Leseperiode:
Mandag 28. januar - søndag 17. februar
Velkommen til felleslesing av
Tor Åge Bringsværds roman Når du minst venter det
Lenke til lesesirkelens hovedtråd
Håper mange blir med, og forteller hva de synes om boka.
Viser 47 svar.
Det begynner å bli en stund siden jeg ble ferdig med boken. Jeg storkoste meg mens jeg leste, men det er vanskelig å mene noe fornuftig om innholdet. Det jeg sitter igjen med i etterkant er følelsen av å hvile ved leibålet og lytte til en klok mann fortelle gode historier. Og jeg hører så gjerne flere!
En virkelig god og treffende oppsummering, Ingunn!
Leseperioden begynner å nærme seg slutten, og ei oppsummering er kanskje på sin plass? Jeg har lest mye av Bringsværd før, så jeg er godt kjent med skrivestilen hans når det gjelder romaner, essays og betraktninger.
Jeg har verken barn eller barnebarn, så barnelitteraturen hans kjenner jeg ikke. Men "voksenromanene" preges alltid av stramme setninger, hyppige punktum og en utpreget muntlig språkstil. Det passer ypperlig med "fragment"-konseptet. Enkelt og komplisert: Vi leser, vi tar pauser og vi tenker. Mister kanskje noe på veien, men kan gå tilbake og finne det igjen. Eller finner det kanskje igjen lenger ute i historien.
Samtidig er faktainnholdet såpass interessant (og fjernt for en historie-ignorant) at man nesten tvinges til å sjekke settinger og sammenhenger nærmere. Man blir klokere av å lese Bringsværd, vil jeg påstå.
Forslagsstilleren har hittil glimret med sitt fravær. Hvor blir du av, annelingua?
Forslagsstilleren har hittil glimret med sitt fravær. Hvor blir du av, annelingua?
Jeg hadde absolutt til hensikt å både lese boken og delta i diskusjonstråden - men så ble det oppstart i ny jobb og alt dét fører med seg, så jeg tok meg rett og slett vann over hodet der. Heldigvis ser jeg at boken har falt i smak hos flertallet? alle? som har opplatt sin stemme her, så da tillater jeg meg å tenke at det ikke var så veldig dårlig gjort av meg å foreslå en bok til en felleslesning jeg ikke deltok i selv. Og boken skal jeg lese, altså - for all del!
Du har noe å glede deg til!
Og du vet, ha, ha, du har flere forfattere på samvittigheten når det gjelder meg. Tusen takk, annelingua og lykke til i den nye jobben!
Jeg vet at vi har ganske like boksmak, ja - inspirasjonen går begge veier, Lillevi! Og tusen takk for gode ønsker. :D
Så sant, så sant
Boka fikk meg til å slå opp både det ene og det andre, så nå vet jeg mer om hellige fjell og ulike områder i det mongolske rike :)
Det er første voksenroman jeg har lest av Bringsvær. Barnebøkerne kjenner jeg godt gjennom mine døtre som elsket Karsten og Petra.
Tirsdag 12. februar 2019
Har lest boka. Storfornøyd.
Bringsværd skriver godt og boka har en interessant handling med mange innslag av refleksjon og anekdoter. Fortelleren, Pietro, beskriver det som har skjedd og skjer i Yasd og Venezia og om det han har opplevd under sine reiser med Marco Polo. Man blir også godt kjent med Pietros to venner, den gamle Siamak og hunden Parisha.
Hvordan tittelen skal tolkes, er jeg usikker på.
"Men etter hvert som tiden gikk, ble de innfødte flinkere til å gjemme seg - og til å angripe mens vi minst ventet det." (s. 165)
De små anekdotene (eventyr, drømmer) fikk meg til å tenke på Johan Nilsen Nagel og hans fortellinger og fantasier i Mysterier (Knut Hamsun, 1892).
Assosierer videre:
"Egentlig finnes det bare et eneste virkelig alvorlig spørsmål å grunne over her i verden, og det er at vi må spørre oss selv om livet er verdt å leve eller ikke." (s. 202).
Jeg regner med at Tor Åge Bringsværd har lest Albert Camus' Myten om Sisyfos.
Skulle gjerne lest mer av Bringsværd, men det må i så fall bli etter lesing av andre bøker som står på vent.
Tiltredes!
Etter dette rykker Bringsværd høyere opp på min (usystematiske) leseliste.
Kjenner det er for lenge siden jeg har lest både Hamsun (Myterier) og Camus.
Kanskje på tide å hente fram gamle skatter fra bokhyllen :)
Tittelen – har noen av dere noen tanker rundt den? Pietro får en venn (Siamak), en en venn til (løshunden Parisha) og får oppleve en rørende kjærlighet, når han minst venter det. Er det disse hendelsene tittelen henspiller på, eller er det andre ting.
Tja, det er kanskje som du nevner.
Bringsværd er en ganske uforutsigelig forfatter, så det skulle ikke forundre meg om tittelen er en henvendelse både til forfatter og leser.
Som vanlig greier jeg ikke å lese sakte. Likevel flyr tankene mens jeg leser - fragmenter fra tidligere Bringsværd-lesing dukker opp og forstyrrer meg. Helt siden Minotaurus, mitt første møte med Bringsværd, har jeg vært forelsket i denne forfatteren.
I den boka jeg leser nå, dukker det stadig opp minner fra GOBI-pentalogien - jeg hører stemmen til Wolfgang fra Godesberg, som ble lokket ut på barnekorstog tidlig på 1200-tallet og endte som stum tigger i Bagdad.
Bringsværd nummererte GOBI-serien som "den første av flere bøker"; "den andre av flere bøker" - helt til "den femte av flere bøker", og jeg tenker at det jeg leser nå, må være den sjette av disse bøkene. Veien fra Djenghis Khan til hans barnebarn Khublai Khan, som samlet Kina til en stormakt og satte seg fore å erobre hele Europa, er ikke så lang i dette perspektivet.
Kan Pietros nye venn, den stumme med kritt og tavle, være Wolfgang? tenkte jeg ei stund. Men etter litt ettertanke måtte jeg innse at så ikke kunne være tilfelle. Riktignok omtales han som en olding, men tidsrammen blir for vid.
Jeg skjønner at jeg nå må lese GOBI-bøkene på nytt. Å delta i en lesesirkel får omfattende konsekvenser!
Jeg for min del relaterer ofte det jeg leser til Knut Hamsun og hans forfatterskap.
Nå fikk jeg lyst til å lese I eventyrland på nytt.
Tråden har allerede mange bidrag, og jeg ser det blir lagt inn sitater. Lovende for en som først nå kommer i gang med lesing av boka!
Venter med å studere innleggene lengre ned til jeg har kommet et stykke ut i boka.
Noen tanker etter å ha lest «Venezia» t.o.m. side 110
Pietros karnevalsdrakt (side 78) gir meg assosiasjoner til middelalderens pestlege. En skikkelse som nærmest ble sett på som en inkarnasjon av døden selv. Kan det være en sammenheng mellom den vennesæle Pietros maske og de brutale sidene i han som nå kommer til syne? Hvem er vi bak masken? Pietros oppgave i livet er å beskytte Marco, som trekker til seg vanskeligheter som «et fluepapir». Koste hva det koste vil og fortrinnsvis uten at Marco merker det. Pietro forteller nøkternt: «Jeg husker første gang jeg drepte noen. Jeg husker det godt til og med. Siden har det blitt flere. Etter hvert kostet det mindre. Det er den første gangen som biter seg fast. De andre smuldrer etter hvert opp og blåser bort med glemselen.» (side 87).
Karnevalsdrakten kan også henspille på den svarte pesten (byllepesten) som sprer seg fra øst og vestover. Pietro misliker Venezia sterkt, en by han bor i 29 år og aldri kommer til å forstå seg på. Byens kristne tror pesten kommer med vinden eller jødene. Et av deres ritualer er å brenne katter, som de mener er djevelen i forkledning. Dermed får de smittebærende rottene fritt spillerom.
Når Pietro bruker uttrykket «den hvite tiger», oppfatter jeg at han referer til Vesten. For eksempel «Hos den hvite tiger fester man ikke ved slutten av fasten, men ved begynnelsen. (side 78). Vet noen av dere mer om uttrykket den hvite tiger brukt i denne sammenhengen?
Bringsværd gir spark til fordommer og dagens politiske situasjon. «Den som ikke er med oss, er mot oss, sa de alvorlig – slik alle fanatikere bestandig har formulert seg.» (side 103). «Min far rørte seg ikke av flekken. I vår familie har vi alltid kjent vår rette plass. (side 104). «Vogner – og alt som har hjul – blir betraktet som blindgater og noe som ikke passer her hos oss.» (side 109).
Ja, dette er en bok å lese langsomt, bla frem og tilbake i, og stadig finne noe nytt, interessant og tankevekkende.
Den hvite tiger
Pietro kommer opprinnelig fra østens folk.
Symbolsk så representerer den hvite tiger Vesten (himmelretningen Vest) og kan tillegges mange egenskaper i følge kinesisk tankegang.
Her er hva "Encyclopedia of China: History and Culture" skriver om tigre:
Etter nokre dagar med opphald - eg måtte ta pause, enten eg ville eller ei - så opna eg boka i dag på s 77: VENZIA.
Om eg ikkje huskar feil, så er hovudpersonen Pietro ei einsleg, men ikkje einsam sjel. Han har selskap av hunden Parisha og no og då av Siamak, fattigkaren som manglar tunge men kommuniserer godt.
Sjølve historia om desse tre blir stadig krydra med innslag/ forteljingar som Pietro sjølv har opplevd, eller som han har fått fortalt. Likar forteljemåten, eg...
Ser fram til å lese vidare!
Leser sakte.
Kunne nok lest hele boka på fire-fem dager, men tar det rolig for å forlenge nytelsen og få med meg alle underfundighetene.
Når jeg leser, tenker jeg på det Bringsværd forteller (bokbad) om egen skriveprosess:
"Jeg lager ikke disposisjon, når jeg skriver er jeg like spent som leseren på hva som skjer videre" (sitert etter hukommelsen). I den forbindelse siterer jeg følgende fra Når du minst venter det:
Det er ikke lett å skrive. Det vet alle som har prøvd. Og jeg har forsøkt flere ganger. Men samtidig finnes det ingen bedre måte å klarne hodet på, rydde vekk rusk og bøss fra tankene, forsøke å finne ut hva man vil og hva som betyr noe. (s. 37)
Og videre:
Det vakre med å skrive, er at vi kan hoppe frem og tilbake. Vi trenger ikke å godta den rekkefølgen som sol og måne ellers påtvinger oss.
Det er en vidunderlig frihet! (s. 51)
(Min utgave: CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018, innbundet)
Fortsetter lesinga og siteringa:
Side 83:
Den som lytter, må få tro hva han vil.
Men den som forteller, bør vite forskjellen, selv om han også vet - og det er alle fortellingers innerste kjerne - at ting slett ikke er usanne fordi om de aldri har hendt.
Jeg er som deg, Kjell opptatt av disse små snuttene som handler om å skrive, fortelle og lytte. Markerer dem i min egen bok, og ser at de nesten danner en egen liten fortelling i fortellingen. Enda en dimensjon ved fasettromanen?
Fascinerende, tankevekkende og originalt. Som de sitatene du nevner, og for eksempel dette:
«Jeg fyller ark etter ark. Uten å bry meg om en rekkefølge. Men ofte føler jeg at tankene hekter seg inn i hverandre likevel – smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett.» (side 78)
Og Bringsværd er like spent som leseren på hva som vil skje ("smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett").
Også den boka eg les, eller rettare sagt har lese, er full av markeringslappar i kulørte fargar.
Dei gode tankane er mange, og der er ganske mykje som gjer inntrykk, som nesten må lesast fleire gonger. Har lese nokre av dei høgt til gemalen....
Sidan situasjonen min er som den er, så har eg nok lese boka ut i dag.
Synest innhaldet er best dei første 2/3 av boka...siste delen gav meg ikkje like mykje. Vart nesten litt trist av ei av hendingane der.
Men- ei bok eg skal minnast med glede!
Har lånt på bibliotekets Bookbites-app for første gang. Det virker greit. Jeg skal bare slite meg gjennom de siste 40 sidene av Tatt av vinden, så henger jeg meg på.
Jeg har lånt ebok gjennom biblioteket, så jeg har så vidt kommet i gang. Har ikke lest noe av forfatteren fra før, så jeg ser frem til bekjentskapet.
Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73
Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:
Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.
Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.
Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,
Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.
Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.
(side 68)
Begrepet "fragmentroman" får nye fasetter!
Er så vidt kommet i gang. Denne boken skal jeg lese rolig, nærmest i karavanefart, tror jeg. Ble ført tilbake til hans fantastiske bøker i Gobiserien, som kretser rundt Djengis Khan. De kan absolutt anbefales for de som fenges av denne historien.
Ja, jeg ble absolutt fengslet av denne historien. Kanskje har jeg nå funnet lektyre til min ferie om ikke så altfor lenge. Etter ditt og Marits råd prøver jeg meg på GOBI-serien. Vil du eller andre fortelle meg hvilke bøker som inngår, og i hvilken rekkefølge.
Mener en skrev at hun fant GOBI-bøkene så tunge at hun ga dem opp. Noen synspunkter?
Enig med Marit og Kjell; lesesirkelen kan få uante konsekvenser! Og det er vel litt av poenget :-)
Jeg har Gobiserien i én bok, en mastodont på 1500 sider, så vidt jeg husker. Bare titlene er så fascinerende at en får lyst til å lese dem. Delene er veldig forskjellige og kan vel strengt tatt leses enkeltvis, men den første boken bør nok leses for å gi den rette forståelsen for resten.
- 1. Barndommens måne
- 2. Djengis Khan
- 3. Djevelens skinn og ben
- 4. Min prins
- 5. Baghdad
Da er alle ført opp på ønskelisten, sammen med Bringsværds nyeste, «Mens jeg har dere her». Leser den første først, som du anbefaler. Faller den i smak, noe jeg mistenker, vil jeg kanskje - for en gangs skyld - ha nok reiselektyre :-)
Jeg er glad i innbundne bøker, men så var det dette med overvekt på flyet da …
Tusen takk, Eli!
PS: Få ting gleder et bokelskerhjerte mer enn å oppdage nye forfattere!
Et råd for Gobi-lesingen, ut fra egen erfaring - take it or leave it: Ikke les alle fem på en gang. Innimellom fragmenter og historiefakta (som i mitt tilfelle ofte måtte sjekkes nærmere) var det godt å falle tilbake på ei rettfram fortelling iblant. Ta med deg litt annet enn Gobi på ferie. Et par rimelig tynne pocketutgaver av ikke-historisk/-fragmentarisk litteratur?
Når det gjelder plass og vekt i kofferten har jeg endret vaner gjennom en del år. Et minimum av klær og desto flere bøker, ut fra følgende resonnement: Noen bøker behøver ikke å bli med hjem igjen. Trenger jeg ekstra bekledning, kjøper jeg på feriestedet. Jo mer shopping, desto flere bøker må jeg ofre. Det fungerer bra.
Du har virkelig perfeksjonert dette med ferielektyre, Marit. Ypperlig! Interessant å merke seg at lesebrett ikke er et alternativ – som det heller ikke er for meg.
Det du sier om Gobi-serien er kanskje bakgrunnen for at Merethe Solstad synes bøkene er tunge å komme gjennom. Jeg følger ditt råd; har flere «tradisjonelle» romaner liggende på vent og gir dem plass i kofferten.
Takk skal du ha. Jeg er likevel usikker på om jeg klarer å legge igjen bøker på ferieøya …
For å forsterke rådet, kan man jo sitere både Pietro og hans opphavsmann, som du har gjort her i tråden:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe
annet innimellom.
God ferie!
Hmmm....Kanskje derfor jeg alltid har 3-4 bøker på gang samtidig.
Jeg følger deg helt når det gjelder assosiasjonene til GOBI! Fantastiske, altoppslukende bøker!
Må tilstå at også eg har tjuvstarta. Eine unnskuldinga mi er at lånetida er kortare enn vanleg (sikkert fordi det er ei ny bok), og den andre er at eg sit med ein broten fot på ein skammel og prøver å korte ned dagen med noko som gir meining.
Utan å seie for mykje, så kan eg sei at eg likar det eg har lese- det er spesielt og dei gode formuleringane er mange.
Bringsværd skriv på framsida at det er ein fragmentroman, som Lillevi skriv om lenger nede. Spennande!
Lykke til med foten! Snart ferdig med stillesittende 6 uker av samme grunn. Heldige oss som har bokverdenen.
Boka er på tur. Ventes i postkassen 31. januar.
I mellomtiden leser jeg videre i biografien om Amalie Skram og hennes tid.
Og følger med diskusjonen her på tråden.
Boka kom heldigvis før ventet.
Starter lesinga i løpet av dagen.
Boken er i hus - og jeg gleder meg til å gå i gang!
"Når du minst venter det" er kalt en "fragmentroman", et nytt begrep for meg. Begrepet i seg selv gir noen indikasjoner, men det hadde vært interessant med flere synspunkter på hva det egentlig innebærer. Det blir kanskje tydeligere etter hvert som vi leser. Noen som har noen tanker rundt dette?
Håper det er en bok med masse Bringsværdske tankespring, aproposer og fotnoter. Tittelen alene gir jo et lite hint om det. Boka kom i postkassen i går, så jeg er klar til i morgen.
Fragmentroman var også et nytt begrep for meg. Måtte søke, men fant ikke noen definisjon.
Jeg fant dette uttrykket i Dagbladet om en annen bok: "Boka er en slags fragmentroman, der det ene erindringsbildet avløser det andre"
Fant en definisjon på engelsk:
A fragmentary novel is a novel made of fragments, vignettes, segments, documents or chapters that can be read in isolation and/or as part of the greater whole of the book.
Vi blir forhåpentligvis klokere når vi har lest boka :)
Fine oppklaringer Torill!
Jeg har tjuvstartet – og dette avsnittet på side 30 kan kanskje også kaste lys over betegnelsen fragmentroman:
«Alt henger sammen, men ingenting gir mening. Derfor vil jeg (Pietro) skrive litt hver dag, og håpe at jeg med pennen kan skjære løs stykker og biter – og kanskje sette dem sammen igjen på en mer forståelig måte.»
Jeg blir med :)
Begynner på mandag da jeg holder på med en bok nå som godt kan bli lest ferdig.
Gleder meg til å begynne på "Når du minst venter det"
Sist sett
