Bokelskere.no

Mitt første møte med Saramago. Jeg falt pladask. Navnene Balthasar og Blimunda kommer jeg til å huske så lenge jeg lever, uansett språk. Men skal jeg lese krøniken igjen, vil jeg fortsatt foretrekke norsk.

Ja huff, å forsvinne inn i fantasiens verden er en uting.
Ut fra sitatene du har lagt ut, tenker jeg at boka må være interessant, og ikke minst provoserende - men jeg er ikke sikker på om jeg tåler den slags sinnsbevegelser lenger.

Det skjer her også!
EDIT: ...og plutselig var alt i orden igjen.

For å forsterke rådet, kan man jo sitere både Pietro og hans opphavsmann, som du har gjort her i tråden:

Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe
annet innimellom.

God ferie!

Det er ikke ofte jeg setter opp biografier på ønskelista, men omtalen din er ikke til å motstå. Inn på lista med denne!

Et råd for Gobi-lesingen, ut fra egen erfaring - take it or leave it: Ikke les alle fem på en gang. Innimellom fragmenter og historiefakta (som i mitt tilfelle ofte måtte sjekkes nærmere) var det godt å falle tilbake på ei rettfram fortelling iblant. Ta med deg litt annet enn Gobi på ferie. Et par rimelig tynne pocketutgaver av ikke-historisk/-fragmentarisk litteratur?

Når det gjelder plass og vekt i kofferten har jeg endret vaner gjennom en del år. Et minimum av klær og desto flere bøker, ut fra følgende resonnement: Noen bøker behøver ikke å bli med hjem igjen. Trenger jeg ekstra bekledning, kjøper jeg på feriestedet. Jo mer shopping, desto flere bøker må jeg ofre. Det fungerer bra.

Den fant jeg også, men den er merket med "SOLGT". Uflaks.

Jeg følger deg helt når det gjelder assosiasjonene til GOBI! Fantastiske, altoppslukende bøker!

Som vanlig greier jeg ikke å lese sakte. Likevel flyr tankene mens jeg leser - fragmenter fra tidligere Bringsværd-lesing dukker opp og forstyrrer meg. Helt siden Minotaurus, mitt første møte med Bringsværd, har jeg vært forelsket i denne forfatteren.

I den boka jeg leser nå, dukker det stadig opp minner fra GOBI-pentalogien - jeg hører stemmen til Wolfgang fra Godesberg, som ble lokket ut på barnekorstog tidlig på 1200-tallet og endte som stum tigger i Bagdad.

Bringsværd nummererte GOBI-serien som "den første av flere bøker"; "den andre av flere bøker" - helt til "den femte av flere bøker", og jeg tenker at det jeg leser nå, må være den sjette av disse bøkene. Veien fra Djenghis Khan til hans barnebarn Khublai Khan, som samlet Kina til en stormakt og satte seg fore å erobre hele Europa, er ikke så lang i dette perspektivet.

Kan Pietros nye venn, den stumme med kritt og tavle, være Wolfgang? tenkte jeg ei stund. Men etter litt ettertanke måtte jeg innse at så ikke kunne være tilfelle. Riktignok omtales han som en olding, men tidsrammen blir for vid.

Jeg skjønner at jeg nå må lese GOBI-bøkene på nytt. Å delta i en lesesirkel får omfattende konsekvenser!

Begrepet "fragmentroman" får nye fasetter!

Godt spørsmål. Nei, jeg kan vel egentlig ikke det. Det bare slo meg at samhold utad krever lojalitet innad, at selvhevdelse innad ofte går på tvers av dette, og at det alltid er noen i inngruppa som taper.

Her lukter det ubalanse/overbalanse!

Bringsværd og du fikk 10 stemmer; på andreplassen kom flere med 5 stemmer.

Gratulerer, Annelingua - rein utklassing! Boka er på veg til postkassa mi, har jeg fått melding om.

Jeg må bekjenne at denne boka ble et problem for meg. Ikke fordi den var vanskelig eller direkte dårlig, men fordi den ikke klarte å viske ut de snart seksti år gamle bildene som fremdeles lever i hodet mitt: Den yndefulle Audrey Hepburn som stolprer rundt i regnet og leter etter katten sin. Og den trofaste George Peppard som omfavner både henne og katten, til smektende toner av Moon River.

Mens filmen var en komedie med mørke undertoner, er boka er en tragedie med muntre overtoner. I denne novellaen har Audrey Hepburn ingen plass. Jeg har lest meg til at Truman Capote var misfornøyd med filmversjonen, dels på grunn av den avvikende slutten, men også fordi han helst ville hatt Marilyn Monroe i hovedrollen.

De andre rollene i filmen husker jeg bare vagt, men det er jo litt morsomt at Holly Golightlys "venninne" i boka, Mag, annonserer sitt nylig inngåtte ekteskap under fullt navn: Miss Margaret Thatcher Fitzhue Wildwood! Capote skreiv denne novellaen i 1958, da "jernkvinnen" allerede var på full fart inn i parlamentet. Pussig sammentreff eller bevisst navnevalg? Capote har ikke framstilt Miss Wildwood særlig sympatisk.

Jeg får tenke meg gjennom handling og personbeskrivelse en gang til, men foreløpig synes jeg det er generøst av meg å gi terningkast fire. Og det skyldes verken forfatteren eller oversetteren, som begge har levert godt og flytende språk. Her må jeg kanskje heller skylde på regissøren Blake Edwards, som gav meg bilder jeg ikke får ut av hodet..

Takk, det høres fristende ut. Hvis du vil "følge" meg her på Bokelskere, kan vi utveksle nødvendig informasjon.

Boka ligger for øyeblikket an til topplassering i stemmerunden, mens mitt forslag fremdeles har muligheter, ser jeg. Men uansett: Bringsværd er allerede bestilt, sammen med hans (kanskje?) nyeste, Mens jeg har dere her, som handler om aldring.
Jeg falt for omtalen, der det blant annet sies noe sånt som "Én ting er å hoppe etter Wirkola - noe annet er å dø etter Fugelli." Jeg må innrømme at jeg er en som lett lar meg overtale av den slags anbefalinger.

Rett inn på ønskelista!