Boka omhandler tidsepoken 1950-1960 fra Oslo sett gjennom barnets øyne. Vi får innblikk i hennes opplevelser og hennes tanker rundt de forskjellige hendelsene om det "å vokse opp".
Gubben forsvann på konsert med ein kameratgjeng... Så eg tilbrakte kvelden saman med Harry Hole og Snømannen, bok nr 7 i serien som eg driver og leser meg gjennom. :-) las boka da ho kom ut for over ti år sia... Hugser lite. Men så såg eg filmen (som er forakta...) og grua meg litt til å lese boka. HELDIGVIS er boka ein trillion gong betre enn filmen
Målet mitt for helga er: MEST MULIG BADING! det er så skrekkelig varmt ...samboer og jeg har dermed et artig lite prosjekt om å gå fjellturer og bade i HVERT ENESTE vann vi kommer over... så helgen går til trasking og plasking! Jeg er ikke blandt dem som klarer å ligge strakt ut i sola å lese, holder utni timminutter så synes jeg det blir for varmt og ubehagelig ...men Får lest litt på senga da, og regner med p lese ferdig trilogien til Helga Flatland "Bli hvis du kan" - har slukt disse tre bøkene denne uka....for et mersterverk av følelser! Utrolig sterkt skrevet dette her...! Lydbokmessig lytter jegbtil The invention of ana av en dansk forfatter jeg aldri før har hørt om, Mikkel etterellerannet-gaard ... :-)
God helg
Husk solkrem, da ...!
Marte som svar til Rufsetufsa :
08:23, 27. juli 2018 Diskusjon: Rufsetufsa om Eye Candy av R.L. Stine av R.L. Stine
Flott omtale, den gav meg lyst til å utforske bloggen din så det skal jeg gjøre!!
Grøsserne ja...det var de bøkene som for første gang gav meg leselyst i min tidlige ungdom. Hatet frem til da p lese og gjorde bare under tvang. Nostalgi, gitt ... husker mange sommerdager hvor jeg lå på magen på gresset med en slik Grøsser-bok i hendene. Ble aldri særlig redd, men ble revet med og underholdt. Har ikke lest noe som helst annet av Stine, og tror ikke jeg skal gjøre det heller. Vil liksom bevare de gode minnene om bokserien og forfatteren og la det cære med det.
Denne begeistringen viser vel forresten et spennende aspekt ved litteratur - at det ikke alltid er de største litterære mesterverkene som slår an, men at tematikk og skrivestil tilpasset publikum/målgruppe er vel så viktig. For grøsserne slo jo virkelig an selv om de kvalitetsmessig ikke kan måles mot f.eks Harry Potter-bøkene
(Skriver også litt om bøker, dersom det skulle være av intresse... men ikke på nær så gjennomførte omtaler som det du får til. .. http://spraakraadblaagg.wordpress.com )
Tine Sundal som svar til Bjørn Bakken :
21:01, 26. juli 2018 Diskusjon: Bjørn Bakken om Liket i Slottsparken kriminalroman av Gaute Wicksander av Gaute Wicksander
Jeg er enig med det du sier om boken. La den vekk etter 100 sider, noe jeg ikke gjør ofte.
Alt ligger til rette for en emosjonell lesestund i denne boka som handler om alenemora Jess som drar til Frankrike på ferie med sønnen sin for å la ham og faren hans -Adam - knytte bånd. Barnefaren og Jess sitt forhold er på denne tiden avklart og avsluttet - de har begge "gitt opp" drømmen om at det skulle bli de to og de lever hver sine liv i hvert sitt land -han i Frankrike hvor han driver feriested/hotell og hun i England. Det er imidlertid en grunn til at Jess velger akkurat denne sommeren til å reise - nemlig at moren hennes, som er syk, insisterer på at det er viktig, og at Jess selv har er ørlite håp om at han skal vise seg å være en ansvarlig nok far til å kunne bære litt foreldreansvar i fremtiden.
Vi følger Jess og sønnen hennes til Frankrike. Her får de utviklet et forhold til faren. Jess har også med seg ei singel vennine og et vennepar som reiser ned og tilbringer deler av ferien sammen med dem. Vi følger Jess hovedsaklig i nåtid men med jevnlige tilbakeblikk/mimring som gir innblikk i hennes forhold til foreldrene sine og i forholdet til Adam.
Jeg trodde denne boka skulle fenge meg langt mer enn den gjorde. Følelsene som burde vekkes i meg gjennom handlingen kom ikke, og jeg slet overraskende mye med å i det hele tatt "bry" med om hva som hendte her. Tror kanskje det skyldes at skrivestilen "forteller" veldig mye direkte - altså at det ikke helt lykkes med det som vel kalles for "show - don´t tell". Alt står liksom svart på hvit her - en får det inn med teskje, en får presentert handlingen og følelsene som fakta og ikke som følelser og opplevelser en selv får delta i som leser. Det er iallfall MIN opplevelse av denne boka. Dessverre!
Så ... alt i alt en litt skuffende leseropplevelse. Jeg kjøpte boka for å lese noe lett og koselig, noe litt chick-litt-aktig, noe romantisk, klissete og søtt. Rett og slett for å lese noe lettere mellom slagene (leser meg gjennom hele Harry Hole-serien og trenger noen slike avbrekk fra blod, ondskap og vold av og til...!). Men heller enn å kjøre på en medrivende berg-og-dalbane av følelser føler jeg at jeg havnet på en sakteroterende karusell uten oppturer og nedturer, uten noe særlig driv, uten noe akselerasjon. En forventet tur rundt sin egen akse. En leseopplevelse som var svært forutsigbar, flat, verken trist nok eller morsom nok, og med en god del klisjéer. Språklig var den heller ikke noe utover det "gjennomsnitlige" - så når verken historien/plottet eller språket klarer å vekke begeistring kan jeg ikke helt få meg til å si at dette var en "god" bok
Eg her lese ut Frelseren av Jo Nesbø. Det er, i mi meining, den beste av Harry Hole-bøkene. Har lese ho ei gong før for mange år sida og likte ho endå betre no enn då. Fann mange "nye" detaljar og koblingar! Skal lese meg videre gjennom serien, men trengte noko anna mellom slaga så eg har starta på trilogien til Helga Flatland - "Bli hvis du kan"
Har elles også lytta til lydboka 3096 dager av Natascha Kampusch... For ei fortelling!! Ikkje noko meisterverk sånn reint litterært, men det er vel heller ikkje meininga. Sjølve historia og korleis ho klarte seg er utroleg! Lytter no på Natt til fjerde november av Karin Fossum. Fann ut at det er ei av dei veldig få bøkene hennar eg enno ikkje har lese så det ville eg gjere noko med :-)
Marte som svar til Unn Bjørklund :
21:53, 22. juli 2018 Diskusjon: Unn Bjørklund om A Tree Grows in Brooklyn (Perennial Classics) av Betty Smith av Betty Smith
Hvis du likte den boka tror jeg også du vil like boka "Å slentre plystrende over kirkegården". På ingen måte like handling men litt samme stil likevel :-) kan kanskje også nevne boka "Det blå rommet"
Så langt min desiderte favorittbok i serien om Harry Hole.
Gjennomført fra A til Å. Detaljer i fleng - detlajer som ikke er unødvendige og tullete, men som gir en helhet til slutt. En nydelig rød tråd gjennom hele fortellingen! Denne boka har jeg nå lest to ganger, og ser ikke bort i fra at jeg leser den enda en gang. Det finnes så mye å lese igjen her - flere detaljer å oppdage. Boka kan leses i ett stort jafs som en slukebok, eller en kan velge å lese den sakte og grundig og virkelig studere innholdet nøye. Selv leste jeg med en slags kombinasjon av disse to teknikkene.
Følgende trekker denne boka opp til en sekser:
+ glimrende plott; gjennomført, spennende, et plott som stadig er i utvikling og ikke har noen dødpunkter og "transportetapper"
+ troverdige og liknandes karakterer som en blir glad i og heier på
+ språket: kort, presist, beskrivende, ikke noe "unødvendig" bruk av overflødige ord
+ humoristiske formuleringer midt i all dystherhet og morbiditet
+ personlig elsker jeg hvordan nesbø mestrer å "snike inn" en god del fun facts uten at det blir kunstig eller fremstår som "unødvendig" - jeg lærer ALLTID noe nytt, og lar meg fascinere av disse faktaene.
No har eg lese tre bøker av Sarah Jio. Pleier å lese "slike" (lettlest. koselege, "chick-lit") bøker etter å ha lese mykje krim eller lengre og krevande romanar - rett og slett for å gje hjernen litt fri, berre kose meg og drøyme meg bort i kliss-klass, regnbuar og rosa skyar. Og som regel fungerer dette godt, for innen eg er ferdig med ei slik sukkersøt bok er eg alltid tørst etter noko meir innhaldsrikt. Og slik fortsetter det...! Så - eg valgte denne boka etter å ha lese ut to Harry Hole-romanar, og eg fekk vel det eg ba om.
Men ... det trekker ned at forfattaren følgjer "oppskrifta" som så mange andre gjer for tida (Tenkjer mellom anna på Lisa Jewell, Lucinda Riley og ei rekke til forfattare som skriver litt i same stil...)Nemlig ei slags "fast" oppskrift kor:
1) Person i no tid opplever noko ille - dødfall, samlivsbrot, mister jobben, o.l
2) Ein person i fortida (gjerne tilknytta andre verdens krig!) forteller si historie
3) Historien til 2) påverker karakteren i punkt 1) til å gjere noko med si eiga situasjon
4) Det meste løyser seg og blir bra til slutt ...
Og slik er det også her.
Houvedpersonen - Ada, ei sympatisk og likandes kvinne i trettiåra - seier frå seg jobben og flyttar (midlertidig) til ein husbåt for å få avstand frå livet sitt i storbyen. Ho sørger over tapet av ektemannen og dottera og forsøker å legge fortida bak seg. I denne båten finner ho ei kiste med ein rekke objekter som vekker interessa for dei som budde i båten før ho. Og når ho spør seg om i nabolaget (dei andre husbåtane som har vore der i mange år) er det klart at temaet er tabu - noko det ikkje skal snakkast om. Det blir tydeleg at noko hendte denne gongen. Ingen veit kor ho som budde der - Penny - blei av. Ada vert nyfiken på denne historia og graver etter svar. Vi følger både Adas og Pennys fortelling vekselsvis.
Boka er heilt ok. Av dei bøkene av "denne typen" er den blant dei betre eg har lese. Den er likvel litt for sukkersøt, litt for forutsigbar og klisjérik til at eg blir veldig begeistra. Dette er ei lettlest kosebok, rett og slett. Ofte med "slike" bøker merker eg at eg byrjar skumlese etter kvart - fordi det står så mykje unødige detaljar ol og eg vil liksom berre bli ferdig. Akkurat det skjedde ikkje med denne boka, så det i seg sjøl er vel eit teikn på at noko her berørte meg :-)
Aktuelle tema tenkjer eg er - sorg, aksept, kjærleik, tillit, svik. Livet ... og døden.
Fortsettelse av forrige liste som ble full ...
Jeg slet mye med å finne gleden i å lese da jeg var på den alderen. Det var TO ting som hjalp - 1) Finne én forfatter, én serie eller ett tema som virkelig fenget (for min del ble det de egentlig mindre gode bøkene "Grøsserne"...) og 2) Bøker som er filmatisert - syntes da, og fremdeles den dag i dag - at det er uhyre spennende å se en bok man har lest bli levende på skjermen i ettertid - rett og slett fordi det er interessant for meg å se hvordan filmskaperne har tolket/opplevd boka sammenliknet med min egen tolkning og forståelse.
Dette var jo ikke noen konkrete tips da ... men tenkte at kanskje dette med å finne noe som frister - prøve å snakke om hvilke temaer som evt fenger ham (krim, mysterier, grøssere, vampyrer, pirater, krig, historie ... osv?) - kunne være et godt sted å starte og deretter søke etter bøker utifra de kriteriene?
Lykke til :)
Et viktig tema som det må opplyses mer om. Boka anbefales selv om handlingen er grusomt.
Her starta helga med trist dødsfall i familien så sommerferien blir avlyst og vi vender nesa hjem for å dra i begravelse. Lesing blir neppe en prioritet... Men forhåpentligvis en kjærkommen avkopling jeg kan få skrudd av tankene litt med, håper jeg! Har omtrent 100 sider igjen av Jo Nesbøs Marekors... Og etter den skal jeg lese en lett feel good bok (håper jeg?!) for det trenger jeg nå. Har kjøpt med med boka Her, nå, alltid og håper den er passe sukkersøt og klissete.
Ellers, heia Kroatia...!
Sist sett
