Jeg leste denne lille boken som ungdomsskoleelev, og syntes den var laaaaaang. En bok om en gammel mann og en stor fisk. Hurra.
Merkelig nok: Boken har gjennomgått en mystisk metamorfose i løpet av de siste 25 årene. Da jeg nylig åpnet den på nytt, var mesterverket gjenkjennelig fra første side. Nå fant jeg nesten ikke noe om en mann og en fisk her. Derimot mye om vårt innerste, egentlige vesen, i en bok gjennomsyret av klokskap og en menneskelighet som er dypere enn havet tre døgn ut fra Cubas kyst.
Viser 4 svar.
Som en enkel relativt udugelig sportfisker må jeg likevel få lov til å kommentere følgende:
På overflatenivå er det vel aldri skrevet, og neppe aldri mulig å skrive en bedre fiskehistorie?
Sikkert ikke! Den er veldig prosaisk, slik Hemingway typisk skrev, og når man leser den "som den er", kan det fort kjennes som om man er der. Det er noe av hans genialitet. Men det er nok mest ved første gjennomlesning man fester seg ved selve fisken... :-)
Ja, se der...det var fint. Denne er visst min Hemingway-favoritt, og jeg har brukt den mange ganger med elevene mine, (videregående)og med litt hjelp og innføring i den, tror jeg da at de fikk med seg noe. (Kanskje det kommer til dem sånn mange år etterpå...og da har jeg jo oppnådd noe, he,he.)
Ja, bare fortsett - man vet aldri hva som spirer av karrig jord mange år etterpå! :-)
Sist sett
