Bokelskere.no

Ja, det er en fin-fin serie. (Men "Mannen" kom først, i 2003, og "Orheim" i 2005)

Enig med deg her....hmmm..rart ikke Tore har fått sansen for Hamsun da, han liker jo Proust, og der går det da også langsomt "i gjesp", he,he..

Ja, dette er en kostelig trilogi...August er en mangslungen karakter, de tre bøkene bør leses i kronologisk rekkefølge. Jeg hadde en Hamsun-raptus for to-tre år siden, fikk repetert det jeg hadde lest tidligere, og plusset på en god del som jeg enda ikke hadde lest. Har alltid bra utbytte av å lese et forfatterskap litt sånn samlet, med flest mulig bøker av forfatteren. (Vel og merke om han er verdt det...og det er jo Hamsun)

Denne er kjempefin Rose-Marie...jeg får lyst til å lese boken ja, og da skal jeg lese din fine omtale mer nøye. Jøss, 6 har du gitt den også...han får bra mye omtale for tiden, er spent på den.

Det er da bare fint å kunne lese to forfattere (Knausgård og Tiller) som på overflaten virker så forskjellige, interessant det. Tiller er flink til å ordlegge seg i intervjuer, det er rett på sak, og ikke så mye utbrodering, har vært så heldig å få vekslet noen ord med han ved et par anledninger....dagens forfattere kommuniserer bra med sine lesere synes jeg, det er jo også viktig for vi lesere er en nødvendig faktor i denne prosessen. Morsomt er det at flere av dagens norske forfattere skriver serielt, noe Dickensk over det, holder leserne i ånde liksom...(Leser også Verdensmestrene, Langeland for tiden, og dette kan også bli en bra serie, ganske forskjellig fra Tiller da, men meget velskrevet...en av mine favoritter, hyggelig å være nevnt i takkelisten til slutt også)

Har nettopp begynt på denne nå, etter Min kamp 5...godt å være tilbake til "virkelig" fiksjon igjen. Dag Solstad sa noe bra på Kapittel10,: "Romanen skal lukte av litteratur og ikke liv"...., og her følger Tiller godt opp. I dagens kultur Adressa var det nok en strålende artikkel av Kari Hovde, om forfatteren og om 2'ern. Og denne likte jeg fra artikkelen, litt motvekt i "knause-tiden", sitat fra artikkelen: "Selv er Tiller klar på at diktning fortsatt har noe for seg. - Gjennom fiksjon kan man si noe viktig, og 'Innsirkling' kan helt klart leses som et svar på at fiksjon fortsatt har noe å tilby"

Jeg kommer tilbake med mer sammenligning av I og II når denne er lest.

Gratulerer...flott Forum og bra arbeid som ligger bak, håper dette bare er begynnelsen..."bokanbefalingene" høres interessant ut også.

Ja, sånn er det...og det er jo annet man må gjøre enn å lese/lytte også..og for ikke å lage for mye stress av "må-lese"-greia tyr jeg til en spesiell teknikk en sjelden gang innimellom: Når det har hopet seg opp "papirbøker" som jeg er nysgjerrig på, og synes jeg må få med meg når de er aktuelle..så bruker jeg et par timer på boken, skummer igjennom den nok til å vite hva den går ut på, og å fornemme stemningen. (Ikke arrester meg for det...dette skjer svært sjelden, og i boklistene mine står det da alltid bemerket "lest overflødig" "skumlest"..og om jeg kommenterer i tråder her på boken, bemerker jeg også at boken bare er gjennomlest. Den siste jeg gjorde det med var Venushår)

He,he...ja heldigvis har vi mye annet bra å lese, skal ta Tiller, Langeland,Franzen og Tatiana de Rosnay jeg nå i første omgang...

Da blir det en pause av naturlige årsaker, før bok 6, hørte på nyhetene i dag, at den først kommer "neste år"...tror nok han er litt nervøs for den avslutningen, for den vil nok ha en stor betydning for helhetsvurderingen av verket. Må tilføye nå når jeg er ferdig med 5'ern at jeg likte beskrivelsen av møtet med Tore Renberg, og deres vennskap, positiv og sympatisk beretning det.

Jeg er også veldig skeptisk til film når boken er god (ser lite film)...ser i hvert fall alltid filmen i etterkant, men denne var virkelig god.

Jeg så nettopp filmen nå......sterk film, men også vakker og poetisk i all sin grusomhet...og som deg, så ser jeg at her er det ikke helt blottet for håp, jeg tolker slutten positivt, tross alt det grusomme som har skjedd, finnes det samhold, og respekt for menneskeverdet...en tro på det gode i mennesket?

Nei, det har vel egentlig ikke vært noen skikkelig diskusjon på disse romanene; kanskje det dukker opp noe etter hvert.

Rampejenta, Til stemorens pris, Bukkefesten kanskje...det er en del ytringer i denne tråden , kanskje du finner flere tips der.

Har hatt en lang Knause-pause nå og tok fatt på lytting bok 5, er nesten ferdig med den, og må nesten med skam å melde si jeg er kommet til et metningspunkt. Har sett i flere 5-tråder her at det er bare ros. Jeg var veldig entusiastisk fra starten av med Kamp 1, og mente å kjøre løpet ut, (det skal jeg også...det er jo ikke mye igjen nå)...i 5-ern ble det mye "umoden" penis-fiksering, fest, øldrikking, jentejakt..repetisjoner og "pjatt", men skrive-"storheten" er der selvsagt, og den "groteske" åpenheten og blottstillelsen; interessant er også innblikk i studiene og den tornefulle veien til forfatterskapet, forholdet til foreldre, besteforeldre, bror og venner...men når det er sagt, det er mye som blir dratt ut nesten til det kjedsommelige her...(Leser for tiden Innsirkling II også, Tiller...og her er det nokså ulike forteller-måter og temaer). Jeg er spent på siste bind i serien, det utdraget jeg hørte Knausgård selv lese under Kapittel 10 var i hvert fall en god-bit.

Så du hadde ikke lest de...da har du noe å se frem til, bør ta de i rett rekkefølge: Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim, Charlotte Isabel Hansen, Pixley Mapogo (skiller seg litt ut fra de tre første). (Farmor har kabel TV og Videogutten av samme forfatter er også meget bra). Tusen strålende soler som Ann Christin har foreslått vil du sikkert også like, og Little Bee av Chris Cleave vil du helt sikkert like om du ikke har lest den. (Og hvorfor ikke Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne, en nydelig bok)...da skulle du ha litt av hvert her...

Skal innrømme at jeg har både lest og hørt samme bok, gjerne også film i tillegg når det finnes. Med opplesing er det ikke bare handlingen man får med seg, for å nevne noe: struktur, setningsoppbygging, metaforer, symbolikk, repetisjoner... En del av Jon Fosse sine bøker gjorde seg glimrende i lydbok...det repetative ble bare forsterket her...Knausgårds Min Kamp som jeg holder på med nr.5 av nå blir med Anders Ribus opplesing meget intens, som om det var forfatteren selv som fortalte...og når Tore Renberg leser om Jarle Klepp, eller Erlend Loe leser sine egne bøker, vil jeg nesten hevde at man bare vinner på å velge lydboken. (Men her er jeg klar over at vi er forskjellige...nå har jeg lest i temmelig mange år før jeg begynte med lydbøker, så jeg har liksom fått med meg den biten også....)

Jeg skal ikke gå i detaljer her...men for meg er lydbøker det ideelle for tiden. (Har vært det de siste 7 årene); jeg har "papirutgaver" også på nattbordet. Jeg taper ingen ting ved å lytte, snarere tvert imot...man leser jo selv også "inni eget hode", ved lydbok på øret...kan man utnytte tiden og gå, sykle m.m. Det var en tilvenningsprosess - må jeg innrømme -, jeg har alltid lest veldig mye, og fra å samle bøker i meter på meter har jeg nå gått helt over til nesten bare lydbøker. Jeg konsentrerer meg mye bedre om en lydbok, enn med papirutgaven i fanget...vanen, vanen. Ett unntak for meg:all faglitteratur leses fortsatt selv "egenhendig", og illustrerte bøker, alle foto-bøkene jeg har, kunstbøker osv.

Ser du er fra Rogaland, da kan det jo passe å lese bøkene om Jarle Klepp (Tore Renberg, bra oppvekst-bøker det...lydbøkene er veldig bra innlest også.

Men ikke kast de, det angrer man senere...