Bokelskere.no

Siri Pedersdatter mistet faren sin i en heftig vinterstorm på sjøen, og bare noen år senere ble moren hennes brent på bålet, beskyldt for å dyrke djevelen. Morens søster og ektemannen lar Siri bo hos dem; ektemannen ikke uten protester. En munn til å mette når fisket var så dårlig, og kornet var dyrt, ble til gnisninger mellom mann og kone. I tillegg ble Siri utstøtt av mange i det lille samfunnet i Vadsø fordi moren hennes var dømt som trollkvinne.
Som voksen har ikke Siri mange å støtte seg til, men Torvald står last og brast med henne. Det viser seg at Siri trenger hans støtte mer enn noensinne når bygdas bøddel er på jakt etter nye ofre til bålet.

På 1600-tallet var hekseprosessene i Finmark noen av Europas verste. Minst 92 av 3000 innbyggere endte sine liv på bålet. Boka er basert på disse hendelsene, men personene er fiktive.

Lettlest om en mørk tid i vår historie.

Vi møter fem unge mennesker i Nuuk, Grønland. Sara, Fia, Inuk, Arnaq og Ivinnguaq. Hver helg er en fest, og de drikker seg sanseløse. De ligger sammen, de angrer, de repeterer. Alle har sine demoner som kommer til uttrykk på ulikt vis. Noen prøver å rømme fra sannheten, andre stikker hodet i sanden. De fem historiene tvinnes i hverandre, og gir en helhetlig forståelse av hendelsene.

Forfatteren skriver godt, men veldig annerledes. I starten er det iblandet mye engelsk, og det er kanskje sånn (grønlandske) ungdommer kommuniserer. Det føles naturlig, og jeg synes ikke det er forstyrrende. Lettlest og forfriskende.

Boka tar for seg forskning og menneskets psykologi, for å forklare hvorfor vi blir lurt - av oss selv. Her finnes anekdoter, både fra forfatterens selvopplevde behandlinger, minner som er feil, og påstander om fjernhealing. Han belyser at det som ansees som naturlig ikke alltid trenger å være det, men heller kan være direkte helseskadelig. Under lupen legger han også vaksinemotstand, placeboeffekten, og falske diagnoser. Mye er meget dagsaktuelt når vi nå er midt i en pandemi.

Det hele er enkelt forklart, og utrolig interessant og tankevekkende. Månedens bok i #carolinesbokklubb og jeg hadde nok ikke plukket opp denne hvis det ikke var for det. Glad for at jeg heiv meg med!

I Glasgow prøver Agnes Bain å oppdra 3 barn, og å holde på ektemannen. Agnes ser ut som en million, men drikkingen avsløres av naboer og familie, som kjenner tegnene. De flytter fra Agnes`foreldre, og til et nedlagt gruvesamfunn, men det viser seg at ektemannen ikke har tenkt å flytte inn sammen med dem. Alkoholen får overtaket, og de to eldste barna fordufter. Det er kun Shuggie som er igjen. Han forguder moren, men han er også redd for henne, og for det alkoholen gjør henne til. Shuggie er annerledes, og klarer ikke å skjønne de sosiale kodene. Når søsknene ikke kan hjelpe lenger, og moren lever i sin egen boble, er det Shuggie mot røkla.

Et godt portrett av det britiske samfunnet på 80-tallet. Gode personskildringer, og man føler kullstøvet gjennom boksidene. Boka fikk Bookerprisen i 2020.

Forfatteren er eldst av fire søsken, og har vokst opp i Mississippi. Da det fjerde barnet var på vei, kastet moren ut Jesmyns far, som aldri klarte å holde seg unna andre damer. Ward skildrer en barndom der det stort sett var lite penger, men mange unger å leke med. De fleste var i familie, for DeLisle var en liten plass. Boken er skrevet i sorg over tapet av 5 menn, deriblant forfatterens egen bror. Alle døde i ung alder, og på grunn av hvem de var og hvor de kom fra; svarte, fattige, arbeidsløse, og der dop var en hovedingrediens. Den amerikanske drømmens skyggeside, skildret av jenta som mot alle odds tok høyere utdannelse som den første i familien.
Det er et godt portrett av både de fem mennene, og andre familiemedlemmer og venner.

Tidlig på 1900-tallet, herjet en rekke kraftige skogbranner i Ontario. Mange døde, og nå er en kvinnelig fotograf på jakt etter de som ennå lever. Et navn går nemlig igjen i alle fortellingene hun har hørt så langt; Ted/Ed/Edward Boychuck. Hun må dypt inn i de veldige skogene i Canada for å finne spor etter ham. På et avsidesliggende hotell, får hun en veibeskrivelse, og havner i hytta til Charlie. Han og naboen, Tom, kan fortelle at han hun søker er død. De har allerede gravlagt ham.

Bruno, som dyrker marihuana på tomta til Boychuck, kommer til hotellet med en gammel dame. Han forteller bestyreren, Steve, at hun er tanten hans. Tydeligvis har hun vært sperret inne ved en psykiatrisk institusjon i over 60 år. Alt tyder på at hun er frisk som en fisk, og aldri har vært noe annet. Nå vil Bruno ta henne med til de jevnaldrende eneboerne Charlie og Tom. Det lille samfunnet vil aldri bli det samme igjen.

Nydelig og annerledes historie, hvor den eldre garde har hovedrollen. Lettlest og rørende.

Greta er en kameleon. Hun velger hver dag hvem hun vil være. Natten er hennes tid. Da går hun rundt i Oslos gater. Hvem hun egentlig er, vet vi ikke, men hun er over gjennomsnittet intelligent. Det vi også vet er at hun lokker til seg menn. Etter møtet med Greta forsvinner de sporløst.

Historien er veldig oppstykket, for det kryr av digresjoner; gjerne over flere avsnitt. Dusinvis av filmhenvisninger som til slutt blir slitsomt og kjedelig. De første sidene minner om adjektivhistoriene vi bedrev på skolen. Altfor mye av det gode. Det stopper aldri, og det å skumme enkelte avsnitt har ingen betydning for forståelsen. Ordgyteri er samlebetegnelsen jeg konkluderer med for min del. Nesten utmattende å lese!

Det er ingen tvil om at Kjærstad kan skrive, men her blir det altfor overdrevet. Enkelte deler av boken liker jeg godt, spesielt der Gretas historie fortelles.

Boka fikk Kritikerprisen i 1984.

En 15 år gammel jente har vært savnet i flere uker. Politiet får et tips om hvor de kan finne henne, men de kommer for sent. Huset er tomt. Sam Berger ser en sammenheng med lignende saker, og er overbevist om at en seriemorder er løs. Sjefen hans og kollegene i Stockholmspolitiet, er ikke like sikre. Så kommer Sam på sporet av en kvinne som kan ha informasjon om de ulike sakene - Nathalie Fredén. Saken tar en vending som Sam ikke kunne forutse; nå er det plutselig han som er jaget, og sannheten er det flere som vil holde skjult.

Sam Berger er en ganske sær kar som det er vanskelig å få taket på. Man aner at det har skjedd noe i fortiden hans, men det har ikke kommet klart fram ennå. Ganske finurlig og drivende krim. Uforløst slutt.

Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.

Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.

En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.

Den unge forretningsmannen, Arne Krag-Andersen, har kjøpt en svær villa som han vil gjøre om til sommerhotell. Problemet er bare at Kapergården er hjemsøkt. Enhver endring utløser ulykker, og de ender i død. Den nye eieren tar med seg en gruppe venner til Kapergården for å finne ut av mysteriet. Det blir en ganske skremmende opplevelse for alle.

En klassiker som er full av overtro, humor, og skremmende sjømenn.

Det er 2020. Samuel og faren har flyttet fra byen, og bygget seg en slags hytte i skogen. Faren har alltid vært en dommedagsprofet når det kommer til å være forberedt på det verste; pandemier, atomkrig, terror og invasjon. Nå skal de leve av det de klarer å skaffe selv, noe som ikke blir så enkelt som forventet.
Moren til Samuel døde nylig, og hun var farens rake motsetning. Mild, snill, men også fortvilet over hvordan ektemannens verdensbilde ødela for den lille familien.
Forholdet til faren blir ikke akkurat bedre av at de har lite mat, og for hver dag som går, virker faren mer forstyrret. Samuel tar et valg som skal få voldsomme følger.

Dagsaktuelt tema, og interessant å lese om Samuels forhold til foreldrene. Synes boka er treg en god stund, men spenningen stiger etterhvert.

En mor og hennes datter fraktes til sykehuset etter en ulykke. Det er bare moren som er skadet. Datteren, Hannah, blir tatt vare på av en sykepleier. Hannah forteller at de bor i en hytte i skogen. Det finnes også en yngre bror, og en far. For sykepleieren virker det som at de har blitt holdt fanget i hytta i en årrekke.

De er endelig fri fra fangenskap, men friheten er ikke som forventet, og det skal vise seg at faren langt fra er over.

En sidevender som får de små grå til jobbe overtid! Ingenting er som man først har trodd.

Nei, det er nok en annen bok. Kan ikke si deg hvilken 🤔

Siste bok i kvintetten om dansk Vest-India.

Boka dekker de siste 70 årene av det danske styret i Vest- India. I mars 1917, kjøpte USA øyene fra Danmark, og apoteker Lazarus Lamar er usikker på hva han mener om at han nå bor i en del av Amerika. Pleiemoren hans, Lucina, fortalte ham historier fra hennes tid som slave, og hun har bedt Lazarus om å skrive det hele ned. Hun vil ikke at det skal glemmes. En del av historien omhandler Andreas Lamar. Han dro til Paris for å leve som kunstner, men måtte til slutt reise hjem til St. Thomas med halen mellom beina. Alt han drømte om var å male verden vakrere enn den egentlig var.

Har storkost meg med denne serien, men synes denne boka er veldig rotete i starten. Historien hopper veldig mellom diverse personer, og det hele er vanskelig å få tak på. Synd at avslutningen på en knallgod serie ikke ble bedre.

Konsul Bernick er byens store mann. Han eier skipsverftet, og nå står jernbanen for tur. Det få vet er at konsulen har urent mel i posen. Alt som står i hodet på ham er profitt. Andres følelser er underordnet. For 15 år siden, reiste konsulens svoger, Johan Tønnesen, til Amerika. Grunnen var underslag, men han var ikke den skyldige. Det var ingen ringere en konsul Bernick som var skurken, og det finnes flere skjeletter i skapet.

Ibsen, altså! Det er jo nesten en spenningsroman, dette. Overraskelsene står i kø, og man aner ikke hvordan det hele vil ende. Les!

Boken kom ut i 1963, og foreligger i år i norsk oversettelse. Den er forfatterens fortelling om å vokse opp i Torino, med en heller uortodoks familie, sett med norske øyne. De 5 barna har to veldig forskjellige foreldre. Moren er evig optimist, ganske lat, og hater fjellturer. Faren er negativ til så og si alt og alle, men elsker fjellet. Fra tidlig alder blir barna dratt med på utmattende turer både sommer og vinter.
Utenfor husets fire vegger, rår fascismen og nazismen. Foreldrene er anti-fascister, og huset fylles jevnlig opp med venner og familie, og politikk er et evig tema. Det hele er høylydt uansett hva som diskuteres - alt fra navn på barnebarn til skolegang og Mussolini og Hitler. Til tross for den mørke og usikre tiden de lever i, er boken full av humor.

For oss i det noe stivbeinte Norge, er det ganske eksotisk, men også utmattende å lese om en familie som er vår totale motsetning. Voldsomme krangler, blåser over på kort tid der, mens jeg ser for meg at her på berget, hadde det hele munnet ut i evig uvennskap. Den despotiske faren er vanskelig å sympatisere med, likeledes moren som virker noe overfladisk. Allikevel er det en interessant og god leseropplevelse, selv om jeg ramlet av litt med alle navnene mot slutten.

Boken er en refleksjon om å vokse opp i etterkrigstidens Frankrike. Hva det ville si å være jente og kvinne i de ulike tiårene. Å være datter, kjæreste, mor, og yrkesaktiv. Det er fortellingen om de ulike framskrittene; tv, vaskemaskin, posemat, supermarkeder, og transistorradio. Mye av fortellingen er universell, men en god del er linket til Frankrike, som artister, forfattere, politikere, og skuespillere. Forfatteren har selv kalt boka en upersonlig selvbiografi.

Godt språk, mye gjenkjennelig historisk sett, mye fransk historie, som er interessant å lese om. Små avsnitt gjør den lett å lese.

Boka ble forfatterens internasjonale gjennombrudd, og var på kortlista til Man Booker-prisen i 2019.

Boken er forfatterens fortelling om Norma Jeane Baker, som senere ble verdenskjent som Marilyn Monroe. Barndommen er preget av en psykisk syk mor. Norma Jeane får ikke røre henne, og hun er aldri sikker på om moren egentlig liker henne. Faren er en mytisk skikkelse, som er noe høyt oppe i Hollywood-kretsene. Norma Jeane stammer, er sjenert og usikker, men får allikevel menn til å snu seg etter henne. Dette resulterer i ekteskap allerede som 16-åring. Hun prøver så godt hun kan å være den perfekte husmor, og det går en stund. Da ektemannen verver seg under 2. verdenskrig, tar Norma Jeanes skjebne en ny vending. Hun blir oppdaget av en fotograf, og resten er historie.

En veldig uvanlig bok fra min yndlingsforfatter, men den er god. Man blir sugd inn i handlingen, og selv om det ikke er en ren biografi, forstår man mer av hvordan Norma Jeane ble Marilyn Monroe.

Denne har jeg valgt som min mars-bok i Elidas 1001-lesesirkel, der vi skal lese kvinnelige forfattere.

"Seng-e.saboor" betyr tålmodighetens stein på farsi. Det er en gammel myte om en svart, magisk stein. Til den kan man fortelle alle sine hemmeligheter; de tingene man ikke tør å fortelle noen. Steinen suger alt til seg, og når den sprekker, er man fri.
En kvinne bruker sin mann som denne steinen. Han har ligget bevisstløs med en kule i nakken i flere uker. Det er et mirakel at han lever, men for kvinnen det vanskelig. Huset ligger midt i en krigssone, og det skytes og bombes daglig. Hun har også to døtre å ta vare på i tillegg til ektemannen. Han puster, men det er det eneste tegnet på at han lever. Da det verste sinnet har lagt seg, forteller hun ham alt om livet sitt. Disse tingene har hun aldri fortalt noen. Hun har heller aldri kunnet snakke med mannen sin. Han avviste henne alltid - på de fleste plan. Hun fikk aldri røre ham, har aldri kysset ham. Nå ligger han hjelpeløs, og hun kan røre ham så mye hun vil. Hva vil skje hvis han hører henne, og senere våkner til liv? Han hadde nok drept henne på flekken.
Liten bok med mye innhold. En sterk historie fra Afghanistan, der kvinner er underlagt mannen på alle plan.
Vinner av Goncourtprisen 2008.
Leses i Trondheim lesers leseutfordring som i mars omhandler likestilling mellom kjønnene - FNs bærekraftmål nr. 5.

Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.