Bokelskere.no

Ja, samme her...hadde store forventninger for Francis'n er en av mine desiderte favoritter...ble derfor en tanke skuffet til å begynne med i lesingen; men nå prøver jeg å se den på en helt annen måte: at dette er en helt annen sort roman enn den forrige..(vel litt Francisk kjekkaseri finner jeg igjen i Meltzer, far til Lars); man blir jo glad i disse karakterene og det skal bli fint å følge de videre. Har strødd noen ustrukturerte tanker i bloggen min om Verdensmestrene .

Helt enig med deg her, "vakker liten fortelling, ingen stor litteratur", hadde ingen jublende entusiasme etter at jeg hadde lyttet den; men nå er jeg ingen Coelhos fan heller. Jeg har satt stikkord i notatene "Fin poetisk kjærlighets-historie", så jeg regner med det er det lyrisk, estetiske som beveget meg til å gi den en 4-er.

Kanskje du ikke forstod hva jeg mente, sender deg en PM jeg

Ikke ferdig med den enda...men jeg liker den bedre og bedre, selv om Francis er min favoritt..men dette er annerledes. Ikke så ryddig som i din blogg...men jeg har kladdet noen strøtanker her . (Glad jeg har kalt bok-omtalene mine for "Tanker om bok" jeg)

Jeg hadde forventninger om noe på høyde med Francis Meyer... den er en favoritt, var litt skeptisk i starten, men jeg liker den bedre og bedre, blir nesten glad i alle personene, store som små..så om den er annerledes enn Francis, tror jeg min helhetsvurdering til slutt vil ligge på høyde med den. Har kladdet litt uferdig i bloggen min om den

Så flott å få repetert denne, Rose-Marie. Bra. Du kan gjerne legge en link til denne i Lesesirkelen, på den Innsirkling-1-tråden

Ja, se der...det var fint. Denne er visst min Hemingway-favoritt, og jeg har brukt den mange ganger med elevene mine, (videregående)og med litt hjelp og innføring i den, tror jeg da at de fikk med seg noe. (Kanskje det kommer til dem sånn mange år etterpå...og da har jeg jo oppnådd noe, he,he.)

Du har så rett, så rett...har nok ønsket Brenner tilbake jeg også, og han kommer vel med noe opplegg med tid og stunder; og jeg var nok for snar til å være negativ til "ny-ordningen"...tror det blir bra jeg. Siss Vik viser at hun kan og det er fint at hun følger sin egen stil. (Hun behøver ikke å hoppe etter en Wirkola...)

Mulig du har noe rett i det....ja, den nekrologen er stygg, har brukt en transparent-kopi av den ofte i historieundervisningen.

Litt vemodig denne ja, faktisk vakker...er han ikke litt "etterpåklok" her da... en forsvarstale, tenker kanskje på sitt ettermæle?

Joda, dette kommer seg...veldig bra det i går...spennende streiftog i St.Petersburg også; og samtalen på Bøker&Børst i Stavanger fløt bra.. Opplevde disse interessante forfatterne på Kapittel 10, et spennende bekjentskap. Har bare lest Venushår av de som ble nevnt.

Så enig med dere, leste denne ferdig i dag (non stop, ikke lydbok), og den var intens hele veien, og veldig velskrevet..(kanskje en ørliten tanke utglidning mot slutten), men forfatteren greide å holde leseren i ånde til siste side.

Ja, det er mye interessant man kan debattere ut ifra den der. Hørte forresten Myhre på Kapittel 10 i samtale med Harald Birkevold ..hvor han gjorde en god figur...nye toner fra forfatteren/politikeren? Sitat: "Jeg føler et voksende ubehag med å være en del av den norske venstresida".

Hmmm...det er viktig å kunne sette grenser da, i mange sammenhenger; eller i hvert fall sette grensene på de rette "topografiske" stedene.

Forfatteren på TV, NRK2 nå.

Der sa forfatteren noe jeg mener er veldig viktig med en roman, han ble spurt om å sammenfatte handlingen, hva den egentlig handlet om...han svarte at det kunne han ikke, men at det var "harmoni" og "helheten" som var viktig.

(Den fornemmelsen følelsen man sitter med under lesingen av en roman, og i etterkant har alltid vært noe av det viktigste for meg)

Ja, det er veldig interessant, husker jeg har lest det en gang...og konklusjonen var visst at Grieg greide å skille mellom forfatteren og politikeren Hamsun...nå var vel Grieg i slekt med Hamsuns forlegger også, det påvirket nok noe...men selv vil jeg gjerne betrakte Hamsun i sin helhet...at han var paradoksal og "spaltet"; likeså kommer det jo frem mye av hans egen "vanskelige" personlighet i mange av karakterene hans...sjalusien, ironien, til dels litt slu og ondskapsfull innimellom...kanskje ikke annet enn et vanlig menneske på godt og vondt, bare litt mer av begge deler, for å si det slik..

Ja, ikke mye kommunikasjon og samtstemthet mellom far og sønn der nei. Men jeg likte den melankolske litt triste beretningen her, Solstad fikk frem veldig mye i få ord. Strødde noen tanker om den i bloggen min .

He,he...tenkte akkurat det samme "smartingen", før jeg kom frem til din "luringen"....han var nok litt utspekulert ja...sikkert bra IQ, (men det sies: Det kan være langt mellom intelligensen og vettet....)

Dette er jo litt paradoksalt også da...han var jo veldig nysgjerrig på alt nytt slik og ville gjerne utprøve det, slik også med August, og Isak i Markens grøde...noe så kostelig som den scenen da Isak får slåmaskinen på gården og skal imponere sønnene sine, her er det jo undring og beundring for ny teknikk som kommer frem...

Ja, du har jo rett i at de to første gjerne kan byttes om med tanke på tidsperspektiv; men jeg synes likevel det var greit å lese de i den rekkefølgen de var utgitt. Jeg synes alle de tre første er like gode, men på hver sin måte..de har liksom hver sin særegne stemning i seg.