Lynley og Havers-serien på TV ble helt feil for meg, hovedsakelig på grunn av hovedrolleinnehaverne, men på det tidspunktet jeg så den, hadde jeg lest så mange av bøkene at det ikke gjorde så mye. Med Morse og Lewis, derimot, synes jeg bok og TV-film gikk godt ihop. Likedan med Håkan Nessers van Veeteren - der var TV-episodene gode gjengivelser av bøkene.
Dalziel og Pascoe kunne jeg aldri tenke meg å lese.
En annen uting er at bøkene blir filmet flere ganger, med ulike skuespillere i hovedrollene. Først og fremst Wallander, men nå nylig så jeg Winter (fra Åke Edwardssons bøker) i en helt annen, mer rufsete utgave enn i en tidligere TV-serie, og det blir jo også feil.
En sak for seg er at det blir produsert TV-serier med episoder som forfatterne aldri har skrevet, for eksempel Beck og Wallander.
Min konklusjon blir som (nesten) alltid når det gjelder bok og film: Må du velge en av delene, så velg boka!
Javisst! Ny stjerne til deg!
Både boka og filmen har fått et ufortjent rykte som "solskinnshistorie", men det er de jo ikke! Til og med musikken til Theodorakis inneholder dette mørke, primitive midt i all dansegleden, synes jeg!
Denne romanen ønsker kanskje de fleste av oss å assosiere med solskinn, dans og smilende livskunst. Men i ett av kapitlene blir en sakesløs kvinne myrdet, med en opphisset folkemobb som "heiagjeng".
Hvilken bok tenker jeg på?
Det stolte nederlag; Kåre Holt
Harry Westrheim og Dag Skogheim har sammen skrevet ei bok som heter Alarm, hvor de tar for seg forskjellige distrikter og operasjoner (og enkeltskjebner) i Nordland i begynnelsen av krigen. Narvik og hendelsene der har fått ganske bred omtale.
Makalaust god tipping - velfortjent stjerne!
Denne forfatteren debuterte i 1976, med ei diktsamling der disse linjene er å finne:
Bøyd av mine siste kvasse ord
ser jeg skuldrene dine
kjenner det nesten glemte søkk
ømhet
enkelt tegner nakken sin bue
mot veggmørket
vékt glir hender gjennom hår
Forfatteren har en stor og variert produksjon bak seg og er meget godt representert her på Bokelskere.
Hvem?
Godt at noen tar ansvar og setter tingene på plass.
Jeg leste denne av rein nysgjerrighet, siden Chelsea Cain har dukket opp i flere krim-diskusjoner her inne. Det får greie seg med den ene boka for min del. Ekstremkrim, helt uten troverdighet.
Jeg tenkte først på Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson og at det i så fall måtte være Liv Køltzows bok om den unge Amalie - men den har jeg ikke lest, og jeg tror ikke det er en roman.
Nå er jeg så nysgjerrig at jeg må fiske etter noen hint!
Aha, det begynner å lukte Axel Jensen. Joacim?
Hyggelig! Boka står i bokhylla mi på hytta, så jeg fikk ikke sjekket! (Tydelig at det var andre ting enn pasientenes kjønn som appellerte i denne boka ...)
Jeg har tenkt lenge og vel, og prøver meg nå med Kaptein Corellis mandolin av Louis de Berniere, selv om det står for meg at det var ei gammel dame som hadde denne erten i øret ...
Den innledende fortellingen er jo helt nødvendig for forståelsen av Franks historie - både Ariel, Adriana og Juoni er blant disse rotløse ungdommene som "går alene ut i natten". Innvevd i oppveksthistoriene får vi også et godt innblikk i samfunnsutviklingen i Finland fra slutten av andre verdenskrig og fram til i dag. Storslagen roman som vil sitte i minnet lenge!
Jada! Nattstjerne til deg!
Godt forsøk, men du må nok skyte mot en annen blink!
Denne nobelprisvinneren skrev ei bok på "bestilling" fra det nasjonale skoleverket: Ei lærebok i hjemlandets geografi. Boka var på over 400 sider og ble seinere en klassiker som er oversatt til flere språk.
Hvilken forfatter, og hvilken bok?
Det er kanskje Halvbroren av Lars Saabye Christensen?
Skjønnlitteratur er romaner, noveller, lyrikk, drama og alt annet som ikke er fakta og dokumentar. Den trenger ikke å være skjønn. Av og til er den heslig.
Operaelskeren av Klaus Rifbjerg? Jeg må medgi at jeg ikke helt har fått med meg hvordan den "førte til" en litteraturpris, men du informerer kanskje litt?