Bokelskere.no

I boka møter vi den noe enfoldige fiskeren Markus. Markus er svært takknemlig over hva livet har gitt ham, og han har en indre ro de fleste av dagens travle mennesker kan misunne ham. Hans funderinger over alle livets undre - både på sjø og land - er sjarmerende og likefrem. Han står stødig selv når naturkreftene herjer med ham, bare havet sørger for å gi ham til det daglige brød.

Markus er en ensom mann, som aldri helt blir tatt inn i varmen hos de øvrige i det lille lokalsamfunnet. De andre synes han er rar og veldig annerledes enn dem selv. Dette bekymrer imidlertid Markus svært lite.

Men så blir det svart hav, og Markus´ enkle liv rystes i grunnvollene. Med ett er ikke alt like selvsagt lenger ...

Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Den fikk iallefall meg til å tenke på hva det egentlig er som betyr noe i livet. Sverre Anker Ousdal har hentet frem sin barndoms sørlandsdialekt når han har fylt oppleserrollen, og det passet svært godt når han skal levendegjøre figuren Markus.

I denne boka møter vi nok en av Solstads ensomme mannsfigurer, denne gangen professor Andersen.

Under julefeiringen, som foregår i ensom majestet, blir professor Andersen vitne til et mord i naboleiligheten vis a vis ham. Han ringer ikke til politiet og i dagene etter grubler han voldsomt over hvorfor han ikke ringte. Det blir imidlertid mer og mer umulig å ringe etter som tiden går.

Så blir han kjent med mannen han mener er morderen. Han leter etter tegn til skyld, unormalitet eller annet som kan tyde på at han er tynget av det han har gjort, men oppdager ingenting. Tvert i mot ser han utelukkende normalitet, og han - og dernest jeg som leser - begynner å tvile på om det i det hele tatt har funnet sted et mord ...

Egentlig skjer det svært lite av ytre handling i denne boka. Derimot får vi innblikk i professorens tankevirksomhet, som er meget aktiv. Funderinger over store temaer som kunst, religion, Gud etc. foregår i hodet hans.

Romanen gir for øvrig grunnlag for ettertanke over hvorfor vi foretar de valg vi gjør.

Jeg likte denne boka, men savnet Kai Remlovs oppleserstemme!

Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er heller ikke hva det en gang var.

Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.

En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.

Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok!

For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme".

Vi befinner oss i det tidligere Tsjekkolslovakia, og følger hovedpersonens karriere innenfor hotellbransjen - fra pikkolo til hotelldirektør. Han har én drøm: han vil oppnå rikdom og makt. Ikke bare blir han eier av sitt eget hotell, men han kan også stille med gullbestikk til 400 gjester.

Da Praha okkuperes av russerne, kommer hovedpersonens begjær etter penger og makt i skarp konflikt med den kommunistiske idé. Ikke overraskende mister han også alt han eier.

Denne boka er svært spesielt skrevet. I tillegg til at historiene er fortalt på en absurd og surrealistisk måte, er setningene lange som et ondt år. Dette gjorde det veldig tungt å lese boka. På den annen side er det så mange pussige hendelser som beskrives, at jeg aldri vurderte å avslutte den før siste side var vendt. For boka er virkelig fornøyelig!

En sterk bok om rettsoppgjøret etter krigen i det tidligere Jugolslavia. Forfatteren forsøker virkelig å forstå hva som fikk tilsynelatende helt normale gutter til å begå de mest bestialske krigsforbrytelser.

Bibliotekaren T. Singer er i midten av 30-årene da han bestemmer seg for å reise til Notodden for å begynne et helt nytt liv. Han ønsker å være mest mulig usynlig og sliter med skyldfølelse og skam for de utroligste og banale ting. Han lar ingen komme ordentlig inn på seg, kanskje ikke en gang ham selv.

I et kort blaff opplever han noe som kan ligne et mer levende liv da han får en venn. Men vennskapet er dømt til å mislykkes, fordi Singer har så mye angst og mistenksomhet i seg. Underveis forelsker han seg også, men uten at noen trang til å blomstre forløses i ham. Ensomheten ser heller ikke ut til å plage ham særlig.

Jeg ble veldig fascinert av denne boka, som også inneholder et viktig og eksisensielt spørsmål: Hvem er vi når ingen egentlig ser oss? Er vi fullverdige mennesker når ingen får innblikk i hvem vi er og hva vi står for? Kan man være et helt menneske bare i seg selv? Eller er det først når vi opptrer i relasjon til andre mennesker at vårt eget jeg har noen som helst betydning?

Denne boka tok meg med storm! Vi møter flere kvinneskjebner fra dagens India. Kvinnene møtes i en togkupe - en egen kupe for damer - og hver og en av dem forteller sin historie. Spennet i historiene som fortelles er stort, og vi får sånn sett innblikk i hvordan kvinner fra ulike sosiale lag lever sin liv. Dette er historier om overgep, kvinneundertrykkelse, om å ofre seg for familien etc. Boka anbefales varmt!

Badra blir tvangsgiftet til en eldre, tradisjonell mann på landsbygda i Marokko. Han mangler fullstendig fintfølelse og behandler henne som et dyr. Badra holder ikke ut livet sammen med ham og flykter til sin liberale tante i Tanger.

I Tanger møter Badra et helt annet samfunn enn hva hun er vant til, samtidig som tradisjonenes klamme bånd setter betydelige begrensninger mht. hvordan hun kan leve livet sitt. Dette forhindrer henne imidlertid ikke fra å innlede et kjærlighetsforhold til en lege. Sammen med ham våkner hun opp som kvinne og oppdager sin egen seksualitet.

Selv om det utvilsomt er ekte kjærlighet Badra og denne legen opplever sammen, vil han ikke gifte seg med henne. Hun dras derfor mellom håp og fortvilelse, samtidig som hun ikke klarer å bryte med ham.

Jeg oppleve denne boka som meget vakker og tidvis poetisk. Sjelden har jeg opplevd erotikk så nydelig beskrevet som i denne boka. Den er rett og slett litterært meget godt skrevet. For øvrig er det et paradoks at forfatteren må opptre under psevdonym for ikke å risikere å bli drept av sine egne.

En skjønn bok som revitaliserte mitt forhold til Gabriel Garcia Marquez!

En interessant bok om hva som skjer etter avsløringen av forholdet mellom en professor og en ung studine. Spørsmålet som stilles er hvorvidt prosessoren angrer, og om hva som skjer med ham etter avsløringene.

Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest om kriger og uroligheter fra Afrika! Denne boka handler om folkemordet i Rwanda, som skjedde i løpet av noen få måneder våren 1994.

Hutuene og tutsiene vender seg mot hverandre, og det bryter ut full borgerkrig i Rwanda. Hutuene har lenge følt seg undertrykket av tutsiene, og det tegnes et bilde tilbake til kolonitiden, hvor de hvite tegnet kunstige skiller mellom folk basert på deres utseende. I den forbindelse konkluderte kolonimakten med at tutsiene var en mer høytstående rase sammenlignet med hutuene. Dette finner hutuene seg ikke lenger i, og de starter en nedslakting hvor formålet er å utradere tutsiene som folkegruppe.

De mest bestialske hendelser skildres, uten at historien på noe tidspunkt blir sentimental. Tvert i mot kunne det gjort seg med en dæsj sentimentalitet oppi alt det groteske. Et vakkert kjærlighetsforhold mellom en hvit mann og en svart kvinne skildres, men selv ikke den hvite mannen kan redde tutsikvinnen fra det forferdelige som senere hender.

Dette var en bok som fikk meg til å gråte, og jeg kommer aldri til å glemme denne boka!

Handlingen i boka foregår i løpet av en natt i Tokio. Vi følger Mari, som sitter på cafè fordi hun ikke orker å dra hjem. Søsteren Eri gikk og la seg for tre måneder siden, og har senere ikke våknet igjen.

Stemningen i boka er dyster og surrealistisk.

Dette er ikke den av Murakamis bøker som har gjort sterkest inntrykk på meg.

I bokas åpningsscene våkner en gammel mann, senere omtalt som Mr. Blank, i et for ham ukjent rom. Han aner ikke hvorfor han er der eller hvor lenge han har vært der. Er han på en institusjon eller i et fengsel? Og er døra låst, eller kan han fritt velge å forlate rommet?

Rundt omkring i rommet henger det beskrivende lapper på de få tingene som befinner seg der. Mr. Blank har dessuten fått tildelt et manuskript med beskjed om å lese dette. Hva handler det egentlig om? Hans eget liv?

Rommet er overvåket og inn kommer det hele tiden en rekke mennesker som åpenbart kjenner Mr. Blank, uten at han kjenner dem. Hvem er de? Men kanskje viktigst av alt: hvem er han selv? Mr. Blank er dessuten fylt med skyldfølelse, men for hva?

Jeg er en stor Paul Auster-elsker, men denne boka ble i særeste laget for meg. Jeg skjønte ganske enkelt ikke hvor forfatteren vil. Og jeg som trodde jeg kunne lese hva som helst, bare Auster hadde skrevet dette? Der tok jeg altså feil ...

Livsforsikringsagenten Nathan Glass har hatt lungekreft, og bestemmer seg for å tilbringe sine siste leverår i sin barndoms Brooklyn. Han ønsker kun sitt eget selskap, og han har bestemt seg for å skrive en bok om den menneskelige dårskap.. En dag treffer han imildertid sin nevø, som jobber på et antikvariat. Nathans liv tar en ny vending, og plutselig er han viklet inn i andre menneskers gleder og sorger.

Etter noen bøker av litt vekslende kvalitet, leverer Auster endelig en austersk bok av forventet merke!

Jeg tror jeg leser flest bøker av kvinnelige forfattere, men det er ikke bevisst. Kanskje kommer det av at jeg leser så lite krim og fantasy, uten at jeg skal skjære alle mannlige forfattere over en kam. Prøver å lese litt variert, ihvertfall innenfor mine interessefelt.

Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.

Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.

Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.

Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!

Jeg er så hjertens enig med deg! Jeg fatter ikke hvorfor denne boka ikke gikk av med seieren i konkurransen om Brage-prisen!

Da jeg startet på denne boka, tenkte jeg "hva i all verden er dette?" I åpningsscenen møter vi nemlig Kim på et hotellrom i Nord-Norge, og hvor han er rammet av hukommelsestap. Han nærmer seg nå 50 år. Scenen er temmelig surrealistisk og skrivestilen er nokså ulik den Saabye Christensen pleier å bruke.

Men så tar boka seg heldigvis opp igjen når møtet mellom Kim og hans foreldre beskrives. Faren er fremdeles fordypet i kryssord, og har aldri gitt opp tanken på at undulaten Pym mirakuløst skal vende hjem igjen. Faren har dessuten blitt en skikkelig grinebiter på sine eldre dager. Han bebreider Kim for det meste, så det er ikke til å undres over at de knapt har sett Kim etter at han forlot foreldreheimen.

Så dør Kim helt plutselig, og dermed introduseres vi for de tre andre guttene fra Beatles-gjengen. Telefonen de får med beskjed om at Kim er død, blir et vendepunkt i livet for alle tre. Her er Saabye Christensen igjen på høyden! Like fullt opplevde jeg denne boka som den svakeste i trilogien. Dette går ikke på at boka er dårlig skrevet, for det er den ikke. Derimot opplevde jeg at fortellerstemmen var veldig annerledes fra de to foregående bøkene, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble skuffet.

Veronika ankommer en liten bygd i Sverige tidlig på våren. Hun er forfatter, og håper å finne ro til å skrive. Hun bærer også på en stor sorg hun så langt ikke har maktet å dele med noen.

I nabohuset bor den eldre og svært ensomme kvinnen Astrid. Alle i bygda tror de vet alt om henne, men egentlig vet de ingenting. Hun blir ansett som en merkelig kvinne, og omtales kun som heksa.

Ingen skulle tro at disse to kvinnene har noe felles, men like fullt vokser det frem et dypt og varmt vennskap mellom dem. Gjennom en vår og sommer avdekker de lag på lag av sine hemmeligheter for hverandre.

Det som først og fremst bergtok meg med denne boka, var beskrivelsen av de forsiktige skrittene den unge forfatteren og den eldre kvinnen tok i forhold til hverandre. Selv om mange kanskje ville beskrive den eldre kvinnens liv som fullstendig bortkastet, har hun mye livsvisdom å dele med den yngre kvinnen. Som tross alt å se kjærligheten i sorgen sin, og ta vare på minnene om en levd liv, selv om dette er på godt og vondt. Et levd liv er uansett mer å trakte etter enn et ulevd liv, selv om livet har inneholdt mye smerte. I tillegg handler boka om det å være åpen for det ukjente, fordi dette kan komme til å berike og endre ens liv.

Boka er dessuten nydelig skrevet! Det er sjelden man kommer over en bok hvor selv den minste lille hverdagslige detalj er så vakkert beskrevet.

Dette er en nydelig liten bok om vennskapet mellom jøden Hans og den ariske aristokraten Konradin - et vennskap som oppsto i begynnelsen av 30-årene i Tyskland. Hitler sitter ved makten, men ingen tar ham særlig alvorlig.

Vennskapet mellom de to guttene, som på mange måter kommer fra to totalt forskjellige verdener selv om de bor i samme land, skildres med en var ømhet. Selv ikke et gryende kjærlighetsforhold kunne ha vært skildret vakrere.

Politikk er noe som angår de voksne, ikke barna ... tror de. Men så blir det nettopp politikken som etter hvert kommer til å skille dem. For selv ikke gymnaset de går på, som har vært en smeltedigel og fritenkerborg for elever med ulik bakgrunn både hva gjelder religion, tankesett og verdier for øvrig, unngår å bli påvirket av strømningene i Hitler-Tyskland. Motsetninger oppstår mellom elevene, og det blir vanskeligere og vanskeligere for de to guttene å opprettholde sitt vennskap.

Språket i boka er elegant og samtidig enkelt, og det var en fryd å lese denne lille historien! Det er ordentlig trist at Uhlman aldri skrev noe mer enn dette ...