på side tre ligger det to bøker, nummerert fra 21 til 22.

Underholdende feil - men ellers bruker jeg aldri den funksjonen så det plager meg ikke om det ikke rettes. Årsaken til at jeg ikke bruker funksjonen, er vel at jeg aldri mangler lesestoff.... Jeg har massesvis av bøker på vent, og dessuten finner jeg stadig nye bøker jeg får lyst til å lese gjennom bokanmeldelser i avisene, tv-programmer, bokhandel-besøk, bokomtaler her inne, samtaler med familie, venner, kolleger.... Den summen av inspirasjonskilder gir meg rett og slett mye mer målrettede boktips enn "bokanbefalingsfunksjonen" på bokelskere.no. Men du har altså helt rett i at det er noe rusk i maskineriet bak den fanen!

Intervju med poeten og samfunnskommentatoren Adonis blir sendt i NRKs Urix tirsdag 12. april 2016 kl. 20.25. Og den som går glipp av det på tirsdagskvelden, kommer til å kunne se programmet på nettet her: https://tv.nrk.no/serie/urix/NNFA53041216/12-04-2016.

Boken er todelt; kapitler med reiseskildringer veksler med kapitler som redegjør for forfatterens studier i Oxford med en arkimandritt som ledd i hans religiøse utdanning. Det er en interessant bok, som imidlertid skjemmes av et myldrian av skrivefeil. Forlaget kunne med fordel ha spandert en runde korrekturlesning på manuskriptet.

Erindringer fra en oppvekst i Fredrikstads arbeiderstrøk. Forfatteren er født i 1898. Sitater fra boken i Dagsavisens artikkel om norsk skolevesen publisert 8. desember 2014. Forfatterens far var dansk sirkusartist, og boken gir også innblikk i datidens sirkusliv samt i dagliglivet i Fredrikstad rundt forrige århundreskifte. Mot slutten får vi også høre om da tekniske nyvinninger som automobiler, flyvemaskiner og kinematografer gjorde sitt inntog i plankebyen.

Boken vitner om stor fortellerglede og sans for detaljer - en underholdende bok, og sikkert svært interessant for lesere med lokalkunnskap, men utbytterik også for meg som bare såvidt har vært i Fredrikstad.

Nettsøk viser at det kom en oppfølger i 1970: "Fare fare sjømann. Minner fra koffardi og marine i første verdenskrig."

Ikke skjønnlitteratur, men essays: prøv Charles Lamb, "Essays of Elia". Og det finnes også norske utgaver av essayene hans. Fra Wikipedia:

He has been referred to by E. V. Lucas, his principal biographer, as "the most lovable figure in English literature".

Og et Wikipedia-utdrag til:

Because of his notoriously quirky, even bizarre, style, he has been more of a "cult favorite" than an author with mass popular or scholarly appeal.

De sier "quirky" – jeg sier vittig. For å sitere Lamb selv som et eksempel:

"Lawyers, I suppose, were children once." – From Lamb's essay The Old Benchers of the Inner Temple; features in the preface of To Kill a Mockingbird

Enig med Vibeke Hulback og Bjørg L.: dette var vel litt drastisk? Selv har jeg vel ikke benyttet følge-funksjonen på flere år (jeg opplevde ikke at det har noen "merverdi" hverken å følge eller å bli fulgt, så da bare glemte jeg hele funksjonen), men jeg ønsker da ikke at folk ikke skal kunne sende meg en melding bare fordi jeg ikke har funnet på å følge dem! Dersom jeg får ubehagelige meldinger fra noen, derimot - ja, DA vil jeg gjerne ha muligheten til å reservere meg mot flere meldinger fra den brukeren. Så for all del, gjerne en "blokkér denne brukeren"-knapp. Men kan vi ikke ha som utgangspunkt at folk her inne er hyggelige inntil de selv har bevist det motsatte?

Får jeg komme med et forslag til, om en forfatter jeg ikke har lest noe som helst av? Det slo meg nemlig at Anneli Drecker nylig kom med en plate der hun har oversatt til engelsk og tonesatt dikt av nordnorske Arvid Hanssen, og du er jo glad i dikt... Da jeg slo opp Arvid Hanssen på Wikipedia, ble jeg minnet om at Drecker som tolvåring spilte hovedrollen i filmatiseringen av Hanssens roman Søsken på Guds jord - altså skrev han i mange ulike sjangre; han var journalist også. Fra Senja - men bysten av ham står på Finnsnes. Ifølge WIkipedia. Og her har du søkeresultatene for Arvid Hanssen på bokelskere.no – hvorfor Oluf har sneket seg inn blant dem kan man jo bare lure på...

Cecilie Enger har skrevet romanen Himmelstormeren, som handler om den radikale legefruen Ellisif... -ja, hva het hun nå igjen? Hun var i alle fall en høyst virkelig legefrue, som som ung nygift i starten av 1900-tallet fulgte sin mann nordover til Kirkenes. Der ble hun forferdet over de vanskelige kårene folk flest levde under, og dét vekket hennes samfunnsengasjement og politiske interesse. Jeg liker Engers romaner, så også denne!

Edit: æææ - hadde jeg lest litt lenger ned hadde jeg sett at krira alt hadde foreslått den, og at du hadde lest den. Sorry! (Men i det minste slapp jeg å gå langt for å finne igjen etternavnet, for det skriver krira: damen het Wessel. Naturligvis.)

(Jubel kom ut lenge før LSB begynte å produsere mursteiner! Helt "vanlig romanstørrelse" på den boken. Måtte bare ile til og få avklart det.)

Dere bør kanskje se "Heftig og begeistret" også, sånn for å være forberedt...?

Og så har jo for all del Lars Saabye Christensen bodd lenge i nord, og lagt handlingen i flere bøker dit! Jeg så for meg omslaget, men måtte sjekke i egen oversikt hvilken bok jeg spesielt tenkte på: Jubel er tittelen. Vaskeseddelen sier:

"Romanen handler om den underlige Jonatan Grep. På sommerjobben som dansemusiker på det minst besøkte hotellet i Nordland, møter han en rekke mennesker med vidt forskjellige personligheter og egenskaper. Jonatan får del i deres historier og i den nordnorske sommeren kommer også hans egne historier fram, bl.a. en oppvekstskildring fra Oslo som Jonatan Grep er ganske alene om."

Det jeg mener å huske fra boken, som kom ut på 1990-tallet, er en 17. mai-feiring i blond nordlandsnatt ute i øygapet...

Diskusjoner om Hamsun... det var kanskje meg? ;) For jeg fikser jo ikke Hamsun så godt, jeg heller, og jeg vet at jeg her inne blant annet har grunngitt det med menneskesynet hans....

Høres ut som gemalen og du har en flott tur i vente!

Flere nordnorske forfattere: Laila Stien, fin novellekunst. Stien er vel finnmarking; det tror jeg også unge Aina Basso er. Har ikke lest henne ennå, men hun har blant annet en roman fra heksebrenningen i Finnmark. Eldre litteratur: samiske Matti Aikio, og Regine Normann som jeg for flere år siden fikk tips om her inne. Anbefaler som jeg pleier bokhylla.no for den eldre litteraturen. :)

Jeg ser Jostein Røyset allerede har funnet Homplands bok til deg; selv gjorde jeg et kjapt googlesøk (man er da nysgjerrig, må vite!) på "1925 Trælandsfoss" og fikk opp mange andre kilder til informasjon om streiken til to-kyrs arbeiderne i Kvinesdal. Kvinesdal historielag hadde bl. a. en artikkel om streiken i sitt årsskrift i 2006: http://www.kvinesdalhistorielag.no/aarskrifter.htm. Nettbrettet mitt er lite samarbeidsvillig i kveld, så i stedet for flere lenker anbefaler jeg deg å gjøre samme søk, som supplement til Homplands bok.

Jeg har fulgt diskusjonene fra sidelinjen en stund. Du anser tydeligvis at religionen islam i seg selv er et stort problem, og trekker frem "islamsk historie" som et sannhetsbevis for hvordan islam er "en ond religion" (min oppsummering). Du kjenner formodentlig til den spanske inkvisisjonen? Jeg siterer fra artikkelen "Inkvisisjonen" i Store Norske Leksikon (SNL):

Gjenoppdagelsen av romerretten (Corpus juris civilis) på 1100-tallet, som forutser brenning som straff for heresi, samt Augustins uttalelser, danner det rettslige og teologiske grunnlaget for middelalderens inkvisisjon. De første brenningene av heretikere forekom på 1000- og 1100-tallet i Nord-Frankrike og Tyskland. Dette skjedde i regi av kongemakten, mens fremtredende teologer og 3. Laterankonsil (1179) motsatte seg bruken av dødsstraff. Ved en avtale mellom pave Lucius 3 og keiser Fredrik 1 i 1184 ble grunnen for en organisert inkvisisjon lagt. Innocens 3 forsøkte først å hanskes med katarene i Languedoc på en fredelig måte, men da dette mislyktes, ble vold satt inn ved korstoget mot distriktet i 1209. Korstoget, som egentlig var iverksatt mot katarenes adelige beskyttere, førte til at flere hundre katarer ble brent. Bruken av dødsstraff for heresi ble nå så alminnelig at selv fremtredende teologer, som Thomas Aquinas, forsvarte den.

(---)

Inkvisisjonen utviklet seg raskt til å bli et redskap i de fremvoksende nasjonalstaters hender, særlig i Frankrike og Spania, hvor trosenhet og nasjonens enhet var så tett sammenvevd at rettssikkerheten ble skadelidende. Verst i så måte var den spanske inkvisisjon på Ferdinands og Isabellas tid (siste halvdel av 1400-tallet). Her var inkvisisjonen hovedsakelig rettet mot tidligere jøder (marranoes, konversos) som frivillig eller under tvang hadde konvertert til katolisismen. Den beryktede dominikaneren Tomás de Torquemada (Torrecremata) opererte fra 1481 som et lydig redskap i herskernes hender, uavhengig av paven, og sendte ca. 2000 mennesker på bålet. Men inkvisisjonen overrakte vanligvis sine ofre til de sivile myndigheter for henretting, og mer enn 30 000 tidligere jøder skal ha mistet livet. Den spanske inkvisisjon eksisterte til 1834.

og videre:

Verken Luther, Melanchthon eller Calvin tok avstand fra inkvisisjonens metoder og straffeutmålinger. Beslagleggelse av eiendom, landsforvisning og dødsstraff for katolikker var også en del av Danmark-Norges lovgivning etter reformasjonen.

Det er nok ikke de store verdensreligionene som er hovedproblemet, men kanskje rett og slett menneskenaturen....

Ja visst - jeg påtar meg med glede ansvaret og æren for din Britt Karin Larsen-oppdagelse, Lillevi! ;) Jeg ligger litt på etterskudd med Finnskog-syklusen (enda mer enn deg), men gleder meg stort til de bøkene jeg har til gode.

Skårderud er sambygding av henne, ifølge Nasjonalbibliotek-programomtalen - så det stemmer. Men siden du er skeptisk kan jeg fortelle at jeg i fjor var på Litteraturhuset og hørte Finn Skårderud bokbade ....mmm, han med "Innsirklinger 1, 2 og 3" - og det var alldeles strålende. Skårderud stilte interessante og innsiktsfulle spørsmål, og samtalen mellom de to var veldig givende for tilhørerne. Så er jo også Skårderud "profesjonell samtalepartner"...

Og av biografien"Mockingbird" om forfatterinnen Harper Lee går det frem at Harper Lee bistod sin barndomsvenn Truman Capote i arbeidet med "Med kaldt blod". (Harper Lee utga som kjent suksessromanen "To kill a mockingbird", norsk tittel "Drep ikke en sangfugl".) Hun dro ned til Sørstatene sammen med ham, ble der nede i flere måneder og hjalp ham med å intervjue befolkningen, inklusive sheriffen og hans folk, samt undersøke åstedet for drapene. Senere overtalte han henne til å dra ned til Finney nok en gang sammen med ham, fordi sheriffen og andre kontakter etter å ha vært svært kommunikative under det første oppholdet til Capote og Lee, nå hadde utviklet en motvilje mot Capote som han trengte Harper til å snu. Om jeg husker riktig var hun også med på å intervjue de to gjerningsmennene, men hun orket ikke å overvære henrettelsene. Hun skal ha vært meget dyktigere til å knytte kontakter og oppnå tillit enn Capote var, og visstnok var det hun som skrev ut store deler av bakgrunnsmaterialet. Men Capote unnlot å nevne hennes innsats da boken kom ut, noe Harper Lee skal ha tatt seg nær av, samtidig som hun mente at det var karakteristisk for ham.

For noen tiår siden virket det som "alle" leste James Clavells roman Shogun - en historisk roman om møtet mellom europeere og japanere. Jeg har ikke lest den, jeg var litt for ung - men jeg husker min storebror var en av leserne... Kanskje den har tålt tidens tann?

Heldige du som har et så spennende reisemål i sikte, forresten!

Tusen takk!!!

Boken består av novellene Smaapiker, Thjodolf og Gunvald og Emma.