Jeg fant frem til et par dikt av Trygve Lange-Nielsen (som slett ikke er mest kjent som dikter!), og for meg handler de begge om å ta vare på gleden ved hverandre; om å ikke miste hverandre av syne, ikke glemme hvorfor man valgte hverandre, når hverdagen melder seg. Lange-Nielsen ga ut Glad humle og andre dikt i 1982. Og der står Glad humle I og II på s. 9:
Glad humle
I
Når ditt sinn
åpner seg mot mitt
som en blomst
åpner sine kronblader
blir jeg til en glad
humle.
II
Ingen er så glad
som en glad humle
innfanget av blomsterduft
kjærtegnet av støvdragere
beruset av honning
humler den seg
på blomsterbunnen
og gleder seg
til kronbladene
skal lukke seg
for natten.
I samme diktsamling står diktet Bobler på s. 10:
Bobler
Noe av det fineste
er boblene i oss
lykkeboblene
som stiger mot overflaten
som kullsyre
og åpner seg
mot lyset
mot stillheten mellom trær
mot et annet menneske.
Mark Twainskal ha sagt/skrevet følgende - i norsk oversettelse :
Sorgen kan ta vare på seg selv, men for å få fullt utbytte av gleden, må du ha noen å dele den med. ("Grief can take care if itself, but to get the full value of a joy you must have somebody to divide it with." https://www.brainyquote.com/quotes/mark_twain_121526)
Viser 2 svar.
Nå ble jeg så boblende humleglad! Tusen takk for to dikt som rommer nettopp noe av det jeg er ute etter. Helt ukjente for meg.
Jeg tar mer enn gjerne imot flere forslag fra dere!
Morsomt at de slo an - og til og med inspirerte flere - altså Bjørg L.! :D
Sist sett
