Endå ein gong ferdig - om ein kan bruke det ordet om Sigrid Undsets bøker - med "Husfrue". Denne gongen var det ikkje mest forholdet mellom Kristin og Erlend som opptok meg mest, men forholdet mellom Kristin og faren, mellom Lavrans og Ragnhild og mellom Kristin og Simon. Foreldra blir ein viktig kontrast - men også parallell - til Kristins samliv med Erlend. Alt dette hadde forfattaren tenkt ut før ho skreiv bøkene. Ingenting vart endra av det opphavlege konseptet, berre skildringa av Simon Darre, som Undset var meir og meir glad i. Så var han då òg ein real kar.
Viser 6 svar.
Denne trilogien er en av mine favoritter. Som du skriver er det mange lag i disse bøkene, og kan leses på så mange måter. Som ungjente var det kjærligheten mellom Kristin og Erlend som fengte mest, senere har det blitt :det historiske, katolisismen, forholdet mellom de forskjellige personene og mye mer. Det går så tydelig frem at hun har gode kunnskaper om det hun skriver om, at det er en fryd å lese disse bøkene gang på gang. Det blir neppe lenge før jeg igjen bruker tid sammen med disse personene.
Hele serien om Kristin Lavransdatter er utrolig godt "forberedt" og gjennomarbeidet...den bærer også preg av hvor opptatt Sigrid Undset ble av katolisismen.Det var vel et par år etter trilogien var ferdig at hun konverterte.
Sigrid Undset-selskapet (www.undset.no) har møte 16.3. kl. 19 i Aschehoug forlag. Kanskje reiser eg inn for å høre Elisabeth Aasen snakke om "Sigrid Undsets middelalder. Fra klosterkvinner til Kristin Lavransdatter".
Hmmm...at jeg ikke visste det da..kom akkurat hjem fra Oslo nå jeg..
Det er kanskje bare for medlemmer?
Kontingenten er ikkje så høg, då - og så får ein tidsskrift to gonger i året, er det vel ... Men eg hugsar ikkje heilt frå i fjor - kanskje litt meir å betale i inngangspengar for ikkje-medlemmer?
Sist sett
