Bokelskere.no

Endelig ferdig med denne historien! Jeg fikk boken for et år siden….og jeg har virkelig forsøkt å komme meg gjennom. Det har vært en lidelse. Derfor lå den omtrent halvlest, - helt til jeg tilfeldig oppdaget at den var filmet, og lå som serie på Netflix! Jeg så alle episodene på en ettermiddag. Nå skulle jeg endelig finne ut hva som hadde fenget så mange lesere…! Jeg synes de første episodene var omtrent like meningsløse som i boken. Men den tok seg opp, og slutten var slett ikke så verst. Kanskje jeg hadde likt siste del av boken også hvis jeg hadde orket å fullføre? Men nå legger jeg som sagt denne historien bak meg.
De som likte boken vil sikkert like serien også.

Bøker lest

Viktig tema, men for meg ble historien lite troverdig og med for dårlig språk. Synd, når historien faktisk bygger på virkelige hendelser.

Dette er en adaptasjon av filmen Tre nøtter til Askepott. Teksten har ingenting å gjøre med Božena Němcovás originale eventyr O Popelce (Om Askepott) som filmen er basert på. Eventyret ligger på nett i fulltekst, så den nysgjerrige kan bare lime det inn i google translate og lese. Det er ikke veldig langt.

Brand er hovedperson i dette dramatiske diktet, og han er hard både mot seg selv og sine nærmeste. Troen er sterk, kanskje for sterk til tider.
Mitt første møte med Brand, og jeg tror nok jeg hadde likt det hele bedre hvis det hadde vært skrevet som et skuespill. Ramlet fort av diktet og rimingen.

Godt nytt år!
Du har fått lest mange bøker i fjor! Jeg endte på 53, noe som er mindre enn i 2020, men mer enn de siste årene. Koronaen har fått på plass tid og lyst til lesing igjen.

Gjenlesingen av Den hemmelige hagen var en av de bedre leseopplevelsene. Det samme var Før plogen din over de dødes knokler. Den imponerte med sin artige skrivemåte, og med historien (og karakterene) som sådan. Det at jeg har vært akkurat i det området boka er fra gjorde opplevelsen enda bedre. Americanah var også en bok jeg likte veldig godt. Det er flere, men jeg kan ikke skrive om alle. De har terningkast 6 på boklista mi :)

Her er min litterære selvangivelse for 2021 :)

Det ble til sammen 53 bøker.
Antall bøker av kvinnelige forfattere: 33 = 62 %
Antall bøker av mannlige forfattere: 21 = 38 %
Jeg var ikke klar over at kvinneandelen var så høy før nå.

Bøkene er skrevet av forfattere fra 15 land:
Norge (12), England (10), Sverige (7), USA (5), Danmark (4), Finland (3), Italia, Irland, Tsjekkia, Polen, Nigeria, Colombia, Canada, Japan, India.

Forfatterne kom fra 5 kontinenter: Europa, Afrika, Asia, Sør-Amerika og Nord-Amerika.

Genre: Romaner (21), krim (20), Barn/ungdom (6), Jul (2), Dikt (2), Faglitteratur (1), Tegneserie (1).

14 av bøkene er «1001 bøker».

31 (58 %) av forfatterne var nye bekjentskaper - og 3 bøker ble lest for andre gang (eller mer).

Oppsummering: God spredning geografisk, fin andel av 1001 bøker (klassikere), masse flotte romaner og krim. Lite nye bøker, kan ha mer spredning på genre.

Dette var litt av en knute å løse opp. Nå er det ikke særlig originalt med to ulike saker som etter hvert viser seg å smelte mer og mer sammen. Men her er en rekke personer involvert og flere av dem viser seg å være medskyldige i hendelsene som utspiller seg.

Det er to ytterst tragiske saker som politiet her må løse. På nåtidsplanet dreier det seg om et partert kvinnelik som blir funnet i en parkert bil. Det henger sammen med et tyveri mange år tidligere av et spedbarn som lå og sov i vognene sin. Nå er dette langt mer innviklet enn som så. Det parterte kvinneliket skriver seg ikke bare fra én kvinne, men fra to. Og den stjålne babyen var en stund byttet ut med liket av en annen baby. Det hører med til den helt spesielle historien at det bortførte lille barnet hadde bodd og blitt stelt av to fedre, mens barnemoren blir funnet druknet ute i sjøen. Naturligvis var dette ingen ulykke, men et mord. Og moren det gjaldt var noe så lovstridig som surrogatmor. Hun hadde latt seg lokke av penger.

Inne blant alt dette får vi også utfyllende skildringer fra politistasjonen og av etterforskningsteamet, ledet av den temperamentsfulle Erla, som i denne boka er høygravid. Ellers i teamet er politimannen Huldar og psykologen Freyja som er blitt ansatt i politiet for å hjelpe til i møte med krevende sårbare personer.

I tillegg til all denne dramatikken, som i mine øyne virke høyst overdreven og spekulativ, inneholder boka også mange dødpunkter med utfyllende prat.

Boka har et originalt utgangspunkt. En springende kvinne blir påkjørt av en bil. Sjåføren melder fra om ulykken, men forsvinner så. En liten jentunge er sammen med kvinnen. Begge blir kjørt til sykehuset. Kvinnen blir liggende i koma, mens personalet forsøker å få ut av jenta hvem de er og hvor de kommer fra.

Jenta som heter Hannah, kaller mora Lena og sier noe om en hytte i skogen der broren Jonathan er blitt igjen for å vaske blod fra teppet. Politiet blir tilkalt. Nå viser det seg at en kvinne ved navn Lena forsvant sporløst mange år tidligere. Kan det være henne som nå er blitt funnet igjen?

Lenas gamle foreldre kontaktes. Faren kommer inn på sykerommet, men ser at den bevisstløse kvinnen er en annen enn hans forsvunne datter. Ute i sykehuskorridoren skjer derimot noe merkelig. Lille Hannah kommer gående mot moras rom. Hun ser akkurat ut som barnet Lena en gang var. Kan Hannah være Lenas datter? Men hva med kvinnen som nå ligger på sykehuset?

Kvinnen våkner og forteller at hun er Jasmin og har i lang tid levd innesperret i en hytte sammen med mann og to barn. Barna kalte henne for Lena og behandlet henne som om hun var moren deres. Mye tyder på at en kvinne ved navn Lena har bodd sammen med dem før. Politiet finner fram til hytta, Der er gutten Jonathan sammen med en død mann.

Begge barna blir plassert på en psykiatrisk barneklinikk. Men det er ytterst vanskelig å komme mer inn på dem, i sær Jonathan forholder seg helt taus.

Men så kommer en ny merkelig oppdagelse for dagen. Den døde mannen fra hytta er slett ikke faren deres, men derimot en helt ukjent mann. Den riktige faren (han som holdt dem innesperret) er på frifot, og nå er han kommet for å hente Hannah.

Boka handler først og fremst om to søsken, Aksel og Elinor. De er oppvokst med to tause, nærmest følelseskalde foreldre som var langt mer opptatt med å holde fram en plettfri fasade enn ¨gi omsorg og varme til de to barna sine. Til gjengjeld holdt bror og søster godt sammen. Særlig Elinor var fiendtlig innstilt overfor sine foresatte, og da særlig moren. Den litt eldre Aksel var mer fredelig av seg, men motsa aldri lillesøsteren.

Nå er de to søsknene blitt voksne. En prosess som Elinor har kommet dårlig ut av. Hun er arbeidsløs, pillemisbruker og alkoholiker. Store deler av døgnet tilbringer hun i senga. Hun har kuttet ut all kontakt med moren. Aksel er journalist i lokalavisa. I likhet med søsteren er han enslig og har relativt lite kontakt med folk rundt seg. Til stadighet blir han kontaktet av moren som nå er blitt enke. Hun kommanderer ham til å gjøre det ene og det andre for seg. Ofte er han også på besøk hos Elinor og da gjør de som de alltid har gjort, snakker nedsettende om moren. Men for Aksel er vel dette temaet mest en lek fra barndommen som fremdeles utspiller seg.

Så en dag blir moren funnet død ved bunnen av trappa i huset. Er det en ulykke, eller....? Skap i huset som er åpnet og endevendt, tyder på at det har vært innbrudd her. Også et annet hus i nærheten har tidligere vært hjemsøkt av innbruddstyver. Aksel slår seg først til ro med denne forklaringen, men så finner han hjemme hos Elinor gjenstander som stammer fra det oppbrutte skapet i barndomshjemmet, og sannheten om hva søsteren virkelig har stelt i stand, treffer ham.

Det er en slags dobbelthet i boka. Vi lesere klarer ikke helt å slutte oss til det elendige barndomsminnet som Elinor til stadighet utmaler. Selv om det manglet glede og hygge i hjemmet, lik Aksel husker det når han tenker tilbake på kameratenes mødre, led de selv ingen overlast. På meg virker Elinors innstilling altfor overdrevet. Hun har et sykt sinn og broren har alltid jattet med.

Ved første møte kan boka gi et ganske ustrukturert inntrykk, mange gjentakelser, store tankesprang og fullt opp av språklige bilder. Det er kanskje slik språket brukes inne i oss eler i samtale mellom personer som kjenner hverandre godt.

Persongalleriet består i det vesentlige av tre par. Vi har to mødre, hver av dem har én sønn (disse må sies å være bokas hovedpersoner). Dessuten er to unge kvinner framtredende i handlinga. Helt i forgrunnen står Gusten Greppe, en ung gutt som vi følger noen år framover i tida. Gustens mor er operasangerinne. Hun er stadig på reise rundt om i verden, og Gusten tilbringer mye tid hjemme hos vennen Nathan. Han tilhører en av de mest bemidlede familiene på stedet.. Nathans mor er en framgangsrik jurist og innehar et viktig internasjonalt verv. Disse to mødrene har vært venninner fra barnsben av.

Hovedplottet i boka dreier seg p\om en massevoldtekt som finner sted hjemme hos Nathan i Kråkeskipet. Fire unge gutter er med på ugjerningen. Offeret er en ungjente fra lavere sosiale lag, Sacha. Etter voldtekten blir jenta låst inne. Først lenge etter blir hun tilfeldigvis oppdaget av Gusten som kommer på besøk. Til tross for at også Gusten var med på voldtekten, tar han seg av Sacha. Han bringer henne til sykehus og oppfordrer henne til å anmelde det inntrufne til politiet. Men Sacha kvier seg. Så dukker Nathans far opp med stor seddelbunke. Han overtaler jenta til ikke å gå videre med saken. Men noen utenfra har sett det som skjedde. En gutt utenfor gjengen løper til stadighet rundt med kamera. Noen år senere starter han et filmselskap. Nå vil han lage en film om gruppevoldtekten. På nytt griper Nathans far inn. Han kjøper opp hele filmselskapet og vil heretter bestemme hvilke filmer som skal produseres.

Likevel, det inntrufne får konsekvenser. Nathan blir i årene senere bare gående å drive. Han klarer ikke å komme i gang med et studium. Moren hans oppfører seg ved noen anledninger rart og mister sine internasjonale verv. Sacha går senere til grunne i narkotikamisbruk. Gusten selv går frivillig med på å legge seg inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Da han kommer ut, utdanner han seg til eiendomsmegler. Ellers får han ikke skikk på kjærlighetslivet sitt, stående som han er mellom to kvinner.

Dette er en bok uten særlig mye handling. Mye dreier seg om en gammel forbrytelse. Tretti år tidligere skjedde det et drap i den lille østfoldbygda Aremark. En 17 år gammel jente ble drept. En mann ble erklært skyldig og dømt. Sjefsetterforskeren den gang var Harald Uteng. Med seg hadde han politiaspiranten Anton Brekke. Nå er Brekke den ledende etterforskeren. Uteng selv er pensjonist. Han tilbringer sin nye tilværelse på en husbåt. Så en dag blir Uteng funnet druknet i sjøen. Har han falt fra båten, eller ....?
Det påfallende er at den ellers så medieskye Uteng har deltatt i en podkast som nettopp omhandler dett gamle drapet. To episoder er sendt, og den gamle politimannen hadde erklært at i tredje og siste episode skal han avsløre sannheten om det so egentlig skjedde. Men før det kommer så langt, er han altså død.
En stor del av boka omhandler miljøet rundt bygdas dagligvarebutikk. Her jobber to litt fordekte typer samt ungjenta Emily. Hun går rundt med en rar følelse av å bli overvåket.
Helhetsinntrykket er at boka er noe stillestående og til tider rett og slett kjedelig.

Dette er en krass skildring av livet til kvinner i Kurdistan. Vi er tilbake i årene 1986-1991. Frmesk er navnet til en jente som blir født i starten av boka. Den unge moren gjennomgår store lidelser under fødselen. I huset (barndomshjemmet til den fødende moren) samler det seg etter tradisjonen en hel rekke kvinner som er kommet for å føle med på fødselen, deriblant den fødendes arrogante svigermor som gir uttrykk for at hennes sønn egentlig er altfor god for dette. Utenfor huset herjer samtidig en infernalsk storm, noe som understreker den opprørte stemningen blant menneskene innendørs. Barnets far dukker omsider også opp, full av raseri fordi det denne gangen bare ble en jente. Denne holdningen fra faren vedvarer. Han mener at han har sin fulle rett til å gjøre ha han måtte ønske overfor pikebarnet. Moren selv er på sin side for svak til å sette seg opp mot mannen og hans familie.

Dette fører til at Frmesk i tidlig alder blir satt bort til besteforeldrene sine på morssiden. Her vokser hun opp i troen på at besteforeldrene er de rette foreldrene hennes, og når moren kommer på besøk, tror hun at det er søsteren hennes. Hos besteforeldrene får jenta en god oppvekst. De er på hver sin måte gode og kloke mennesker. Bestefaren er kritisk til koranens tekster, mens bestemoren er sterkt troende. Det er hun som er dødevaskeren (bærer av bokas tittel). Hun vasker og steller døde kropper, ofte lemlestede kvinner.

Boka gjør et langt hopp framover i tiden. Når vi møter Frmesk igjen, er hun en voksen kvinne. Hun befinner seg i Danmark, som pasient på et hospital. Her blir hun stelt av Darya, en ung legestudent. Hun kommer fra Kurdistan og har samme kulturelle bakgrunn som Frmesk. Daryas familie prøver å tvinge datteren inn i ekteskap med en fetter. Nå viser det seg at Darya har fortalt faren sin om Frmesk, og plutselig dukker Frmesk sin far opp på hospitalet i Danmark. Han har gjort den lange reisen for å hente datteren sin hjem, noe han mener han har all rett til. Det lykkes Frmesk å gjemme seg for ham. Men vil hun klare det i all framtid?

Caroline, kalt Callie, vokser opp i Skottland. Hun er foreldreløs, men tanten hennes har tatt seg av henne så lenge Callie kan huske. Da sannheten om Callies fortid kommer for en dag, endres forholdet til tanten dramatisk. 18 år gammel rømmer Callie med kjæresten til Egypt. Det blir ikke så romantisk som hun ble forespeilet, og sviktet og gravid, reiser Callie hjem til England. Der føder hun sønnen, Desmond. Like etter er 2. verdenskrig et faktum, og Callie verves som agent. Vel hjemme igjen, er sønnen sporløst forsvunnet.

I Australia tidlig på 2000-tallet, blir Melissa foreldreløs da faren dør. Blant tingene han etterlot henne, finner hun et postkort stilet til en viss Desmond. Kortet er fra 30-tallet, og Melissa bestemmer seg for å finne avsenderen.

Lettlest, klassisk historie med to parallelle fortellinger.

Fornøyelig og underholdende om Haldor i Purkvika. Her møtes grådighet og storkarfakter med det enkle livet på småbruket ved sjøkanten på Innherred. Verdier og tradisjoner står for fall. Vittig og spennende skrevet på et dialektpreget nynorsk, allikevel lett og lese. Jeg hadde ikke hørt om denne før den lå som gave under juletreet. Ekstra stas for meg at handlingen er fra kjente trakter. Anbefales, den fortjener å bli lest av mange!

Dette er femte bok i serien og bygd over samme lest som de foregående. To ulike historier vever seg inn i hverandre. Den ene gjelder statsadvokat Jana Berzelius og hennes forbindelse med massemorderen Danilo Pena. Han er den eneste som har kjenskap til hennes gruvekkende fortid, en informasjon som for all del ikke må komme ut. Den eneste utveien må være å ta livet av Danilo. Men det er umulig siden han siden han sitter i forvaring på en strengt bevoktet psykiatrisk institusjon.

Men Jana er også aktiv på andre fronter. Politiet etterforsker drap på flere kvinner som blir funnet druknet i en elv. Alle har de fått sydd sammen beina og underlivet slik at de skal likne på havfruer. Etterforskningen leder dem til et hus, eid av en mann ved navn Simon. Han sitter på samme institusjon som Danilo. Simon er dømt for å ha tatt livet av begge foreldrene sine samt av lillebroren sin, Jacob. Alt tyder på at Simon nå har kontakt med en person på utsiden som har brukt bilen hans. Men Simon er en einstøing. Den eneste kontakten han sies å ha er med den sterkt demensrammede morfaren sin. Det må eksistere en annen kontakt. Kan Danilo få lokket det ut av ham og på den måten hjelpe politiet? For Danilo og Jana har jo samme mål: å få slutt på Danilos opphold på den psykiatriske institusjonen.

Mens politiet (representert ved den familiekjære Henrik og den single og festglade Mia) er Jana ofte med dem. (Litt merkelig. For slik etterforskning hører vel ikke med til en statsadvokats oppgaver). Før boka tar slutt, har den ene heseblesende episoden avløst den andre, og til slutt strekker den grufulle spenningen seg helt inn i Henriks egen familie.

Kanskje har forfatteren vært litt for slepphendt med å gi hint flere steder i boka. I hvert fall det var ikke vanskelig å avsløre hvem som var morderen denne gangen.

Dette er en bok uten oppdeling i kapitler. Kanskje ikke så uvant. Men hva mer spesielt er at boka har ytterst få avsnitt, ofte er det 10-20 sider mellom hvert avsnitt. Hvorfor det er valgt en så påfallende lay-out, er ikke godt å si. Likevel, boka er ikke særlig tung å lese.

Handlinga foregår i 1942. Hovedpersonen er den danske kvinnen Harriet. Hun er nylig blitt enke. Hennes mann som har kjempet på tysk side under vinterkrigen i Finland, er omkommet ved flystyrt. Nå er Harriet invitert til å tilbringe et rekreasjonsopphold i München hos et vennepar av mannen – den høytstående nazioffiseren Klaus og kona hans Gudrun.

Det er et overklassehjem Harriet har kommet til. Til tross for krigens mange restriksjoner og vareknapphet lever de privilegerte offisersfamiliene et luksusliv. De ser på seg selv som de rette menneskene og tråkker ned på alt under. Familien har to hushjelper, begge hentet fra øststater, Ludmilla blir de kalt begge to. Og da den ene av dem dør som følge av herskapets behandling, møtes det bare med et skuldertrekk. Hemmelighold av pinlige saker er viktigere enn alt annet. Vi hører også om barns oppvekst, om barnehager for de privilegerte. Allerede der settes hjernevaskingen inn. Ut kommer små gutter med et eneste stort mål i livet, å bli tapre soldater som kjempe for fedrelandet sitt.

Nå er Harriet en sosial type. Hun liker å vandre omkring i byen og komme ikontakt med folk. Med sin bakgrunn som enke eter en krigshelt har hun større frihet enn mange andre. På sin vei møter hun mange lidende, mange som er livredde for å si sin mening og mange som gjør det og derfor havner i fangeleir.

Harriet er heldig. Hun har forbindelser som skaffer henne mulighet til å reise ut fra landet og hjem til Danmark. Her har hun etterlatt sine to små sønner på et barnehjem. Nå kommer hun og bare lengter etter dem.

En tung og vanskelig roman, særlig fordi innholdet hopper fram og tilbake i tid og fordi det stadig er vanskelig å få tak i hvem som fører ordet i de forskjellige kapitlene.

Begynnelsen av boka er grei. Tre ungdommer planlegger en aksjon i en tegneseriebutikk. En kontroversiell tegneserieskaper skal presentere sin nye bok som inneholder muslimkarikaturer. Den ene av ungdommene har vært i Syria og blitt grundig indoktrinert. Han bærer n på en sterkt hat. Aksjonen ender på blodig vis.

I neste kapittel er jenta som var med og filmet det som skjedde, plassert på en rettspsykiatrisk klinikk. Etter hennes anmodning har hun fått besøk a en forfatter (også han muslim). Hun forteller at hun er en utsending fra framtida (30 år fram i tida). Nå er Sverige dominert av høyre-ekstremistene, med sterkt antimuslimske krefter. Dersom muslimske familier ikke underskriver en forelagt samfunnskontrakt, kommer de til å bli plassert i en interneringsleir der de sosiale forholdene er svært ille.

Boka har et skremmende, men også viktig budskap. Jeg skulle bare ønske at den var skrevet på en mer tilgjengelig og leservennlig måte.

En original og mangslungen kriminalroman. Handlingen er stort sett konsentrert omkring to tidsbolker. 2003 og 2017. I tillegg er det brukt flere ulike fortellere, om den ene brukes det til og med forskjellige navn. Siden det hele tiden hoppe fram og tilbake i tid og mellom fortellere, kan det hele virke noe anmasserende for leserne. Likevel, slik hopping gjør nok også innholdet mer spennende.

Personene i boka er konsentrert rundt to forskjellige miljøer. Vi har politiet i Kristiansund. Det er her og i 2017 at kriminalsaken blir oppklart. Herfra stammer også to av fortellerne, Roe (en eldre politimann) og Ronja (ung og frisk politikvinne).

Men først og fremst er handlingen rettet mot et slags student kollektiv i Ålesund, bestående av to gutter (Egil og Yngvar) og en jente som i 2003 heter Liv og i 2017 er Miriam. Politimannen Roe er også viktig i de to tidsbolkene – i 2003 opplever han en rystende familietragedie og i 2017 er det først og fremst han som oppklarer saken. Helt sentralt står også en pytonslange (Nero), eid og elsket av Liv/Marion. Sulten og matjakten til dette dyret er noe av det mest skremmende i boka.

I 2017 forsvinner skolejenta Iben. Hun har vært på handletur på et kjøpesenter med moren sin. De krangler og jenta forsvinner ut. Moren er ergerlig og tror datteren har løpt hjem. Istedenfor å gjøre det samme drar moren ut på en lengre biltur, og da hun senere på kvelden kommer hjem, er ikke Iben der. Hennes forsvinning opptar en viktig del av bokas videre handling, og etter hvert vise det seg at denne saken henger sammen med den tragedien Roe selv har opplevd i 2003. Han ble slått helt ut og gikk inn i en lang periode med psykisk knekk. Når han så kommer tilbake i ny jobb i Kristiansund 15 år senere, er han ekstra giret da han ser en sammenheng og starter sin egen etterforskning langt utenfor gjeldende instrukser og får snart de nye kollegenes mistanker rettet mot seg.

En bok rik på handling og spenning!