Spillemenn å bli glad i!
«Å sette så mye ulykke så muntert i scene som William Heinesen gjør, er sannelig en dikterbragd. Ved å holde fast på latteren og smilet midt i all verdens fortredelighet, forvandler verket seg fra en klagesang til en hyllest, en lovprisning av kjærligheten og håpet.»
Store ord i Erik Skyum-Nielsens etterord, men han har sine ord i behold.
Jeg håpet inderlig det skulle gå bra med disse herlige musikantene, selv om tittelen forespeilet noe annet. Men «Det hadde kanskje gått meget bedre med disse spillemennene det her skal fortelles om, hvis de hadde passet sitt jordiske yrke i denne mest småskårne av alle verdener, og ikke vært slike merkelige himmelstormere. Men det var de nå engang. Alle var besatte, hver på sitt vis, som virkelige spillemenn er det fra naturens hånd.» (s. 20)
Fra første side fikk jeg en forkjærlighet for gamle klokker Kornelius Isaksen, de tre sønnene hans, Moritz, Sirius og Vesle-Kornelius, og resten av gjengen på det forblåste øylandet. I et mettet og presist språk, med hjertevarme og humor tegner Heinesen dem opp for oss – med alle deres laster og skavanker, omsorgsfulle, vennligsinnete og rettskafne. Menn og kvinner som oppviser mot og selvoppofrelse når situasjonen krever det. Selv den utålelige sparebankbestyrer og legpredikant Ankersen har forsonende trekk. Jeg kom i tanker om gjengen i Cannery Row i John Steinbecks Dagdrivergjengen og Alle tiders torsdag. Menneskekunnskap og kjærlighet for «de små» i samfunnet er en fellesnevner.
Boken karakteriseres som en moderne versjon av en pikareskroman, Wikipedia: «Pikaresk roman (fra spansk picaresca, fra pícaro, skøyer, kjeltring, vagabond) er en roman som består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling. Handlingen holdes sammen av en omreisende munter og eventyrlysten vagabond.» Her er jeg på usikker grunn; vil tro det siktes til at De fortapte spillemenn ikke har en egentlig handling fra a til å, men at Heinesen bruker dens fire «satser» til å belyse spørsmål knyttet til religion, det onde og det gode, Søren Kierkegaard tanker m.m. Musikken binder det hele sammen. Korriger meg gjerne.
Men boken kan like gjerne leses som en skildring av livet i den lille byen Torshavn (selv om det aldri sies direkte) tidlig på 1900-tallet. Om færøyingenes trange kår og de danske embetsmennene. Om drømmer og håp, dagligliv og kjærlighet. Om vær – og vind! Og om hvordan samfunnet settes på ende når avholdsbevegelsen og en tilreisende skurk gjør sitt inntog.
«Den daglige ensformigheten i en liten by, hverdagens stadige gjentakelser og smågnisninger, gjør folk dumme og irritable, misunnelige og småskårne. Derfor kan det være oppløftende å se at det alltid blir en forandring til det bedre når det usedvanlige inntreffer en gang imellom som skyver tingene ut av deres sure og gnidrete likevekt. Byen blir liksom plutselig klar over at ved randen av verdenshavets veldige avgrunn.» (s. 52)
Jeg er takknemlig for at bokelskere har gjort meg oppmerksom på de færøyske forfatterne
William Heinesen (1900–1991) og hans fetter og venn Jørgen-Frantz Jacobsen (1901–1938). Begge skrev på dansk. Mens Heinesen har en omfattende produksjon, skrev Jacobsen kun én roman Barbara, som vi har lest i lesesirkelen. Jeg håper flere vil få øynene opp for disse to. Å besøke deres hjemland står høyt på min ønskeliste.
De fortapte spillemenn (fra 1950) får terningkast 6 og mine varmeste anbefalinger!
Lillevi som svar til Enna L :
17:11, 11. januar 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Langt ute i det kvikksølvlysende verdenshavet ligger et ensomt lite blyfarget land. Det ørvesle berglandet forholder seg til storhavet omtrent som et sandkorn til gulvet i en ballsal. Men sett under et forstørrelsesglass er dette sandkornet likevel en hel verden med fjell og daler, sund og fjorder og hus med små mennesker. Ja, et sted ligger det til og med en hel liten gammel by med brygger og pakkhus, gater og veiter og bratte smug, hager og torg og kirkegårder. Der er også en gammel kirke på en bakketopp. Fra tårnet er det utsikt over hustakene i byen og utover det veldige havet.
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Det er det som er det fine med Veierland, jeg er fra områdene litt lenger nord i Vestfold. Jeg har vært mye på Tjøme og Nøtterøy opp gjennom alle år, men faktisk aldri på Veierland.Men føler så inderlig den øy-følelsen fra mine år hjemme på Østlandet. Her på Nordvest-landet har jeg bare bodd i drøyt 10 år, men bor på ei øy nå, men det er ikke som øyene i Vestfold,nei. Det er ei flott bok og artig å lese om bl.a. hvalfangermiljøet, mine bestefedre og onkler har alle vært på hvalfangst i sørishavet.Og som vestfolding blir det alltid til at jeg sammenligner andre steder med hjemme,og som regel er det hjemme som vinner. Sånn er det vel for de fleste,antagelig.
Takk igjen for ei flott bok.
Så hyggelig at du leser boken min der oppe på nordvest-landet! Håper du vil like den. Flere har sagt at de kjenner seg igjen i beskrivelsene, selv om de kommer fra andre kanter av landet enn der min øy ligger. Jeg har som deg, sans for øyer.
Det er litt pussig, jeg har lagt inn boken for lenge siden, men får den ikke opp når jeg søker (bare når jeg søker fra min side). Her er den i hvert fall :-)
God helg!
Snø og blæst så det er godt lesevær. Er akkurat ferdig med ei bok av Stefan Sweig, I følelsenes vold, og den var meget bra. Vanskelig å gå videre etter sånne bøker, men valget falt på Don Camillo av Giovanni Guareschi, en helt annen type bok, men veldig fin. Innimellom leser jeg i boka Veierland forteller av Lillevi Berg Kristoffersen, den koser jeg meg med og leser små stykker av gangen,den vil jeg skal vare lenge.
En god lesehelg til dere alle.
Lillevi som svar til Morten Bolstad :
07:30, 3. januar 2018* Diskusjon: Morten Bolstad om A tree grows in Brooklyn av Betty Smith av Betty Smith
Og dette er min «dom» over boken:
«Denne boken gikk rett til hjertet på meg. Skrevet med en sånn varme og kjærlighet og en stillferdig humor. Så skarpe personskildringer, mennesker med styrke og svakheter, gode og dårlige sider; med andre ord, levende og troverdige mennesker til å bli glad i. Skildret i et miljø du nærmest kjenner på kroppen. Etter litt ettertanke – det kan ikke bli annet enn terningkast 6.»
For øvrig blir jeg alltid overrasket / imponert over lesere som fullfører bøker de gir terningkast 1 :-)
moira som svar til Jostein Røyset :
09:49, 31. desember 2017 Diskusjon: Lesenyttårshelga 29.12.17 - 01.01.18
Det er så bra,altså, å skrive på rim og at du drar igang lesehelgtråden. Her har det vært fullt hus fra fredag, men i går kveld dro alle,hver til sitt. Dermed er det duket for en god og fredelig nyttårskveld og 1.dag med bøker. Har lest Svarthuset av Peter May og nå er jeg godt i gang med Lewismannen av samme forfatter. Dette er krim fra Hebridene, veldig bra så langt. Har også fått i hus bokelsker Lillevis bok om Veierland, fra ei øy i Vestfold, nesten ved mine hjemtrakter. Den tror jeg bli kjempebra.
Da ønsker jeg alle bokelskere et godt nyttår.
Hedvig siterer Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker (side 99)
13:50, 30. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Livet, hadde U May sagt, er en gave full av gåter, hvor lidelse og lykke henger uløselig sammen. Alle forsøk på å oppnå det ene uten det andre var dømt til å mislykkes.
André Nesse Admin som svar til Jostein Røyset :
06:11, 29. desember 2017* Diskusjon: Er det berre meg
Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?
Lillevi som svar til Jostein Røyset :
07:30, 28. desember 2017 Diskusjon: Jostein Røyset om Jeg hadde en gang en hund og en katt av Karel Čapek av Karel Čapek
En rar liten bok, som etterlot meg mer nysgjerrig enn klok. Jeg fant egentlig ikke helt ut av hverken skriveformen eller historien, men ble revet med. Jeg fikk veldig lyst til å lese mer om abbedisse Baugeid, og da må jo boka ha vært bra?
Det er juleklart her i huset også,fredelig og godt. Har begynt på Svarthuset av Peter May, krim fra Hebridene. Er jo glad i disse øyene og det er mye naturbeskrivelser, men ikke så mye krim (ennå). Men boka er bra,og neste bok i trilogien ligger klar, Lewis-mannen. Den tredje kommer ikke før et par måneder tror jeg. Har også noen andre uleste bøker liggende klare, bl.a. ei av Mika Waltari. Så jeg har nok å lese på i helgedagene.
Ønsker alle bokelskere en GOD JUL.
Ha, ha, ja vi har vel ikke hatt sakprosa/dokumentar i lesesirkelen enda! En stor del av boken min handler om de entusiastiske og opprørske 1970-årene; nettopp vårt dreiepunkt mellom eldre og nyere litteratur. Spøk til side, veldig hyggelig at du har bestilt boken (visste ikke at Bokklubben har den), håper du vil like den.
Tusen takk for gode ønsker! Jeg skal prøve å utdype mitt syn på «Historien» når jeg har fullført om forhåpentligvis ikke altfor lenge. Hvis neste lesesirkelbok blir valgt før jeg reiser (08.01), skal du ikke se bort fra at den havner i kofferten. (Godt vi har vaskemaskin i leiligheten, kanskje jeg unngår overvekt!).
Etter at jeg i tidlig i høst avsluttet arbeidet med min egen bok, har jeg lest lite. Det er vel en slags naturlig tomhet etter flere års intens skriving. Den siste lesesirkelrunden gikk jeg også glipp av, men kjemper meg gjennom Historien nå (må dessverre si det sånn - for boken holder etter min mening ikke den kvaliteten den innledningsvis lovte).
Det spøker også for neste lesesirkelbok for meg. Over nyttår reiser jeg sydover og blir borte mesteparten av januar. Da skal jeg bare nyte bøker jeg virkelig har lyst til å lese.
Jeg er glad i lesesirkelen og mitt håp og ønske er å komme sterkere tilbake.
Tusen takk Kjell for den fine måten du styrer det hele på, og til alle deltakere for interessante innlegg!
Gledelig jul!
Sist sett
