Bokelskere.no

Ja, har den i samlingen..litt spesiell den..(Det var kanskje Lagercrantz sin "Å lese Proust" du tenkte på.)

Til dels enig i dette...det samme gjelder vel Storeulvsyndromet, en del elementære selvfølgeligheter i den, men kanskje OK å bli påminnet slikt....

Der tror jeg at vi fant ut det samme....ikke lest så mye av Solstad, "Gymnaslærer'n" da for mange år siden, og så bestemte jeg meg for å "se" nærmere på han...17.roman ble en positiv overraskelse, og denne er jo helt genial...nå har jeg ordnet meg med alt som finnes i lydbøker, så tar jeg en skikkelig Solstad omgang. Opplevde han i Stavanger, Kapittel10 og da fikk jeg virkelig sansen for han...Nå legger jeg inn bl.a Genanse og verdighet...her er også undervisning, Ibsen, samfunnsrefs inne i bildet...spent på den.

Det tenkte jeg aldri på da jeg leste den...men er man røyker så er det vel noe som opptar en sterkt, og det er i alle bindene snakk om noe røyk(eavhengighet) ja...

Ja, det holder jeg med deg i...tror det er riktig her,i og med de er skrevet kanskje under en viss påvirkning/utvikling som man kan se de i lys av....

Det var noe i fortsettelsen der også som var bra...(har lydbok jeg, ikke så lett å finne igjen da), men i det hele tatt er det veldig mye bra å sitere fra den romanen!

Straks ferdig med denne og føler trang til å "blogge" den litt....Jeg likte også romjuls-turen til Trondheim, han var på kjente stier der ja. Veldig mye interessant i denne romanen, den handler om mye viktig, og ikke bare det vi fornemmer på overflaten...herlig Joycisk Stream of Consciousness også..med professoren som "tankerør".... Jeg heller mot 6-ern på denne jeg

OK

Takker...jeg heller både hit og dit, man blir jo litt sjarmert av mannen, he,he...fikk så vidt snakket noen ord med han på Kapittel 10, en aldeles flott Litteraturfestival for øvrig, som frister til gjentagelse.

Du verden, litt av en debatt det har vært her....burde vel studere denne litt mer inngående. Nå er jeg ajour med alle 5 Min kamp som er kommet ut...sitter med ganske ambivalente følelser både positive og negative til "verket". Jeg er ofte av den formening at jeg lar nysgjerrigheten styre slik at jeg kaster meg over litteratur som er "oppe i tiden", føler liksom ikke at jeg har meningsberettigelse ellers. Men hva jeg synes om denne serien, hadde jeg tenkt å ta et "stor-oppgjør" på, når siste kapittel er tilbakelagt om noen måneder. Tenkte da å se alle 6 bind under ett; også fordi det har litt med Proust å gjøre,(og jeg kommer til å jobbe videre med Proust i lang tid fremover) fant jeg at jeg ville lese alt av disse "bekjennelsene"..kanskje jeg i etterkant vil få en skikkelig aha-opplevelse..at jeg da vil se "klart" hva dette dreier seg om.

Da blir denne omtalt i Bokprogrammet av Siss Vik, NRK2 i dag, samt en liten Basketball session på Grünerløkka. (Se Facebook, Bokprogrammet)

Vet ikke om jeg har den i samlingen min, forfatter? Jeg har lest Olof Lagercrantz: Å lese Proust (Att läsa Proust). Den har jeg notater på, men ikke "blogget" den enda.

Ja, når språket "sitter som det skal" er man langt på vei til den gode leseopplevelsen.

Ja, det gjør kanskje det...men det er litt interessant å dvele ved Proust, gjerne med repetisjoner, det hender man får en ny aha-opplevelse. Selv skal jeg dvele i lang tid om og rundt Proust, for å si det slik.

Jøss, er den morsom også...fikk den i går jeg på engelsk, den er litt murstein ja...og jeg kunne gjerne tenkt meg den i lydbok.

Venter på den DVD'n jeg fra biblioteket..ellers hadde jeg ikke tenkt å prioritere Llosa mer enn det jeg allerede har lest av han.

Ja, men det er da godt å kunne lese en slik riktig Feel-good-roman en gang i blant....

Denne fikk jeg lyst til å repetere nå, veldig mange år siden jeg leste den; men lånte en aldeles nydelig filmatisering av den, anbefales Akira Kurosawas fra 1951, mesterlig synes jeg, ikke sett den før.

Vil kanskje ikke si det så sterkt...men særlig litterære kvaliteter hadde ikke denne. Det aller viktigste i romanen er vel denne skampletten i fransk "nazi-historie":Jøder arrestert og innesperret på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. Naziokkupantene beordret arrestasjonen, men fransk politi og "hjelpsomme" franske tystere støttet villig hele prosjektet, barn skilt fra sine foreldre og går en grusom skjebne i møte. Romanen brakte meg for så vidt ikke noe nytt. Men vi hører en dramatisk, gripende historie, fengslende fortalt...vi får kontraster mellom de forferdelige tilstandene for deporterte jøder, og en veksling til trygg nåtid; jeg synes akkurat dette med nåtid inn i det hele fungerte bra, (f.eks den "livslange" skamfølelsen som preget Julias svigerfamilie) det er godt bundet sammen...men historien blir vel melodramatisk og nesten litt svulstig til tider; gripende og lesverdig er det for så vidt...men når altså ingen særlig høyder hva litterær kvalitet angår.... vi føler vel kanskje at vi alltid har godt av å bli påminnet krigens umenneskelige følger og det utilgivelige som skjedde....en annen liten roman som jeg leste for ikke så lenge siden, synes jeg greide å heve handlingen og grusomhetene opp til et nivå som gjør at jeg vil huske historien, atmosfæren enda bedre: John Boyne's Gutten i den stripete pyjamasen..den romanen synes jeg hadde langt større litterær verdi. Likevel, Saras nøkkel ga rom for litt reflektering og kjedelig var den ikke...men ja, noe platt...