Bokelskere.no

Nå har denne stått ubesvart så lenge at jeg tar en sjanse: Kan det være Jarle Klepp? Faren hans omkom etter å ha kjørt bilen gjennom en hekk - og ikke husker jeg om det kanskje var en grønnsakhage bak hekken -?

I løpet av livet blir vi ribbet for den ene illusjonen etter den andre ...

De fleste barn liker at foreldrene/besteforeldrene forteller fra "gamle dager". Jarle Klepp har et heller problematisk forhold til sine egne "gamle dager" og vil helst holde minnene skjult for sine nærmeste - helt til den lille dattera hans insisterer på å "besøke" farfar, som hun påstår at hun savner. På dette tidspunktet har Jarle allerede i lang tid hatt fortida ubehagelig nært innpå seg. Sinne og skam dominerer følelsene hans, helt til han kapitulerer for lille Åshild. Avslutningen tyder på at han kan være på veg ut av uføret.

I noen av kommentarene til boka klages det over komposisjonen - at det konkrete møtet med fortida burde vært starten på historien. Det er jeg ikke enig i. Uten de innledende kapitlene ville dette møtet vært langt mindre dramatisk, føler jeg.

Jeg gir boka en femmer. Trekk for en del språklige pussigheter: Hvorfor skriver Renberg for eksempel stadig "innen" der de fleste nordmenn ville sagt "før"? I tillegg har jeg litt vanskelig for å tro helt på denne vennefamilien, som tok imot "onkel Terje" hver bidige helg og lot ham øse all gørra ut over dem i år etter år.

Hva er det som får deg til å mene at Hosseini er en god forfatter?

For meg, som ikke tror vi kommer noe sted etter døden, er Kavrings opplevelser likevel virkelige. Så får vi tolke dem som vi har evne til.

Naar ikki lenger du elska kann; Aasmund Olavsson Vinje

Denne ble en skuffelse for meg. Jeg er stor fan av både Arja og Mikis, men syntes boka var dårlig skrevet. Hun er definitivt ingen forfatter!

Det er ikke stort jeg har til felles med Keith Richards. Vi bruker øyenskygge, vi liker hagestell, og vi hører forskjell på en sekstakkord og en vanlig durakkord - det stopper vel omtrent der. Likevel har jeg nettopp avsluttet en hyggelig leseperiode med Keef. Vel er det mye av innholdet i boka som appellerer mest til spesielt interesserte og over gjennomsnittet musikalske, men den muntlige og episodiske fortellemåten gjorde størsteparten av boka ganske lettlest. Litt for mange navn å forholde seg til for en ikke-innvidd - terningen lander på en firer.

Det kan hende det finnes flere, men det var Piercys versjon jeg hadde i tankene. Stjerne til deg! (Jeg liker forresten originaltittelen He, she and it ...)

En vitenskapsmann konstruerer en "menneskemaskin" som er svært naturtro. En kvinne får i oppgave å trene ham opp slik at han kan passere som ekte menneske uten å vekke mistanke. I løpet av denne treningsprosessen forelsker lærer og elev seg i hverandre.

I hvilken bok finner vi denne historien, og hvem har skrevet den?

Jeg har heller ikke sett dette verset før, og det kan godt hende du har rett i at det er Til lags åt alle - men Ivar Aasen brukte denne nystev-"formelen" i veldig mange av diktene sine, som dermed blir sangbare på den samme melodien.

Av og til, når svarene sitter for langt inni hjernebarken (eller hvor det nå er de sitter), googler jeg i vilden sky - ofte uten å bli særlig klokere. Noen ganger må jeg fram med ei bok fra hyllene også for å sjekke om jeg husker riktig eller er på bærtur. Å gjette i hytt og vær gidder jeg ikke.

Sci-fi har aldri vært min greie, selv om jeg av og til slumper innom noe som er riktig lesverdig. En kjapp gjennomgang av innholdsfortegnelser i antologier jeg har i hylla, og hvor han kunne ha vært representert, ga ingen funn. Men hvem vet, kanskje jeg snubler over Simak en gang i framtida!

Hva - og hvor mye - man kan oppleve i dødsøyeblikket, er det vel ingen som kan si noe sikkert om. En betagende vakker historie er det uansett.

Oscar Wergeland?

Livet er fullt av små og store katastrofer!

PS: Mora hennes, Aslaug Vaa, skrev forresten ett av de flotteste frihetsdikt jeg vet om: Om å eiga.

Jeg vet ikke stort mer enn du kan finne på Wikipedia, og "kvinnediktene" hennes er nok ikke kampdikt. Sensuelle kjærlighetsdikt er vel mer hennes varemerke, men feministiske så det gnistrer.

Dette høres ut som Märta Tikkanen! Jeg har bare lest Rødhette og Århundrets kjærlighetssaga og må vel si at den siste gjorde sterkest inntrykk.