Bokelskere.no

Våren 1945 greide flere grupper av tyske soldater fra østfronten å flykte til det nøytrale Sverige. Blant flyktningene var det også et lite antall baltere som hadde kjempet under tysk kommando. Soldatene ble plassert i interneringsleire, og den svenske regjeringen besluttet at de skulle utleveres i tråd med de alliertes overenskomst: Soldater tilbakeføres til områdene der de var da våpenstillstandsavtalen ble inngått. Altså skulle østfrontsoldatene utleveres til Sovjet-sonen.

Dette skapte voldsomme reaksjoner i Sverige. Å utlevere tyskerne syntes uproblematisk, men en voksende opinion krevde at balterne måtte få bli. Det var demonstrasjoner og høyrøstede skrekkbeskrivelser av hvordan Sovjetunionen behandlet krigsfanger. Det hele endte likevel med at både tyskere og baltere ble utlevert. Affæren blir betraktet som en av de største politiske skandalene i Sverige etter krigen.

Per Olov Enquist var en guttunge da dette stod på. Saken gjorde sterkt inntrykk på ham, og drøye 20 år etter begynte han å grave for å komme til bunns i spørsmålet: Var det rett eller galt å utlevere balterne?

Denne dokumentarromanen er resultatet av arbeidet hans. Han skriver seg sjøl inn i handlingen og beskriver sine egne tanker og følelser mens han nitid nøster opp løse tråder. Gjennom lesing av brev, dokumenter - og ikke minst gjennom intervjuer i Sverige og Latvia finner han svar på mange av sine spørsmål:
*Hvordan kom de til Sverige?
*Hvordan var interneringsleirene?
*Hva slags forhold hadde de til de tyske fangene?
*Hvem stod bak opposisjonen/demonstrasjonene?
*Hva skjedde med dem som ble utlevert?
*Hva tenkte gjenlevende svenske aktører i ettertid?

Denne affæren var ukjent for meg før jeg leste boka. Jeg ble etter hvert helt oppslukt av begge historiene, for det første: Hvordan gikk det med balterne? For det andre: Hvilken konklusjon kommer forfatteren til når det gjelder det moralske spørsmålet "rett eller galt"?

For den som er interessert i historie kan jeg varmt anbefale denne boka. Dette er en nyutgivelse av 1969-utgaven, oversatt av Nils Lie til et norsk som allerede da må ha vært litt alderdommelig, men det venner man seg til etter hvert. God bok!

Jeg har lest alle tre og synes Fimbulvinteren er best. De to andre er også bra, men Hølmebakk er best på skildringen av vanlige "små" hverdagsmennesker som uforskyldt tvinges til å snu opp ned på tilværelsen.

Anna-Stava fra Vredens barn av Sara Lidman;
Veslemøy fra Haugtussa av Arne Garborg.

Marx for begynnere og Dannelse. Og så har jeg jo faktisk lest Bibelen fra perm til perm. Koranen har jeg i hylla (ikke lest fra perm til perm!). Øystein Sjaastads Symposiet i Kardemommebakkeskogen står også der - en fornøyelig filosofisk vri på Egners barnebøker. Den mangler du på lista di!

Filosofer og filosofi har jeg et heller overfladisk forhold til, som du skjønner. Et hull i dannelsen, forstod jeg da jeg sleit meg gjennom Dannelse. Jeg tror jeg satser på å tette igjen andre hull før jeg gir meg i kast med de store tenkerne.

Har forresten lest Sofies verden uten at det ga særlig inspirasjon til fordypning!

"Begynner å bli gammel" - herlighet. Jeg fikk 50-tallsutgaven i presang for ei stund siden og mimret og koste meg med gjenkjennelsen. Kom ikke her og snakk om gammel!

Jeg går ikke mye på loppis eller i bruktbutikker, men når jeg en sjelden gang gjør det, er det bøker jeg leter etter. Både på Fretex og andre steder har jeg gjort kupp. En artig variant finnes forresten i Søgne, ved inngangen til Coop-butikken på Tangvall. Der har Lions/Coop ei bruktbokhylle hvor du kan plukke med deg det du finner interessant (evt. sette fra deg det du finner uinteressant), og betale i kassen. Eksempel til etterfølgelse!

At andre har håndtert bøkene før, er ikke noe stort problem, så sant de ikke ser altfor slitne og begredelige ut.

Jeg er imponert! Har du lest dem, eller bare HAR du dem? Sjøl har jeg lest to av dem ...

Hvor i all verden fikk du tak i dem? Jeg har Hjertet er en ensom jeger og vil veldig gjerne lese mer av McCullers ...

Begge disse blir nærmest "tidløse" i mine øyne. Men begge beskriver jo sterke inngrep fra myndighetenes side, både mot de blinde og de "klarsynte", så tanken på Salazar-regimet ligger jo nokså nær.

Den er omtalt i andre diskusjoner her, og føyer seg pent inn i rekka av store leseopplevelser.

Nok en bekreftelse på at gode bøker påvirker oss som mennesker!

Mener du seriøst at vi her på bokelskere ikke skal komme med subjektive vurderinger av de bøkene vi omtaler? Dette er vel i første rekke et forum for oss vanlige lesere, ikke for bokanmeldere.

"Hårsåre tær" var forresten en artig språkblomst! Mine tær er ømme av og til, kanskje såre også, men aldri hårsåre!

Imponerende liste! Foruten mursteinen om alle bøkene du bør lese før du dør, har jeg visst bare lest Marquez' Leve, for å fortelle. Den syntes jeg dessverre var ganske kjedelig, i motsetning til fiksjonen hans.

Ikke barnetimen for de minste - nei, den ORDENTLIGE barnetimen!

Ergerlig at jeg ikke kan komme - vi kunne ha sunget i kor!

At startinnlegget her gir uttrykk for egne, subjektive synspunkter, skal det vel godt gjøres å misforstå ...

Enig i at språkbruken er ganske saftig; sjøl ville jeg nok ha valgt å uttrykke meg litt mer dempet. Likevel synes jeg det er drøyt å betegne meningsinnholdet som "latterlig" og "kvasi-kritikk".

Sant nok. Syntes du førsteinnlegget her var ufint - og i så fall mot hvem?

Vanlig folkeskikk tilsier at man ikke kommer med negative karakteristikker av en leser som har en annen mening enn en sjøl. Dette går det fint an å påpeke, uten å ha lest boka det dreier seg om.