Bokelskere.no

I disse dager spilles det inn en film i Sverige. Den handler om: Emilie Flygare Carlen
Hun var Sveriges største kvinnelig forfatter på 1800 tallet. Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om henne, så ønsker å nominere det som regnes som hennes mesterverk Rosen på tisteloen

Hovedpersonen Helena hadde en litt spesiell oppvekst enn andre ...

Man kan ikke gjemme sin egen fortid for alltid
Da politiet oppsøker Helena hjemme hos henne, blir livet hennes snudd på hodet. Hennes mann og barn vet ikke noe om fortiden hennes, ikke før politiet forteller henne om faren hennes som har rømt fra fengselet. Det setter Helenas forhold til sin mann på prøve, for han visste ikke noe om at hun ble født og oppvokst i skogen. Mens hennes mann og barn drar bort en stund, blir Helena hjemme, og bestemmer seg for å oppsøke faren sin som er på rømmen. Ingen kjenner ham så godt som henne, og hun har lært av mesteren selv hvordan man følger sporene etter noen, og hvordan man overlever i skogen. Er det noen som kan finne ham, er det henne. Men hvorfor vil hun finne ham? Er det for å skvære opp, eller er det for å beskytte seg selv og hennes nærmeste?

Det har seg sånn at sammen med sin mor og far har Helena vokst opp i myrene og det er det eneste hun kjenner til. Hun vet ikke noe om verdenen utenfor skogsområdene hun holder til i den lille hytta de bor til. Faren hennes, kidnappet hennes mor da moren hennes var tenåring, og sammen fikk de Helena. Dette er det eneste livet Helna kjenner til som normalt. Men hun trives med det livet hun har, og kan alt om både jakt og fiske. Hun kan mye om ting som barn på hennes egen alder ikke kan så mye om. Hun lærer mye av sin far og ser opp til ham for hun vet selvfølgelig ikke hva slags mann han er, og vet ikke noe om hva han har gjort. Hun er for ung til å forstå at livet i myrene ikke er normalt. Når hun kommer tilbake til det normale liv blant andre folk, får vi et innblikk i hvor vanskelig det er for henne å passe inn da andre stempler henne som datter av en kidnapper. Tenk hvor rart det er for Helena når hun og moren hennes flykter fra myrene når Helena er tolv, og bli møtt av en helt ny verden.

Mange tilbakeblikk
Det er ikke ofte man leser en thriller fra myrene, strengt tatt er ikke dette en thriller, alt etter som hvordan man ser på det. Synes boka hverken er en thriller eller en spenningsbok, men heller en roman om dystre gjerninger. Boka består av mange tilbakeblikk om hvordan de tre levde som familie i myrene, hvordan de tilbragte tiden. Vi får vite veldig mye om Helena som da hun var barn, men ikke så mye om henne som voksen, derfor er det lett at hun blir noe diffus og litt vanskelig å få tak på. Hva slags person hun er og hvordan hun blir sett på av andre, som voksenperson er noe uklart. Er det virkelig så lett for lokalsamfunnet å glemme saken om hennes far? Helena har selvsagt ikke gjort noe galt, men det blir jo litt vanskelig for andre å se på henne som normal med tanke på hvem hennes far er. Det er lett å forhåndsdømme noen som ikke kommer fra samme bakgrunn som en selv, og slike saker er noe man ikke glemmer så lett.

Boka kunne ha vært god om den inneholdt noen thrillerfaktorer, noe den ikke gjorde, men den hadde sine gode og fascinerende punkt, slik som forholdet mellom Helena og faren. Vi vet godt at han er en skurk og er svært narsissistisk, men er utrolig tålmodig med datteren sin, lærer henne alt om jakt, fiske og naturen, og de får et spesielt bånd gjennom de tingene de har til felles. Moren hennes får man egentlig ikke vite så mye om. Hun blir en slags skygge og får ikke mye plass i handlingen. Vi blir ikke så godt kjent med henne som de andre to. Det var et savn.

Alt i alt, en bok som kunne ha vært god, men som gikk helt andre veier enn det jeg ville at den skulle gjøre. Det boka skal ha ros for er at den holder på nysgjerrigheten fra begynnelse til slutt, om Helena klarer å finne faren som er på rømmen eller ikke. Dessverre konsentrerte boka seg altfor mye om tilbakeblikk istedet for å finne en fin balanse mellom fortid og nåtid Denne gang var jeg mer interessert i historien fra nåtiden enn fortiden. Den var i det minste litt fengende å lese om. En fin bok å fylle tiden med, men som ikke setter noen minnverdige spor. Det er også synd at ikke alle er enige angående hva som betegner en thriller ...

Fra min blogg: I Bokhylla

På slutten av 90-tallet, blir 15 år gamle Catarina funnet myrdet på en strand like ved Lisboa. Det skal vise seg at mange hadde motiv for det brutale mordet.
Zé Coelho etterforsker saken, og først tar sporene ham tilbake til revolusjonsåret 1974 og fascistregimet.
Men så tar etterforskingen en ny vending. Zé må tilbake til 2. verdenskrig og tyskeren Karl Felsen. Han får valget mellom å bli drept av SS, eller å samarbeide med dem. I Portugal skal han sørge for forsendelser av wolfram som tyskerne trenger i krigføringen sin.
Så er spørsmålet hvordan det hele henger sammen...

Interessant krim med flere historiske baktepper.

Av en eller annen grunn har jeg lenge hatt lyst til å bli bedre kjent med Søren Kierkegaards tanker om livet. Denne boken gir meg den anledningen. Ved å bruke sitt eget liv, tanker og hendelser, tar forfatteren et godt grep i det hun drøfter Kierkegaards syn på det samme. Eller hun spør: hva ville Kierkegaard mene om dette? Boken er lett å lese, men åpner opp for egen refleksjon, så den må ikke leses lett. Livet må læres for å leves.

Der er vi helt enige :)

Interessant måte å presentere en krim på, absolutt original og verdt å lese!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Jeg synes Lahlum langt på vei har skrevet en god krim. Karakterene er robuste og ekte. Handlingen er stort sett kronologisk og enkel å følge. Vekslingen mellom fortellerstemmene er klar og oversiktlig. Og spenningen øker stadig underveis, aldri til de sitrende, uutholdelige høyder, men likevel til et nivå som får meg til å stadig bla videre.

Josef Blau er en plaget sjel.
Han er lærer for en klasse med tenåringsgutter. De kommer alle fra velstående familier.
Selv er Josef oppvokst i små kår, og han plages av denne sosiale forskjellen. Han skal jo være klassens leder, men Josef har så store mindreverdighetskomplekser, at det hele blir en nærmest umulig oppgave.
Selma, Josefs kone, er gravid, og Josef er redd for at barnet skal arve hans synder. Han nekter å snakke om barnet før det er født, for da tror han at det kan bli misdannet.
Josef lever i et eget univers der en dømmende Gud ligger på lur for syndere og tvilere.

Et dystert portrett av en ung mann med store psykiske plager. Noe ujevn.

Året er 1672. Johannes er 16 år, og på flukt fra en forferdelig ugjerning. Han ankommer Bergen rett før et skip setter kurs mot øya St. Thomas i Karibien. Han får hyre på skipet, og flere måneder senere, ankommer de øya. Underveis har de kastet mange døde over ripa, men Johannes lever.
St. Thomas eies av Danmark-Norge, og samfunnet skal bygges opp ved hjelp av straffanger og slaver.
Johannes har lært at de sorte egentlig ikke er mennesker, men maskindeler i Det Vestindiske Kompanis maskineri. Likevel undrer han seg innimellom på om de kan være like menneskelige som de hvite.

Meget interessant om et ukjent tema.

Dette er første bok av fem om det dansk-norske koloniveldet (1672-1917).

Godt nøstet sammen plott, til en spennende historie

Nå har jeg sjekket forlagets egen omtale på nettet, vaskeseddelen på boka, et par avisers anmeldelser og noen andre blogginnlegg. Kan ikke se at min omtale røper så mye mer enn det som er vanlig i en omtale. Det er vel normalt med en aldri så liten tøtsj av handling og tema?
Limer inne forlagets egen omtale som eksempel:
En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen av en venn og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann i området og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp.
Tom arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rönning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd i Småland, med avskåret hals. Etterforskningen får forgreininger til kloakken i Bucuresti.
Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rönning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet.

Den lille bygda Bjørnstad lever og ånder for ishockey. Juniorlaget er klar for semifinale, og alle forventer seier. Sportssjef Peter føler seg mellom barken og veden når barndommens helt kreves oppsagt.
Kona Mira rives mellom jobben som advokat, mor og ektefelle.
Datteren Maya elsker musikk og venninnen Ana.
Amat håper hockeyen kan ta ham og moren bort fra Bjørnstad.
Kevin er stjerna på laget som aldri har foreldrene på tribunen, men han kan alltid stole på at Benji passer på alt.
Så går en av tenåringene i bygda ut i skogen med hagle mellom hendene og gjør noe uhyrlig.
Hvor langt vil vi gå for å beskytte barna våre, og hvor går grensene våre på veien mot suksess?

Fy søren for en bok! Hele følelsesregisteret får kjørt seg. Helt på høyde med Ove.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er blodig og rått til tider, og jeg liker stemningen i boka, selv om noen dagboknotater fra langt tilbake i tid kan virke noe påtatt. Spenningskurven er noe flat de første par hundre sidene, med stadige små drypp som driver historien framover. Før spenningen eskalerer forbilledlig de siste snaue hundre sidene. Her er Emelie Schepp god. Dessverre har jeg blinket ut den skyldige lenge før spenningen skal toppes, noe jeg gjorde i forrige bok også, men en sitrende slutt ble det uansett.

I denne boka forteller Betty Mahoody i samarbeid med William Hoffer, om sin traumatiske opplevelse som fange av sin egen mann i Iran.

Fra mareritt til virkelighet
Som pasient møter Betty anestesilegen, Sayed Bozorg Mahmoody for første gang og etter behandlingen, spør han om han kan sjekke hvordan det går med henne underveis, og de finner snart tonen. Etter mange år i fast forhold, gifter de seg etter lenge nøling fra Bettys side, med tanke på at hun har vært gift før. Men bestemmer seg for å gå videre i livet sammen med Sayed og sier ja. Moody (Sayeds kallenavn) er fra Teheran, Iran, men har bodd i USA i flere år og amerikansiert seg. Det Betty ikke vet er at når hun gifter seg med en iraner, blir hun automatisk iransk statsborger. De bor sammen i fint hus i noe snobbete miljø i Michigan, og sammen får de en liten jente som får navnet Mahtob. Betty har to sønner fra et tidligere ekteskap som også får et godt forhold til Moody. En dag blir det bestemt at Moody, Betty og Mahtob skal på en to ukers ferie til Therean,Iran, siden Moody ikke har sett famillien på mange år, og Bettys sønner blir igjen i USA i den tro at de skal tilbake igjen. Betty har ikke særlig lyst til å dra, men skjønner Moodys behov for å se sine kjære etter så mange år. De to ukene i Iran blir ikke som Betty har tenkt seg. Det går fint i begynnelsen da de fleste er positive og gjestfrie mot henne, men ting forandrer seg gradvis. Hun og datteren vil bare hjem, Moody blir stadig mer amper og kotrollerende, og forandrer seg til å bli en mann de ikke kjenner igjen. Han viser voldelige tendenser, både mot Betty og datteren deres, og familien hans vender seg i mot Betty og Mahtob. Marerittet blir til virkelighet da Moody nekter dem å reise tilbake til USA og tvinger Mahtob å gå skole i Iran istedet. Marerittet blir enda verre etter noen måneder da Moody seprarerer Mahtob fra Betty. Alt Betty klarer å tenke på er å finne Mahtob og dra sammen tilbake til USA, men hvordan?

Dette er en kjent historie siden boka er basert på en sann historie, og som ble filmatisert i 1991 med Sally Field i hovedrollen. Filmen er blitt vist mange ganger på TV etter den tid. Boka og filmen forteller ikke bare om det enorme kultursjokket Betty og hennes datter må overgå, men også hvor fiendtlig innstilt landet var mot amerikanere generelt på den tiden, og alle de strenge reglene iranske kvinner må følge til enhver tid. Selv om Betty har omtrent alle odds mot seg, og må vokte seg og sin datter for sin kontrollerende mann, gjør hun det hun kan for å prøve og kontakte både privat og offentlig hjelp uten å bli avslørt av Moody. Dette beskriver hvor modig både Betty og hennes datter, Mahtob er. Hvordan de på en eller annen måte utholder denne situasjonen, og prøver å formane håp uansett hvor dystert og vanskelig alt er. Også når de blir separert gir ikke Betty opp selv om hun mange ganger har lyst.

Ofte vanskelig å føle sympati for Betty
Til tross for at Betty gjennomgår store prøvelser med en mann hun en gang elsket og som brakte henne til et fremmed land, var det mange ganger vanskelig å føle sympati for henne. Noe som er litt vanskelig å forklare uten å virke kaldhjertet. I begynnelsen når hun og Mahtob tror de bare skal være der i to uker på ferie, er hun så utrolig negativt fra dag en. I tankene sine kritiserer hun alt og ale, og ser så nedlatende på Moodys iranske familie. Hvordan de lever og hvordan de gjør ting. Absolutt alt er galt i hennes øyne. Hun klarer på en måte ikke å se det positive i noe og prøver ikke å innstille seg til forandringene. Uten å tenke det høyt, er det som om hun mener at alt hun har hjemme i USA er så mye bedre. Hun kan i begynnelsen virke veldig snobbete. Det var det som plaget meg mest med boka.

Likevel er Not Without My Daughter en viktig og tankevekkende bok å få med seg. Den er lettlest, har sine spennende øyeblikk og gir et innblikk i hvor viktig det ikke er å gi opp uansett hva slags situasjon man befinner seg i, selv når ting er på det mørkeste.

Bettys datter, Mahtob, har også skrevet bok denne hendelsen og hvordan livet har vært for henne tiden etterpå. Hennes bok heter: My Name is Mahtob (The Story that Began the Global Phenomenon Not Without My Daughter Continues).

Fra min blogg: I Bokhylla

Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun er 16 år. Da Cora bare var en jentunge rømte moren, og forlot Cora i plantasjehelvetet.
Coras venn Caesar, spør om de to skal våge det samme. Flykte fra en hverdag full av frykt og endeløst slaveri.
Caesar har kontakter i den hemmelige, underjordiske jernbanen.
Jernbanen er deres vei ut av slaveriet, og etter nøye overveielse, går Cora med på Caesars forslag.
I hælene har de den nådeløse slavefangeren, Ridgeway, og han lykkes nesten alltid i å spore opp rømte slaver...

Sterk bok!

Vinner av Pulitzerprisen 2017.

Nordens beste krim 2017?

Fint dypdykk inn i menneskets tanker, men uten de store overraskelsene

Tja.... ikke min kopp te :)

Charlotte Salomon vokser opp i Berlin med en far som er besatt av legegjerningen, og en mor som sliter ned psyken.
Som ungdom finner hun malerkunsten, og blir, mot alle odds, tatt inn på Kunstakademiet. Noen få jøder kommer gjennom nåløyet, men mot slutten av 30-tallet, blir også kunstnerne mer og mer kneblet.
Hun finner kjærligheten, men må flykte, og til slutt er det bare kunsten som kan trøste henne i den vanskelige hverdagen.

Basert på livet til kunstneren Charlotte Salomon.

Rørende og god bok.

En sjelden morsom bok, dvs. så lenge vi snakker om det rent språklige. Når det kommer til innholdet derimot, er dette ikke noen festlig bok. Forfatteren formelig leker med språket. Det er flust opp med overdrivelser, med kjente vendinger snudd på hodet, med nylagde ord osv. Fortellermåten består i stor grad av digresjoner Fortelleren er i ferd med å fortelle en historie. Underveis får han assosiasjoner til noe annet som det også kommer en lengre utgreiing av inntil dette sidesporet avbrytes av et nytt sidespor.

Boka handler om mannen Krister Larsen som vi følger gjennom en del år. Han er ærekjær og sta, og siden disse tilbøyelighetene er blandet med en stor porsjon hissighet, går det ikke alltid så bra. Krister Larsen har lang erfaring som elektriker og er breddfull av yrkesstolthet. Men så har han pådratt seg Alvorlige prolapser i ryggen og er blitt ute av stand til å utøve yrket sitt. Gjennom NAV er han blitt omplassert til å være lærer for utlendinger som skal lære norsk. Krister har her ingen formell kompetanse, men er utvilsomt mer velorientert enn gjennomsnittet. Men han har likevel svært liten respekt overfor dette yrket han er satt til å utøve og harselerer i fullt monn over lærere, møtene deres, smisking overfor ledelsen, læreplaner osv. I det hele tatt får alle sider ved offentlig byråkrati gjennomgå i boka.

Krister er gift med Marianne som er anestesisykepleier. En del av boka handler om møtet mellom de to, og tiden da de langsomt ble kjent med hverandre. Dette partiet er nok skildret på en vakrere måte enn resten av innholdet. Krister og Marianne har sønnen Andreas på 11 år. Han har nok arvet farens hissige gemytt, i hvert fall mener skolen hans det og har innkalt Krister og Marianne til et møte Her kommer det fram at lærerne vil ha Andreas utredet. Krister som mener at det er et stort nederlag, går stekt imot. Krister og Marianne har vært på ferie i Roma. Her har Marianne fått lyst på en pergola som hun mener Krister bør få satt opp i hagen. I begynnelsen er ikke Krister særlig villig, men så går det opp for ham at han på denne måten kan slå to fluer i en smekk. For det første kan han blidgjøre Marianne, noe som er viktig siden forholdet deres er inne i en kjølig fase. For det andre kan det ha en positiv virkning på en av elevene hans. Mangomed sliter på skolen, han er den som fungerer dårligst i klassen. Mangomed kommer fra Tjetjenia der han jobbet som møbelsnekker. Nå tilbyr Krister ham jobben med å bygge pergolaen. Skal vi tro Krister, blomstrer Mangomed opp mens han utfører oppdraget og viser en helt ny side av seg selv. Men dette faller ikke i god jord hos skoleledelsen. Det er noe så forkastelig som svart arbeid, og Krister får gjennomgå når skoleledelsen innkaller til møte om saken. Og det verste ved det hele er at marianne helt har mistet interessen for pergolaen så snart den er på plass.

Det surner til mellom Krister og Marianne. Da er Yvonne der. Hun er en kollega av Marianne og har lenge vist en sterk dragning mot Krister som nå gir etter. Boka ender med fortellingen om en ferie i Sør-Frankrike. Familien er invitert av Ole Petter som både er barndomskamerat og nabo. Ole Petter jobber i eiendomsbransjen og har hus på Côtr d’Azur. En kveld drar de to mennene på byen sammen. Det drikkes mye alkohol. Krister får black.out og husker ingen ting før han våkner på gulvet i en campingvogn. I en marerittaktig tilstand vandrer han rundt på et inngjerdet campingområde uten å klare å finne veien ut.