Bokelskere.no

Val Mcdermid er en krimforfatter som virker beroligende på meg-- merkelige greier.

Da ble det sannelig enda et par bøker i ønskelisten (som fungerer mer som en huskeliste enn reell ønskeliste)!

I kommunehuset i Eidsvåg blir sosialsjefen funnet død. Kona er bortreist, så politiet drar opp til Tverrmoen gård der offerets bror holder til for å varsle.
Det de finner der kan ikke måle seg med noe de tidligere har vært borti.
Kripos blir tilkalt, og Jenny Brox får en brå start i den nye jobben.
De prøver alle så godt de kan å finne ut hva som har skjedd på gården. Den gale hanen gjør det ikke enkelt for dem.
Så dukker det opp tegn som tyder på at andre makter er involvert...

God krim med bra plot, men synes oppklaringen var litt så som så.

For seksti år siden bodde Leo Gursky i Polen. Han var forelsket og han skrev en bok. Kjæresten dro til Amerika, og boken forsvant også.
Leo dro også til Amerika, og bosatte seg i New York. Han forventer å dø når som helst. Derfor banker han i radiatoren hver kveld, så naboen over skal høre at han fremdeles er i live.
Etterhvert skal det vise seg at Leos bok har overlevd; den har til og med forandret liv!
Alma, fjorten år, er oppkalt etter en av personene i boken. Hun prøver desperat å finne en ny kjæreste til moren. Broren må passes nøye. Han tror at han er Messias, og dermed udødelig.
En dag havner et mystisk brev i postkassen, og Alma drar på jakt etter navnesøsteren.

Denne ble i overkant spesiell for min del, selv om den fenget innimellom.

Takk for hyggelige ord :-)
Et litt pussig sammentreff; det var faktisk «vår felles» Karin Bang som for flere år siden anbefalte meg dette bokverket. Jeg fant dem på et bruktmarked, og så har de blitt stående. Er glad jeg endelig har lest dem! Selv om jeg nok synes partier, spesielt i første bind, var krevende. Måtte sette meg litt inn regionens historie for å få tak på det hele. Det var det vel verdt.

God lesing! Spennende å høre hva du synes.

Armenerne – et glemt folkemord

Armenia er et av verdens eldste land, og et av de tidligste kristne land. Opp gjennom århundrene har det vært utsatt for blodige kriger og underlagt mektige herskere. I dag er Armenia en liten, selvstendig republikk syd i Kaukasus.

«De førti dagene på Musa Dagh» er skrevet av den østerrikske forfatteren Franz Werfel (1890–1945) og utgitt første gang i 1933. Som tittelen antyder, er handlingen konsentrert om førti dager i det armenske folkets lange og brokete historie. Førti dager da omkring fem tusen armenere forskanser seg på Musa Dagh, et fjell syd i dagens Tyrkia, mot Syria og Middelhavets østre bredd. Tyrkerne er i gang med sin deportasjon av og massedrap på folkegruppen; skal Musa Dagh bli redningen for noen av dem. Året er 1915, og handlingen bygger på reelle hendelser.

«Folkemordet på armenerne (…) (også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust) er den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i Det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra 1915 til 1917, noe som førte til at et omstridt antall armenere omkom. Anslagene over antallet døde varierer fra 400 000 til litt over 1,5 millioner.» (Wikipedia)

Gabriel Bagradian flytter etter 23 år i Paris tilbake til sin barndoms landsby Yoghonoluk, ved foten av Musa Dagh. Med seg har han sin franske hustru Juliette, sønnen Stefan (12 år) og huslæreren Samuel Awakian. Gabriel er av rik kjøpmannsslekt. Hans bestefar, Awêtis Bagradian har bygd opp en suksessfull importforretning som blir videreført av den eldste sønnen, Awêtis Bagradian den yngre. Gabriel blir kalt hjem for å overta driften da brorens liv går mot slutten. Gabriel møter intet et kjøpmannsliv, men et liv i sentrum av dramatiske og storpolitiske hendelser.

Dette er i Det osmanske rikets siste år. (Tyrkia blir republikk blir i 1923.) Istanbul er fortsatt hovedstad. Den såkalte ungtyrkiske bevegelsen kjemper for «moderne» og nasjonalistiske ideer. I sannhet en komplisert brytningstid i landets historie.

«Motsetningen mellom tyrkere og armeniere var gammel og hadde ofte slått ut i blodige forfølgelser, men aldri før var det tale om noen planlagt, systematisk utryddelse. I vår tid byråkratiske stil lød den telegrafiske ordre fra innenriksminister Talaat til politiet i Aleppo, datert 15. september 1915: «Det har tidligere vært meddelt at regjeringen på komiteetens ordre har besluttet helt å utrydde alle de armeniere som bor i Tyrkia. De som vil motsette seg denne befaling, kan ikke regnes for regjeringens venner. Uten hensyn til kvinner, barn eller syke, hvor dystre enn ødeleggelsens midler kan synes, skal det uten å lytte til følelser eller samvittighet gjøres ende på deres tilværelse.»
Fra Karl Broderens forord

I landsbyene i den frodige dalen under Musa Dagh lever tyrkere og armenere, muslimer og kristne fredelig sammen. Forfølgelsene begynner i det stille, nesten umerkelig; armenerne blir fratatt sitt teskeré, sitt innenriks-pass. Gabriel, som er ottomansk offiser, registrerer til sin forundring at han ikke blir utkalt til krigstjeneste. Armenerne er «fanget», fratatt mulighetene til å reise og fratatt sine våpen, før de øyner hva som er på gang. Da de første meldingene om deportasjonene kommer, tror de seg trygge i denne utkanten av det store riket.

«De førti dagene på Musa Dagh» er et omfattende verk (ikke bare med sine vel 600 sider). Vi møter umenneskelige lidelser, tapperhet og utholdenhet, oppofrelse kontra selvoppholdelsesdrift, kjærlighet, religiøs overbevisning, sorg, rivninger mellom Østens og Vestens kulturer og storpolitikken under 1. verdenskrig. Selv synes jeg boken er på sitt aller beste når den skildrer hva isolasjonen oppe på fjellet, sulten og den konstante faren for total utryddelse gjør med menneskene og forholdene mellom dem. Særlig siste halvdel er nesten ikke til å legge fra seg.

Jeg har lest Bokklubbens 2-bindsutgave fra 1965. Jeg er usikker på i hvor stor grad oversetteren må ta ansvar for svakhetene. En unorsk (tysk?) tegnsetning forstyrrer lesingen. I negativ retning trekker også en tendens til fordommer og svart-hvitt-tenking. Europeerne er siviliserte, opplyste og dannete, orientalerne er primitive, slu, late og sjuskete. De gode er gode, de onde er onde.

Uansett – dette er en meget god, interessant og ikke minst lærerik bok. Jeg gir den en sterk 5-er og er litt overrasket over at såpass få bokelskere har registrert den.

Nå ble jeg så boblende humleglad! Tusen takk for to dikt som rommer nettopp noe av det jeg er ute etter. Helt ukjente for meg.

Jeg tar mer enn gjerne imot flere forslag fra dere!

Absolutt! "De fortapte spillemenn" leste jeg i en nydelig oversettelse av Inger Hagerup; en bok men en humor jeg tror du vil falle for.
Jeg har kun lest den og "Vest i havet" av Heinesen. Har du flere anbefalinger av samme forfatter?

Ja visst, det var vel du som tipset om Barbara på dvd! En meget god film (beklager forglemmelsen :-))!

Ivar Eskelands kåserier var en fryd, det kan dessverre ikke sies om hans oversettelser (i hvert fall ikke denne). Lurt å kjøpe Vest i havet på dansk. Hører gjerne hva du synes om den utgaven.

Nå har jeg lett gjennom egne samlinger og flere svært gode tråder her, men dessverre uten å finne det jeg søker – et dikt til brudeparet! Jeg ønsker et dikt som fokuserer på gleden, et dikt med dybde, men likevel ikke formanende. Siden jeg skal lese det opp i en tale, bør det være relativt kort og intuitivt lett å forstå. Vi snakker om et sommerbryllup. Kan noen av dere hjelpe.

Jeg er takknemlig for alle forslag!

Så heldig du er! Også jeg SKAL til Færøyene, men når er fortsatt et åpent spørsmål.

Jeg regner med at du har lest Heinesens De fortapte spillemenn og Barbara av Jørgen-Franz Jacobsen. Anbefaler begge varmt! Disse to forfatterne har vekket min interesse for øygruppen vest i havet.

God reise, når den tid kommer!

Politifullmektig Adamsberg i Paris står ovenfor en vanskelig sak. Han må finne sammenhengen mellom en rømt sykepleierske, en hjort med oppsprettet buk, to bøller med overskåret hals, og tyveri av verdifulle relikvier.
Saken tar ham med fra Paris til Nordmandie, og som vanlig går Adamsberg sine egne veier for å få klarhet i mysteriet.

Særegen krim med et underlig persongalleri.

Fjorten år gammel blir en jente kidnappet. I fangenskap føder hun datteren Helena. I tolv år har Helena kun kontakt med moren og faren. Hun er avsondret fra alt. Den lille familien lever meget primitivt i myrterreng, og Helena lærer tidlig hvordan hun skal overleve i villmarken.
Da Helena og moren klarer å rømme og faren blir arrestert, får han tilnavnet Myrkongen.
Som attenåring skifter Helena etternavn, hun gifter seg og får to døtre. Hun har ikke fortalt ektemannen om sitt tidligere liv, men når faren klarer å rømme fra fengselet, snus alt på hodet.
Helena må finne faren før han finner familien hennes. Hun bevæpner seg og tar opp jakten på Myrkongen.

Spennende og annerledes krim.

I et parkeringsanlegg blir en pengetransport ranet, men det som i utgangspunktet skal være en enkel jobb, ender i et blodbad. Ranerne kommer seg til slutt unna med byttet. Hjernen bak det hele får ikke kontakt med ranerne, og må innløse en tjeneste hos Ghostman. Ingen kjenner hans sanne identitet, og det er sånn han vil at det skal fortsette. I hælene på ham jager FBI og andre ukjente forfølgere. For å finne byttet må Ghostman bli mer synlig enn han ønsker, og han må bruke alle sine ferdigheter for å unngå å bli tatt.

Spennende, intelligent og rå krim.

Frank har fått skyss med en høyvogn, men blir kastet av like ved «To eiker» - kafé og bensinstasjon. Frank har egentlig tenkt seg videre, men da han får øye på innehaverens kone, Cora, endrer han mening. Som «handy man», blir Frank ansatt av Nick som bilmekaniker.
Etterhvert utvikler det seg et lidenskapelig forhold mellom Cora og Frank, men Nick står i veien for deres lykke. De planlegger å ta ham av dage, men hvordan skal de komme unna med det?

Gammel krim med moralsk dilemma.

I mer enn 40 år har landsbyen Hobbs End vært dekket av vann. Denne sommeren er det uvanlig tørt i Yorkshire, og landsbyen kommer til syne igjen. Adam er 13 år, og elsker å utforske forlatte hus. For ham er det et lykketreff å ha en hel landsby å leke seg med, men lykken skal bli kortvarig. Han ramler gjennom et tak, og i gjørma der han lander finner han deler av et skjelett. Førstebetjent Banks får saken i fanget av en sjef som hater ham som pesten. Sammen med den lokale overkonstabelen Annie Cabbot prøver de å nøste opp i noe som kan være en gammel drapssak. Parallelt får vi høre historien om Hobbs End fra en lokal forfatter, som ikke vil snakke før hun må. Identiteten hennes er en annen enn den gang, og hun vil helst at det forblir slik.
Banks og Cabbot får litt å bryne seg på når saken er såpass gammel. Hvem er offeret og hva kan være drapsårsaken? Lever morderen fremdeles etter alle disse årene, og er det flere som kjenner til offeret og dets endelikt?

God engelsk krim, noe dårlig oversettelse.

den fikk veldig god kritikk, men den fenget ikke meg av en eller annen grunn- jeg synest det er mye repetisjon av andre bøker til Indridason

Full tillit herfra!

en anderledes krimbok med end historie inni historien som gjorde storbyen enda mer spennende

en herlig roman full av gode følelser og spennende innslag