Bokelskere.no

Jeg har lest alle tre og synes Fimbulvinteren er best. De to andre er også bra, men Hølmebakk er best på skildringen av vanlige "små" hverdagsmennesker som uforskyldt tvinges til å snu opp ned på tilværelsen.

Anna-Stava fra Vredens barn av Sara Lidman;
Veslemøy fra Haugtussa av Arne Garborg.

Marx for begynnere og Dannelse. Og så har jeg jo faktisk lest Bibelen fra perm til perm. Koranen har jeg i hylla (ikke lest fra perm til perm!). Øystein Sjaastads Symposiet i Kardemommebakkeskogen står også der - en fornøyelig filosofisk vri på Egners barnebøker. Den mangler du på lista di!

Filosofer og filosofi har jeg et heller overfladisk forhold til, som du skjønner. Et hull i dannelsen, forstod jeg da jeg sleit meg gjennom Dannelse. Jeg tror jeg satser på å tette igjen andre hull før jeg gir meg i kast med de store tenkerne.

Har forresten lest Sofies verden uten at det ga særlig inspirasjon til fordypning!

"Begynner å bli gammel" - herlighet. Jeg fikk 50-tallsutgaven i presang for ei stund siden og mimret og koste meg med gjenkjennelsen. Kom ikke her og snakk om gammel!

Jeg går ikke mye på loppis eller i bruktbutikker, men når jeg en sjelden gang gjør det, er det bøker jeg leter etter. Både på Fretex og andre steder har jeg gjort kupp. En artig variant finnes forresten i Søgne, ved inngangen til Coop-butikken på Tangvall. Der har Lions/Coop ei bruktbokhylle hvor du kan plukke med deg det du finner interessant (evt. sette fra deg det du finner uinteressant), og betale i kassen. Eksempel til etterfølgelse!

At andre har håndtert bøkene før, er ikke noe stort problem, så sant de ikke ser altfor slitne og begredelige ut.

Jeg er imponert! Har du lest dem, eller bare HAR du dem? Sjøl har jeg lest to av dem ...

Hvor i all verden fikk du tak i dem? Jeg har Hjertet er en ensom jeger og vil veldig gjerne lese mer av McCullers ...

Begge disse blir nærmest "tidløse" i mine øyne. Men begge beskriver jo sterke inngrep fra myndighetenes side, både mot de blinde og de "klarsynte", så tanken på Salazar-regimet ligger jo nokså nær.

Den er omtalt i andre diskusjoner her, og føyer seg pent inn i rekka av store leseopplevelser.

Nok en bekreftelse på at gode bøker påvirker oss som mennesker!

Mener du seriøst at vi her på bokelskere ikke skal komme med subjektive vurderinger av de bøkene vi omtaler? Dette er vel i første rekke et forum for oss vanlige lesere, ikke for bokanmeldere.

"Hårsåre tær" var forresten en artig språkblomst! Mine tær er ømme av og til, kanskje såre også, men aldri hårsåre!

Imponerende liste! Foruten mursteinen om alle bøkene du bør lese før du dør, har jeg visst bare lest Marquez' Leve, for å fortelle. Den syntes jeg dessverre var ganske kjedelig, i motsetning til fiksjonen hans.

Ikke barnetimen for de minste - nei, den ORDENTLIGE barnetimen!

Ergerlig at jeg ikke kan komme - vi kunne ha sunget i kor!

At startinnlegget her gir uttrykk for egne, subjektive synspunkter, skal det vel godt gjøres å misforstå ...

Enig i at språkbruken er ganske saftig; sjøl ville jeg nok ha valgt å uttrykke meg litt mer dempet. Likevel synes jeg det er drøyt å betegne meningsinnholdet som "latterlig" og "kvasi-kritikk".

Sant nok. Syntes du førsteinnlegget her var ufint - og i så fall mot hvem?

Vanlig folkeskikk tilsier at man ikke kommer med negative karakteristikker av en leser som har en annen mening enn en sjøl. Dette går det fint an å påpeke, uten å ha lest boka det dreier seg om.

Som vanlig koste jeg meg med Saramagos skrivestil: Slentrende, muntlig og med tallrike digresjoner og egne betraktninger undervegs. Fortellergrepet er utpreget "Saramago-sk" - og historien ses med nåtidens øyne. Først og fremst er det en fornøyelig beretning om hva man gjør for å tekkes makthavere som er litt høyere på strå enn en sjøl. Bare selve ideen om å gi bort en elefant, med alle de viderverdigheter det innebar i de tider, er jo absurd. Dette er kanskje ikke det aller beste jeg har lest av denne mesteren, men boka føyer seg likevel pent inn i rekka av gode historier.