Bokelskere.no

Har nettopp begynt på denne nå...både tema og setting er iteressant og engasjerende, hun skriver lett og fengslende også. (Får lyst på en tur til Cuba...hun skildrer så godt, ikke akkurat i samme ærend da, he,he..) Har ikke lest noe av henne siden jeg leste Tredje person entall for tre år siden, bra den også, men mer dyster og ganske full av "galskap" "Hjorts kvinner skulle vært gift med Solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall"...denne var forresten treffende og god.

Leste denne for et år siden, den er overraskende bra. Jeg ga den i gave til en ti-åring også, og vi så filmen etterpå. Flere tråder om den, skrev et annet sted:"en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte..."

Jeg har den i papir på norsk...har lest litt i den også; det var vel kanskje dette med oppleseren som ikke fungerte helt bra i denne....

Akkurat ferdig med denne...jeg hadde den i lydbok også, og for å si det slik: det var ikke en god "gå-bok". Nærmere forklart:Ideen var god, mange enkelt-fortellinger var gode, men for min gåing-lytting ble denne veldig ustrukturert og rotete; den ble liksom ikke en god, harmonisk helhet...jeg hadde den på engelsk og det er sjelden jeg kommer borti så spesiell oppleser (Edwina Wren), greit nok når hun var Hannah hovedpersonen,fin Australian English her, men når hun gjorde om stemmen sin for de ulike karakterene, fungerte det ikke helt bra, etter mitt syn. Her var det tema og stoff og karakterer som kunne ha blitt til så mye mer....

PS.Boken lånte jeg og har bare skumlest i den...men nå har jeg bestilt min egen, den er såpass historisk at den er verdt å eie. Likevel, jeg tror man får med seg enda mer gjennom filmatiseringen. Har blogget litt på den.

Oi, så flott..jeg må prøve å få med meg noe slikt neste gang jeg er i Oslo. Trude Teige synes jeg er dyktig..Ekeberg kjenner jeg ikke så godt til.

En interessant historie, har nettopp sett filmatiseringen som bygger på Anne Listers dagbøker, skrevet i kode og ikke dechiffrert før 150 år etter at de var skrevet. Problematikken er vel mer eller mindre fortsatt aktuell i dag...dette var jo veldig "vågalt" for sin tid da. Filmatiseringen virker veldig troverdig, meget bra laget, greide faktisk å gjenskape miljøet over 150 år tilbake i tid.

Grundig som alltid du Rose-Marie.....Loe har sin helt spesielle stil og sans for humor som man ikke finner hos noen andre..det er ingen mellomting på like-ikke like her, jeg har alltid hatt sansen for hans stil, mulig noe av kollegiale grunner....

Ja, her var filmen på høyde med boken synes jeg..det var enkle, virkningsfulle "kulisser", en ordknapphet som forsterket katastrofen og alvoret...apokalyptisk, ja...og metaforisk for mange aspekter av vår verden i dag...

Nå svarte jeg nettopp i en tråd på The Road/Veien.... Det foresvevet meg at den hadde flere tråder, så jeg sjekket: Men 33 TRÅDER, det var da ganske drøyt synes jeg. (Det er da nokså "utidig" spør du meg....)

Og jeg må si jeg fikk mer utav den der, enn de to andre av ham jeg har lest (No Country for old Men, og Blood Meridian)..jeg synes dette var en vakker roman...og den gir da håp mot slutten også, den er ikke helt svart denne. Filmen var også bra.

Jeg fikk et mye bedre innblikk i denne etter at jeg opplevde Tomas Espedal på Kapittel 10. Litteraaturfestivalen i Stavanger. Har blogget litt om den og lagt inn en liten video-snutt jeg tok.

Dette er et stor-verk. Ikke bare gamle travere i denne nei. Mye interessant samtids-poesi som setter et kritisk søkelys på verdens-samfunnet. Opplevde noen smakebiter på Kapittel 10, Litteraturfestivalen i Stavanger.

Fin beskrivelse av romanen...den er egentlig en ganske stor kontrast til for ekesempel Markens grøde, det er litt andre strenger Hamsun spiller på her..(he,he...egentlig fløyte-hull da med Pan)

Hmmm...at jeg ikke visste det da..kom akkurat hjem fra Oslo nå jeg..

Jeg hadde den i lyd da,og han leser så utrolig bra selv.....jeg moret meg godt i hvert fall. Har sansen for den humoren...(også seansen med sjokoladefigurene, he,he...)

Ja, den skiller seg desidert ut fra alt det andre hun har skrevet.

Hele serien om Kristin Lavransdatter er utrolig godt "forberedt" og gjennomarbeidet...den bærer også preg av hvor opptatt Sigrid Undset ble av katolisismen.Det var vel et par år etter trilogien var ferdig at hun konverterte.

Noen år siden jeg lyttet denne, men nå fikk jeg registrert den her da jeg ble minnet på den gjennom din blogg, Rose-Marie. Fyldig og godt blogg-innlegg. Det er en typisk Amalie Skram roman...mye dystert som har kommet fra den damen ja, det skal være sikkert; produktiv var hun også. Mye virker delvis selv-biografisk også, trekk fra egne erfaringer i hvert fall.

Fint å se at du likte denne vakre, underfundige romanen...jeg syntes den fikk meg til å "stoppe opp litt" for å si det slik. For meg er dette en slik roman som jeg aldri glemmer stemningen i. Har blogget noen tanker om den, og vurdert filmatiseringen litt.