Bokelskere.no

Denne debutromanen fikk en rosende omtale i New York Times - forfatteren Julie Otsukas neste roman kom i 2014 i norsk oversettelse på Oktober forlag, under tittelen Buddha på loftet (originaltittel Buddha in the Attic). I begge bøkene er temaet USAs internering av amerikanere av japansk herkomst etter angrepet på Pearl Harbour. Et interessant tema, som i bunn og grunn dreier seg om fremmedfrykt, terrorfrykt, frykten for dem som er annerledes enn "oss".... Jeg tror jeg må få tak i disse romanene!

ETA: ...og det gjorde jeg neste dag allerede! Jeg stakk innom bokhandelen på Litteraturhuset, og streifet litt rundt på måfå der inne til det slo meg at kaaaanskje de kunne ha.... - en eller begge romanene til hun der - hun der - hva het hun nå igjen? Jeg ba ekspeditøren om hjelp til å komme på navnet, men før han var ferdige med å google hadde jeg heldigvis (takk, hjerne!) klart å presse frem navnet selv. Og dermed kunne jeg gå rett til hyllen med forfattere på O... og lo and behold! der stod både "Buddha in the Attic" og "When the Emperor was Divine". Naturligvis kjøpte jeg begge - og er godt over tredjedels vei inn i "When the Emperor...". Så langt kan jeg slutte meg til anmelderen (se lenke i første avsnitt over). Anbefalelsesverdig!

Jeg har ikke det problemet på min iPhone, men for å kartlegge problemet er det sikkert lurt om du oppgir om du har android eller iPhone - og antagelig også hvilken versjon (iOS 7.2, iOS 8.02 - hva søren vet jeg....) :)

Ja - seletøy til hest var visst det opprinnelige bruksområdet, ifølge lokalhistoriewiki - se også diskusjonssiden til artikkelen, der diskuteres alternative stavemåter, anvendelsesområde, og dialektale forskjeller.

Jeg har også nyllig lest "Slåttekar i himmelen", men det ordet der bet jeg meg jammen ikke merke i....

Ikke kunne jeg ordet fra før, men nå vet jeg hva en orepinne var/er - her er bilde:

http://digitaltmuseum.no/011022739451/?name=Orepinne&pos=2#!

Må du eie den selv? (Skjønner godt om du lider av havesyken - når det gjelder bøker er jeg hardt angrepet selv...) Hvis du ikke trenger å ha boken selv, fysisk, - og det kan se ut som om den ikke er lett å få tak i - kan du lese digitalutgaven (gratis) på Nasjonalbibliotekets nettsted bokhylla.no - her kommer direktelinken:

http://www.nb.no/nbsok/nb/42c5d5073de7502153357cc14988b74c#5

Skal ikke røpe noe av handlingen, bare si at da jeg var midtveis falt mitt blikk på et dårlig terningkast i en herværende avis... jeg skyndte meg å lukke avisen og lese videre. Og nå er jeg ferdig, og har gitt Go set a watchman terningkast 5. (Det er ikke en sekser for meg, og jeg vurderte en firer, men fant ut at jeg fikk mer ut av boken enn som så.) Så vil jeg på det sterkeste anbefale Charles J. Shields' biografi om Harper Lee - den er god, og jeg synes den setter de to bøkene i et interessant perspektiv. Og Go set a watchman bør leses ut i fra den tiden den ble skrevet, og så bør man under lesningen stoppe opp og vurdere hva slags mottagelse denne boken vel ville fått om det var den som hadde blitt utgitt først....

Godt poeng - preposisjoner skal man aldri ta lett på! ;) Helt enig i at det på ingen måte er selvsagt at motivasjonen for å legge på svøm med den som drukner, skulle være muligheten til å begå en redningsdåd. "Drøft"-oppgaver var da storveies - da kunne man kaste seg inn i vidløftige for-og-mot-diskusjoner med seg selv helt uten hemninger... (Jeg tuller litt, men bare litt. For hemningene var nok der.... ;P)

Et firfoldig hurra for Alfredsson! (Sitat fra denne SvT-artikkelen: ”Under min glada mask döljer sig ett glatt leende”, sa Hasse Alfredson i en intervju på 1970-talet.)

Joa - jeg leste også det om flyet og tornadoen (det står på side 1 eller 2 i boken, så dette er ikke noen skrekkelig spoiler - e.m.m.). Men jeg tenker OGSÅ som så at "vel, det er slik Jean Louise tolket det. Var ikke dermed sagt at det var det som faktisk skjedde - antagelig dreide det seg om en veldig turbulens, og hun var ikke så fortrolig med det fenomenet, så da ble turbulensen opplevd som en flytur gjennom en tornado?" Okkesom - det plaget ikke meg, akkurat det der. Jeg tenker at forfatteren slipper fri fordi man ikke skal stole på at fortelleren forteller sannheten. (I dette tilfellet tror jeg gjerne på at forfatteren delte Jean Louises feiltolkning - og det blir faktisk litt sjarmerende i mine øyne. Tilfører en tidskoloritt til fortellingen, faktisk - i dag ville vel alle forfattere være så flyvante at turbulens ville være den åpenbare forklaringen på at en flytur ble en fæl opplevelse.)

Enig at det var tullete av NRK - men de kopierte bare New York Times, som hadde samme oppslag. Helt dustete. Men samtidig litt gøy at handlingen i en roman utløser slike sensasjonsoverskrifter, eller hva? For øvrig kunne jeg ikke dy meg: jeg måtte kjøpe boken i dag, på utgivelsesdagen. Tips til andre: mitt raske internettsøk indikerer at akkurat nå er det billigst å få boken (altså den engelskspråklige utgaven) ved å bruke "klikk-og-hent"-muligheten på ark.no; da får man 30 % avslag. Boken kostet meg dermed 179,- da jeg var og kjøpte den i en Ark-butikk i Oslo i ettermiddag. Har så vidt begynt å lese - starten er lovende! :)

... og så en ting til på tampen av 12. juli 2015: To kill a mockingbird ble utgitt første gang den 12. juli 1960, leser jeg i dag i Charles Shields' biografi om Harper Lee. 55-års-jubileum i dag, med andre ord! Skulle man sett.

Det står en artikkel i Dagbladets Magasinet denne helgen også. Men i tillegg kan jeg anbefale biografien Mockingbird. A portrait of Harper Lee av Charles J. Shields. Den kjøpte jeg i vinter, før det ble kjent at Go set a watchman skulle utgis, men jeg begynte først å lese den for noen uker siden. Og fra side 114 i min utgave står det om tilblivelsen av Go set a watchman. Som Lee først kalte Atticus, før hun sa seg enig med sin agent Maurice Crain i at Go set... var en bedre tittel.

Så fint å høre at det er andre som oppbevarer bøkene i sengen, og ikke bare ved siden av! Det blir gjerne et lite utvalg rundt min hodepute også - man holder jo ikke på med bare én bok, må vite! :) - Marte Michelets bok har jeg også gått til anskaffelse av, men den har ennå ikke nådd så langt som til sengen.

Før Storytel ble Storytel og en betalingstjeneste, lyttet jeg til Amalie Skrams "Hellemyrsfolket" opplest av Eilif Armand. En gammel opplesning - fra NrK, tror jeg - og HELT fantastisk. Det er fire romaner til sammen, så der har du litt å lytte til... :)

Interessant, Lillevi - dette hadde jeg ikke fått med meg! Personlig kan jeg tenke meg dummere ting å bruke statlige midler på - uten at jeg har gjort meg opp en endelig mening, tenker jeg at det ikke er en dum ide (ingen apostrof fra pc, nei - så vi er tilbake der. Sukk.) å arbeide for å bli hovedland på Frankfurtmessen. Og så må jeg fordøye litt bedre hva jeg skal mene om finansieringsspørsmålet.

Men når du spør om det der med at vi har "nok av verdensstjerner å ta av" - tja. Jeg vet ikke helt om vi har nok å ta av - men jeg pleier jo gjerne å legge turen innom en bokhandel eller fem når jeg er i utlandet. Og på de mest uventede steder finner jeg gjerne flere norske forfattere i hyllene. Iblant tar jeg bilde av det jeg finner, men de bildene ligger på en annen pc enn den jeg skriver på nå. Men for eksempel i en bokhandel i Kairo i 2010 fant jeg både Jo Nesbø, Karin Fossum og andre norske forfattere - riktignok i engelsk oversettelse; hadde det vært på arabisk hadde jeg ikke klart å lese meg frem til hva jeg stod overfor. (Men nå har jeg lært meg det arabiske alfabetet, så nå skal jeg forhåpentlig snart kunne klare å stave meg frem til en Nesbø, en Fossum, en Petterson, en Solstad i hyllene for arabisk litteratur, om de finnes der... Hvis jeg nå en dag skulle komme tilbake til et arabisktalende land, altså. Det vet man jo aldri.) Altså - der ute i dagens "globale samfunn" er det utvilsomt interesse for litteratur fra eksotiske Norge, akkurat som norske lesere er mottagelige for litteratur fra Langtvekkistan. "Alle" (og da mener jeg virkelig (nesten) ALLE) ute i verden kjenner jo til Ibsen, og at det da er interessant "hva Ibsens etterkommere driver med", er vel ikke unaturlig. Jon Fosse er jo også et verdensnavn... Og nylig ble den unge norske forfatteren Ida Hegazi Høyer en av tolv europeiske forfattere som mottok EUs litteraturpris - her er presentasjonen av Hegazi Høyer på nettsidene til European Union Prize for Literature.

Haha - tusen takk, Karen! Jadda - her sviver det og går oppunder topplokket, skjønner du. Men når det er "alvor", filtrerer jeg det litt mer før jeg slipper det ut, altså! :D

Vel, du vet: "Hva vil det egentlig si å drukne? Er det kun snakk om en fysisk drukningsdød - eller er "drukning" også en metafor, og gjelder den i så fall flere enn Edvards foreldre? Gwen var jo åpenbart i ferd med å drukne rent fysisk mot slutten av boken. Men befant hun seg i tillegg i en form for permanent drukningstilstand - en undergang? Hva var det i så fall hun druknet i - familietradisjonene, familiearven, familiens forventninger? Og hva med Hanne - var hun også en druknende, var hennes egne forestillinger om hva livet skulle være, hvordan Edvard og hun skulle innrette seg sammen, dømt til undergang? og Sverre - kan han ansees som en som druknet? Druknet han i sitt eget stivsinn, i bygdas fordømmelse, i tilværelsen som gårdbruker med ansvaret for brorens barnebarn på sine skuldre? Var de hemmelige, årlige avstikkerne til kontinentet hans måte å kjempe seg opp til overflaten for å trekke luft slik at han kunne holde ut enda et år på gården? For ikke å snakke om eremitten på Shetland - han ble kan hende trukket ned mot bunnen av krefter som var sterkere enn han selv? Kjærligheten til Isabelle ble en besettelse han ikke klarte å fri seg fra, i alle fall ikke før han fikk kontakt med sin datter. Men da datteren døde, var den ulykkelige kjærligheten til sønnesønnen det som stod igjen. Edvard, da - er det egentlig HAN som er den druknende? I så fall kan man kanskje si at romanen ender med at han overlever drukningsfaren?"

Så kan man gjøre samme øvelse med starten av tittelen: "hvem er det som svømmer? Er det en redningsmann - eller kvinne - å finne? Kan den som svømmer makte å redde den som drukner? Er romanens budskap at det er viktig å legge på svøm, at det er da man skaper håp? Eller er det ikke håp det dreier seg om, men erkjennelse? Eller er budskapet at man ved å "legge på svøm" stiller seg åpen for livet - at det er det motsatte av å lukke seg for sannheten, av å fortie og fornekte?"

Sånn kan man holde på. Jeg pleide å like tekstanalyser når vi hadde norsk stil... ;)

Jeg har hørt positive ting om denne: Fra forlatt til fri og fornøyd. Ikke lest den selv, men jeg vet at den har bragt andre over kneika.

Jeg kan klekke ut en mer fancy variant også - hadde jeg skulle begå tekstanalyse i norsk stil ville jeg nok gjort det. Tolket begrepet "drukne", for eksempel. Men "plausibelt" er da bra nok? ;)

...tittelen? Men den henspiller vel først og fremst på at hovedpersonen legger ut på svøm i dammen der foreldrene druknet, og at det bragte ham til erkjennelse av hva som egentlig forårsaket at de havnet der og druknet der?

Jeg er helt enig med deg, Marit - denne fortellingen fløt av gårde og jeg slukte den i ett jafs. En fengslende historie der lag på lag brettes til side til man til slutt har en slags sammenheng i de brokkene hovedpersonen startet med. Jeg ga den glatt terningkast seks, og vil også gjerne lese mer av Myttings skjønnlitteratur.