Bokelskere.no

En 15 år gammel jente har vært savnet i flere uker. Politiet får et tips om hvor de kan finne henne, men de kommer for sent. Huset er tomt. Sam Berger ser en sammenheng med lignende saker, og er overbevist om at en seriemorder er løs. Sjefen hans og kollegene i Stockholmspolitiet, er ikke like sikre. Så kommer Sam på sporet av en kvinne som kan ha informasjon om de ulike sakene - Nathalie Fredén. Saken tar en vending som Sam ikke kunne forutse; nå er det plutselig han som er jaget, og sannheten er det flere som vil holde skjult.

Sam Berger er en ganske sær kar som det er vanskelig å få taket på. Man aner at det har skjedd noe i fortiden hans, men det har ikke kommet klart fram ennå. Ganske finurlig og drivende krim. Uforløst slutt.

Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.

Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.

En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.

Den unge forretningsmannen, Arne Krag-Andersen, har kjøpt en svær villa som han vil gjøre om til sommerhotell. Problemet er bare at Kapergården er hjemsøkt. Enhver endring utløser ulykker, og de ender i død. Den nye eieren tar med seg en gruppe venner til Kapergården for å finne ut av mysteriet. Det blir en ganske skremmende opplevelse for alle.

En klassiker som er full av overtro, humor, og skremmende sjømenn.

Det er 2020. Samuel og faren har flyttet fra byen, og bygget seg en slags hytte i skogen. Faren har alltid vært en dommedagsprofet når det kommer til å være forberedt på det verste; pandemier, atomkrig, terror og invasjon. Nå skal de leve av det de klarer å skaffe selv, noe som ikke blir så enkelt som forventet.
Moren til Samuel døde nylig, og hun var farens rake motsetning. Mild, snill, men også fortvilet over hvordan ektemannens verdensbilde ødela for den lille familien.
Forholdet til faren blir ikke akkurat bedre av at de har lite mat, og for hver dag som går, virker faren mer forstyrret. Samuel tar et valg som skal få voldsomme følger.

Dagsaktuelt tema, og interessant å lese om Samuels forhold til foreldrene. Synes boka er treg en god stund, men spenningen stiger etterhvert.

En mor og hennes datter fraktes til sykehuset etter en ulykke. Det er bare moren som er skadet. Datteren, Hannah, blir tatt vare på av en sykepleier. Hannah forteller at de bor i en hytte i skogen. Det finnes også en yngre bror, og en far. For sykepleieren virker det som at de har blitt holdt fanget i hytta i en årrekke.

De er endelig fri fra fangenskap, men friheten er ikke som forventet, og det skal vise seg at faren langt fra er over.

En sidevender som får de små grå til jobbe overtid! Ingenting er som man først har trodd.

Nei, det er nok en annen bok. Kan ikke si deg hvilken 🤔

Siste bok i kvintetten om dansk Vest-India.

Boka dekker de siste 70 årene av det danske styret i Vest- India. I mars 1917, kjøpte USA øyene fra Danmark, og apoteker Lazarus Lamar er usikker på hva han mener om at han nå bor i en del av Amerika. Pleiemoren hans, Lucina, fortalte ham historier fra hennes tid som slave, og hun har bedt Lazarus om å skrive det hele ned. Hun vil ikke at det skal glemmes. En del av historien omhandler Andreas Lamar. Han dro til Paris for å leve som kunstner, men måtte til slutt reise hjem til St. Thomas med halen mellom beina. Alt han drømte om var å male verden vakrere enn den egentlig var.

Har storkost meg med denne serien, men synes denne boka er veldig rotete i starten. Historien hopper veldig mellom diverse personer, og det hele er vanskelig å få tak på. Synd at avslutningen på en knallgod serie ikke ble bedre.

Konsul Bernick er byens store mann. Han eier skipsverftet, og nå står jernbanen for tur. Det få vet er at konsulen har urent mel i posen. Alt som står i hodet på ham er profitt. Andres følelser er underordnet. For 15 år siden, reiste konsulens svoger, Johan Tønnesen, til Amerika. Grunnen var underslag, men han var ikke den skyldige. Det var ingen ringere en konsul Bernick som var skurken, og det finnes flere skjeletter i skapet.

Ibsen, altså! Det er jo nesten en spenningsroman, dette. Overraskelsene står i kø, og man aner ikke hvordan det hele vil ende. Les!

Boken kom ut i 1963, og foreligger i år i norsk oversettelse. Den er forfatterens fortelling om å vokse opp i Torino, med en heller uortodoks familie, sett med norske øyne. De 5 barna har to veldig forskjellige foreldre. Moren er evig optimist, ganske lat, og hater fjellturer. Faren er negativ til så og si alt og alle, men elsker fjellet. Fra tidlig alder blir barna dratt med på utmattende turer både sommer og vinter.
Utenfor husets fire vegger, rår fascismen og nazismen. Foreldrene er anti-fascister, og huset fylles jevnlig opp med venner og familie, og politikk er et evig tema. Det hele er høylydt uansett hva som diskuteres - alt fra navn på barnebarn til skolegang og Mussolini og Hitler. Til tross for den mørke og usikre tiden de lever i, er boken full av humor.

For oss i det noe stivbeinte Norge, er det ganske eksotisk, men også utmattende å lese om en familie som er vår totale motsetning. Voldsomme krangler, blåser over på kort tid der, mens jeg ser for meg at her på berget, hadde det hele munnet ut i evig uvennskap. Den despotiske faren er vanskelig å sympatisere med, likeledes moren som virker noe overfladisk. Allikevel er det en interessant og god leseropplevelse, selv om jeg ramlet av litt med alle navnene mot slutten.

Boken er en refleksjon om å vokse opp i etterkrigstidens Frankrike. Hva det ville si å være jente og kvinne i de ulike tiårene. Å være datter, kjæreste, mor, og yrkesaktiv. Det er fortellingen om de ulike framskrittene; tv, vaskemaskin, posemat, supermarkeder, og transistorradio. Mye av fortellingen er universell, men en god del er linket til Frankrike, som artister, forfattere, politikere, og skuespillere. Forfatteren har selv kalt boka en upersonlig selvbiografi.

Godt språk, mye gjenkjennelig historisk sett, mye fransk historie, som er interessant å lese om. Små avsnitt gjør den lett å lese.

Boka ble forfatterens internasjonale gjennombrudd, og var på kortlista til Man Booker-prisen i 2019.

Boken er forfatterens fortelling om Norma Jeane Baker, som senere ble verdenskjent som Marilyn Monroe. Barndommen er preget av en psykisk syk mor. Norma Jeane får ikke røre henne, og hun er aldri sikker på om moren egentlig liker henne. Faren er en mytisk skikkelse, som er noe høyt oppe i Hollywood-kretsene. Norma Jeane stammer, er sjenert og usikker, men får allikevel menn til å snu seg etter henne. Dette resulterer i ekteskap allerede som 16-åring. Hun prøver så godt hun kan å være den perfekte husmor, og det går en stund. Da ektemannen verver seg under 2. verdenskrig, tar Norma Jeanes skjebne en ny vending. Hun blir oppdaget av en fotograf, og resten er historie.

En veldig uvanlig bok fra min yndlingsforfatter, men den er god. Man blir sugd inn i handlingen, og selv om det ikke er en ren biografi, forstår man mer av hvordan Norma Jeane ble Marilyn Monroe.

Denne har jeg valgt som min mars-bok i Elidas 1001-lesesirkel, der vi skal lese kvinnelige forfattere.

"Seng-e.saboor" betyr tålmodighetens stein på farsi. Det er en gammel myte om en svart, magisk stein. Til den kan man fortelle alle sine hemmeligheter; de tingene man ikke tør å fortelle noen. Steinen suger alt til seg, og når den sprekker, er man fri.
En kvinne bruker sin mann som denne steinen. Han har ligget bevisstløs med en kule i nakken i flere uker. Det er et mirakel at han lever, men for kvinnen det vanskelig. Huset ligger midt i en krigssone, og det skytes og bombes daglig. Hun har også to døtre å ta vare på i tillegg til ektemannen. Han puster, men det er det eneste tegnet på at han lever. Da det verste sinnet har lagt seg, forteller hun ham alt om livet sitt. Disse tingene har hun aldri fortalt noen. Hun har heller aldri kunnet snakke med mannen sin. Han avviste henne alltid - på de fleste plan. Hun fikk aldri røre ham, har aldri kysset ham. Nå ligger han hjelpeløs, og hun kan røre ham så mye hun vil. Hva vil skje hvis han hører henne, og senere våkner til liv? Han hadde nok drept henne på flekken.
Liten bok med mye innhold. En sterk historie fra Afghanistan, der kvinner er underlagt mannen på alle plan.
Vinner av Goncourtprisen 2008.
Leses i Trondheim lesers leseutfordring som i mars omhandler likestilling mellom kjønnene - FNs bærekraftmål nr. 5.

Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.

Ni noveller som favner skamløshet, overtramp, vennskap, kjærlighet, oppbrudd og ekteskap.
Et par skal adoptere en tre år gammel gutt, men på barnehjemmet trekkes mannen i stedet mot en seks år gammel jente.
En seksten år gammel jente inviterer venner med til nabohuset som hun har nøkler til.
En ung kvinne har voldelig sex, men vet ikke om hun liker det eller ikke.
Sammensveisede venninner glir fra hverandre, men den ene vil helst holde fast for alltid.
Det er utrolig gode noveller, med godt språk, og de får fram følelsene. Både sjokk, skam, og flauhet. Anbefales!

Forfatteren er kronisk syk med ME - en usynlig sykdom. De gangene hun har samlet opp nok krefter og viser seg offentlig, ser hun jo frisk ut. Hun kan umulig være så syk som hun sier! Mistenkeliggjøringen kommer fra både NAV, arbeidsgiver, leger, venner og familie. Det må da kunne gå an å ta seg sammen, tenke positivt, prøve alternativ diett, eller yoga. Og Ragnhild skammer seg. Hun prøver å bagatellisere for å ikke virke sytete, men kreftene strekker ikke alltid til til det heller. Sykdommen hennes er så ullen, og forskningen får altfor lite midler. ME har rett og slett lav status.
Boken er samfunnskritisk, og kreativt oppdelt i essays, twittermeldinger og skjemaer. Godt skrevet, underholdende og opplysende.
Samlesing med andre bokbloggere i forbindelse med Bokbloggerprisen.

Silje Wiig er Kriposetterforsker, men er ganske uerfaren. På Oslo S blir hun vitne til at en bombe går av, og tre franske studenter blir drept. Saken blir den første til Tom Tønder, som akkurat har blitt ansatt hos PST. Han har jobbet flere år i London, men av personlige årsaker, reiste han hjem til Norge. Han skjønner fort at denne saken er noe helt for seg selv.
Silje og makkeren, Johan, blir tilkalt til et bolighus der en kvinne er funnet drept på soverommet. Hun er stygt maltraktert i ansiktet. Ektemannen og datteren på åtte, er sporløst forsvunnet. Etterforskningen viser at de er en helt vanlig familie, så hvorfor har de to familiemedlemmene reist sin kos?
Spennende krim, som veksler mellom de to etterforskningene.

Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.

Bok nr. 5 om politietterforsker Martin Servaz.
Våren 1993 får Servaz være med og etterforske sin første mordsak. To søstre på 20 og 21, blir funnet drept ved elven, Garonne. De er kledd i konfirmasjonskapper, og er bundet til et tre ved elvebredden. Ambre, den eldste av søstrene, har fått ansiktet ødelagt av blind og rasende vold. Alice derimot, har kun blitt slått ned bakfra. De var begge fans av forfatteren, Erik Lang, som skrev groteske spenningsbøker. Hans mestselgende bok, "Konfirmanten", har store likhetstrekk med mordet på søstrene. De har også hatt kontakt med forfatteren i både brevs form, og fysiske møter. Etter en relativt kort etterforskning, løser saken seg på overraskende vis.
En vinternatt i 2018, finner Erik Lang sin kone drept. Hun er kledd i konfirmasjonskappe, som de døde søstrene 25 år tidligere. Martin Servaz får saken på sitt bord, og han kan ikke annet enn å undre. Hva om dobbeltdrapet på Ambre og Alice allikevel ikke ble oppklart?
Nok en spennende sidevender fra Minier. Bra driv, og interessant plot. Man tar seg i å lure på hvorfor den samme morderen eventuelt har ventet så lenge med å slå til på nytt.

Siste bok i Ravneringene-trilogien.
Hirka har havnet i nok en ny verden. I farens verden. Hos de blinde. Mottakelsen blir alt annet enn hjertelig. For dette folket er hun svak. Hun tåler ikke kulden, hun kan ikke språket, hun må spise på menneskers vis. Når hun heller ikke kjenner sin plass, blir misnøyen enda større. Men, hun er for viktig til å overses, og hun har med en gave som vil snu opp ned på alt.
Rime kommer seg usett hjem igjen, men han skjønner at mye har endret seg de ukene han har vært borte. Kaos i Rådet, og rykter om hans død er overalt. Hvem kan han stole på når han har brent de fleste broer ved å bare forsvinne?
Det er dommedagspreg over denne historien. Alt tyder på at en krig er i emning, og nå står Hirka og Rime på hver sin side. Spenningen er til å ta og føle på. Et fascinerende univers å fordype seg i for både unge og gamle.

Andre bok i trilogien om Hirka.
Hirka har kommet til menneskenes verden, og alt er fremmed. Hun forstår ikke språket, det er mye støy, og uforklarlige ting å sette seg inn i. Til slutt havner hun i York, og en prest forbarmer seg over henne. Hun får bo i klokketårnet i kirken. Etterhvert forstår hun denne nye verdenen bedre, men hun lengter hjem til Ymslanda og Rime. Heldigvis har hun ravnen sin, Kuro. Da ravnen blir syk, spør hun presten til råds. Han kontakter en veterinær, men her regnes ravner som skadedyr, og han vil ikke hjelpe. Hirka må ordne opp selv. I tillegg til den syke fuglen, føler Hirka seg forfulgt, og en dag blir hun angrepet og ranet. Dette blir et vendepunkt, og sakte men sikkert går sannheten opp for Hirka.
Var veldig skeptisk til at vi nå skulle vekk fra Ymslanda, selv om vi får noen glimt derfra innimellom. Heldigvis er det uhyre interessant å se vår verden med Hirkas øyne, og spenningen tar seg fort opp. Dette lover godt for fortsettelsen!