Bokelskere.no

Fantastisk repetisjon av stor litteratur! Shakespeares The Tempest var pensum en gang for førti år siden eller så; og nå var det ikke stort annet jeg husket enn Mirandas søte kjærlighetshistorie og den stakkars, slemme Caliban. Derfor leste jeg Stormen på norsk (Haldis Moren Vesaas' gjendikting) nokså nylig for å oppdatere meg litt før jeg tok fatt på Hekseyngel. Det hadde ikke vært nødvendig, viste det seg:

Atwood har greid å gi et fint resymé av stykket, samt diverse mulige tolkninger av rollefigurer og handling, alt så genialt innbakt i romanformen at en bare må gi seg over. Hovedfortellingen foregår i nåtid, men med tydelige paralleller til Shakespeares verk. Dette var moro!

Synd. Du er en verdifull stemme her inne, men av og til må man bruke stemme og energi på annet enn bøker. Alt godt - håper du finner vegen tilbake.

Bortimot halvvegs i boka tar jeg en pause og drar på ferie. Rebellen blir ikke med, og jeg kobler meg fra nettet. Jeg kan foreløpig ikke forklare hvorfor jeg ikke trives med denne boka. Språket er vakkert, og historien burde være spennende, men det er noe ved skrivestilen som "skyver meg unna" og ikke vekker noen følelser. Får inntrykk av at forfatteren er mer opptatt av historiske hendelser enn av enkeltmennesker, selv om persongalleriet er mangfoldig.

Jeg fortsetter lesinga om et par uker og håper siste halvdel av boka er mer givende enn det jeg har opplevd til nå.

Da jeg åpna boka, var det kartet jeg først begynte å spekulere på. Svenskegrensa ble et mysterium for meg, så jeg måtte ta en liten repetisjon av Nordens historie. Og visst gikk grensa slik kartet viser, men bare i to år, fra 1658 til 1660. Ved "freden i Roskilde" måtte danskekongen blant annet avstå Trondhjems len, som omfattet Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Men krigen ble trappa opp igjen etter kort tid, og ved "freden i København" to år etter var Trondhjems len igjen på danskekongens hender.

Men hvorfor er det nettopp dette kartet som brukes her? Betyr det at begivenhetene i hovedsak utspiller seg i tidsrommet 1658 - 1660? Jeg har ikke lest så mye ennå at jeg kan mene noe om det. Den som leser, får se ...

Rebellen landa i postkassa i dag, fra Bokbua. Det skal bli spennende å bli kjent med en forfatter jeg aldri hadde hørt om før nå.

Nei du - soleglad er nok når sola glader, både på Jæren og ellers. "Soli ho sprett og ho glader".

Jeg har tidligere hatt stor glede av Faulkners romaner, og da jeg fant Springerspill på billigsalg, ble den med meg hjem. Jeg må dessverre bekjenne at nobelforfatterens krimnoveller ble en lei nedtur. Historiene i seg sjøl var greie nok, men her har Faulkner brukt et språk så intrikat og usammenhengende at jeg ble helt satt ut. Underforståtte budskap, lange parenteser, lange innskutte setninger, trøbbel med å holde greie på hvilke av personene som snakker - og i dette tilfellet er det neppe oversetterens feil. Rett skal være rett: forfatterens sørstatshjerte skinner tydelig gjennom midt i alt rotet, men veier ikke opp for den språklige misèren. All ære til Solum/Bokvennen for de mange Faulkner-utgivelsene deres, men akkurat denne kunne de godt ha droppa.

Vel overstått sommer, alle - eller ikke helt overstått her på mine kanter, men det er i alle fall godt å komme i gang med hverdagen igjen. Denne gangen foreslår jeg finsk: Nattsvermer av Katja Kettu. Noen av oss har lest Jordmora av samme forfatter, og reaksjonene på den var litt variable, men jeg likte godt den saftige og omsvøpsløse skrivestilen hennes og er nysgjerrig på historien i Nattsvermer.

Du må naturligvis få ytre deg om hva du måtte ønske. Men hvorfor det absolutt skal ytres her på Bokelskere, må man vel ha lov til å undre seg over.

Slutter meg helt til hjertesukket ditt! Men det ville være trist om du forsvant fra dette forumet. De gode diskusjonene om bøker finnes jo fortsatt her ...?

Den beste boka jeg har lest hittil i år!

Helt enig med deg. Språket og fortellerstilen buttet imot gjennom hele boka. Bare en treer fra meg, selv om historien er en viktig påminnelse om kvinneliv i patriarkalske miljøer.

Men en bygderoman kan man vel neppe kalle den.

Jeg er delvis enig med deg når det gjelder "leksikon"-inndelingen, som tidvis virker som en slags tvangstrøye. Koblingen mellom Rinnan og Komissar-familien blir heller ikke helt vellykket i mine øyne. Men boka var spennende, selv om vi hele tida vet "hvordan det går". Og viktig - fordi forfatteren greier å formidle den jødiske historien, som en advarsel mot alle former for "vi/de"-tenking.

Jeg må arrestere deg på ett punkt: Simon Strangers kone bodde ikke i Rinnan-huset. Det var svigermora hans som tilbrakte en del av barndommen der. Men det er tilgitt - sjøl gikk jeg meg litt vill i Komissar-generasjonene rett som det var.

Jeg leste også artikkelen av Johan Borgen og prøvde forgjeves å finne ut hvorfor den kom på trykk flere tiår etter at Borgen var død.

Etter endt lesing hadde jeg ingen andre tanker i hodet enn en assosiasjon til Moby Dick, uten at jeg begriper hvorfor. Det eneste disse to bøkene har til felles så vidt jeg kan huske, er strabasiøse og utmattende kamper på urolig hav.

Siden har jeg grubla litt på disse løvene, som dukker fram fra Santiagos underbevissthet. Her ser jeg trolig bare toppen av isfjellet. Er det noen av dere andre som har gjort dere tanker om løver?

Ut av bokhylla har jeg nå henta min utgave fra Bokklubben, og ble litt overrasket over at den var utgitt allerede i 1964, sammen med Broen San Luis Rey av Thornton Wilder, som jeg absolutt ikke kan huske å ha lest. Hemingway er oversatt av Leo Strøm og Wilder av Ronald Fangen, begge til et litt gammelmodig riksmål, har jeg rukket å konstatere.

Så snart jeg har gjort unna Frode Granhus' aller siste "Lofot-krim" skal jeg for alvor ta fatt på repetisjonen av Den gamle mannen. Det er sannsynligvis over femti år siden sist. Spennende å se om vi greier å oppdage isfjellteknikken!

Tips for "Skumring ...": Skroll ned til "Andre utgaver" - den nyeste utgivelsen har forlagsomtale.
Jeg søkte også opp boka og ble skuffa over manglende omtale - men så kom jeg på å sjekke i bunnen av sida. (Av og til glimter det til der oppe!)