Bokelskere.no

En svensk forfatter ga i 1993 ut ei "minnebok" med småfilosofiske betraktninger om det å leve. Her henviser han blant annet til en novelle av en annen svensk forfatter, der personene har satt seg fore å spikke en gjenstand som 1) kan se ut som hva som helst, men som 2) ikke kan likne på noe annet enn seg selv. Det viser seg å være en bortimot uoverkommelig oppgave.

1. Hva kalles denne gjenstanden, og hvem har skrevet novellen?
2. Hvem har skrevet "minneboka", og hva er tittelen?
   

Hint: "Minneboka" finnes hos 21 bokelskere. Til gjengjeld finnes en annen av forfatterens bøker i over 700 boksamlinger her inne.
Hint: So long, Marianne

The quality of mercy is not strain'd,
It droppeth as the gentle rain from heaven
Upon the place beneath: it is twice blest;
It blesseth him that gives and him that takes

Portia - Shakespeares fremste feminist?

Høytlesing er bortimot alfa og omega, tror jeg, når det gjelder å få barn (og kanskje voksne også) "hekta" på bøker. Jeg ble lest for som barn og leste høyt for elevene mine så ofte det kunne forsvares i de åra jeg var lærer i grunnskolen. Alltid vellykket! Konsentrasjon og respons!

Nå hører jeg at lærere vil ha overtidsbetaling for høytlesing mens barna spiser skolematen sin. All respekt for lønnskrav fra pedagoger - men akkurat dette ble meg for sært!

For meg er det Marie Hamsuns Bygdebarn-bøker som topper lista over uforglemmelige barnebøker.

Som en kuriositet må jeg også nevne Sajo og beverungene av Grå Ugle, som jeg ikke leste i barndommen, men hørte som opplesning i radio for mange, mange år siden. Den satte seg fast innerst i hjerterota!

Her har vi de RIKTIG gode barndomsminnene! Jeg tar fremdeles en tur ut for å "opsalvere byens trifsel" i ny og ne!

Gabriel Scotts Kari Kveldsmat og Sølvfaks hørte også til allmenndannelsen, i tillegg til de jeg har nevnt ovenfor.

Jeg er enig med deg. Favoritter er seksere. De griper deg så sterkt at du glatt overser eventuelle svakheter.

Men på profilen din ser jeg at du har en hel del femmer-favoritter ...?

Les Veien av Cormac McCarthy. Margaret Atwood er nevnt under her; hun har også skrevet Oryx og Crake, som er vel verd å lese.

Den ligger i "skal lese"-stabelen min; jeg er litt spent på den! Har litt varierende leseopplevelser med Atwood tidligere.

"Forført" er vel en eufemisme ...

Disse skulle jeg gjerne hatt i samlinga mi! Jeg husker Ingvar Moe mest som radiokåsør; hylende morsom, men med alvoret tett oppunder overflata.

Eventyrfjell er en av de gode bøkene som har fulgt meg i tykt og tynt helt fra barndomsheimen. Litt sliten i konturene nå, men den henger fortsatt sammen. Velfortjent stjerne - du har nok en god del av de samme lesererfaringer som jeg, pluss litt til.

Nok et forsøk på å blåse nytt liv i gammel tråd - inspirert av aprilværet på mine trakter i dag:

Hvilken norsk forfatter har gitt ut ei eventyrbok der en av hovedpersonene heter Vårsnø?

Nok et bevis på at jeg ikke trenger iPad. Skjærefjøler har jeg nok av fra før!

Ekkoet av dette lyder fremdeles, blir vi grundig minnet om på dagen i dag. Da jeg hadde lest dette avsnittet, og lest det igjen, måtte jeg ta en pause. Slik tenkte altså Fløgstads forteller og hans likesinnede, og slik tenkes det fortsatt av gud vet hvor mange.

Norge skal ikke styres av folk som står tidlig opp om morran, men av folk som leser gode bøker på senga.

Ingvar Ambjørnsen

Tirsdag 5. juni ligger jeg nok på ei kretisk strand og leser under en parasoll. Lykke til med treffet, og ha det hyggelig!

Boris Pasternak?

Fantasien strekker ikke til. Nå har jeg repetert alle de grønnsaker jeg vet om og melder pass. (Hvis poteten er en grønnsak, kunne man jo tenke seg Beate Grimsrud, for eksempel - litt vel søkt, kanskje?)

Dette pirrer nysgjerrigheten - hva med et par hint?

Selvfølgelig! Ta imot stjerne og stafettpinne!