Bokelskere.no

Et fint tidsbilde du gir her. Det stemmer at vi leste, men i mitt miljø var nok tegneserier vel så utbredt som bøker. Kanskje klasseforskjeller? Kulturforskjeller? Seriene var sentrale, i begge sjangre. Blant bøkene husker jeg best Davy Crocett, men det var kanskje mer femtitall? Hardy gutten som du nevner og Fem serien. Illustrere klassikere var en meget populær tegneserie, mens Texasbladene (?) var det man hadde med på kino for å lese under reklamen. Og Donald. Kino, det var Tarzan. Og det var faktisk grunnen til min kommentar: jeg har aldri lest ei Tarzanbok. Jeg visste ikke at de eksisterte. Tarzan - det var kino. Og etter filmene hørtes Aaiiiaaiiæææ rop over hele byen.

Denne helga, 3. - 5. februar, leser jeg tre bøker. Tanken var å lese ferdig alle halvleste bøkene jeg hadde liggende, men i stedet begynte jeg på tre nye. Frode Gryttens Bikubesong kombineres med Historier från ingenstans av Bukowski. På det analytiske nivå; Gilad Atmon: The Wandering Who?
TV: Bayern - Schalke og deretter Dortmund - Leipzig, hjemme på Westfahlen!
Whisky: Talisker Skye kombinert med Singleton.
God helg!

Et fint sitat, egna til ettertanke, og forståelig i sin samtid med tanke på behandlingen Gallilei fikk. Men er det korrekt på generelt grunnlag?

Uvitenheten "hater" vel bare den delen av vitenskapen som slår bein under egne fastlåste standpunkt, dogmer og fordommer? Og finnes det ikke andre forhold enn uvitenhet som fører til kraftigere hat?

Jeg finner lite forskning på hat, det meste handler om ytringer. Jeg tror at dersom vitenskapen hadde forsket mer på hat ville resultat blitt et annet enn Gallileis.
Se for eksempel http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=226930&a=3

Bra intervju med forfatteren i Dagsavisen 29. Januar 2017.
Borgersrud peker blant annet på at 200 mennesker som jobber med krigshistorie er underlagt forsvarsdepartementet. Hvor fri forskning er det? De færreste av dem har kommet opp med noe nytt.
Sjøl har han gravd fram flere sannheter om andre verdenskrig, blant annet i denne boka som kom i 1997. Stikk i strid med den offisielle krigshistoria, og lite karrierefremmende.
Han har utgitt sju bøker etter denne.
Bra vi fremdeles har folk som Lars Borgersrud her i landet!

Boka handler om et av de mest aktuelle spørsmål som stilles i dag: klimaet på kloden, hvordan det blir analysert og forklart. Objektet som analyseres er IPCC, the Intergovernmental Panel of Climate Change, eller FNs Klimapanel som vi sier på norsk.

Gjennom 36 relativt korte, stort sett lettforståelige kapittel tar forfatteren for seg det offisielle bildet av Klimapanelet, slik det fremstilles i pressen og slik de fremstiller seg selv. Gjennom solid dokumentasjon viser hun at mye av dette ikke stemmer, såpass mye at man bør stille spørsmål ved flere av konklusjonene til klimapanelet.

Det offisielle bildet forteller at Klimapanelet består av verdens fremste vitenskapelige eksperter på klima. At de utgir en ”klimabibel”, IPCC Assessment Report, hvert sjette år, som utelukkende bygger på ”peer reviewed scientific literature”. (Dette blir oversatt med fagfellevurdert, og betyr at en vitenskapelig artikkel først må leses og godkjennes av tre andre eksperter som ikke vet hvem som har skrevet artikkelen før den blir godkjent som ”paper” i et vitenskapelig tidskrift).
Et av funnene til Donna Laframboise, kanadisk kritisk journalist, er at av de 18 531 dokumenter 2007 bibelen refererte til er 5587 ikke fagfellevurdert. 21 av bibelens 44 kapitler hadde 59 % eller mindre fagfellevurderte artikler, noe som ville gitt en F, stryk, i akademia.

Klimabibelen er på ca 3000 sider, mens dens oppsummering, Summary for Policymakers på er par dusin sider, er den som leses av politikerne og pressefolk. Vitenskapsfolka får bare lage et utkast, men den endelige versjon stemmes over og framforhandles, setning for setning, av en forsamling hvor politikere, klimabyråkrater og diplomater er i flertall.

Den endelige rapporten, på ca 30 sider the Synthesis report, er det som blir igjen etter fem dager med high level message massaging.

Lesing av denne boka fikk meg til å huske ungdomstida på seksti og søttitallet. Da kom det en rekke debattbøker, blant annet på Pax forlag, som spesielt folk på venstresida slukte. Det blei stilt spørsmål ved - og analysert - både den ene og den andre etablerte sannhet.

I dag er det lenger mellom slike bøker, og vi har til og med fått en trend på deler av venstresida som kalles "no plattforming". På godt norsk: sensur. Ikke la kritiske røster slippe til, ikke gi dem en plattform. Endel spørsmål er blitt forbudt å diskutere.

Det betyr også at det er langt vanskeligere, mer risikabelt for kritiske journalister og andre å skrive bøker av denne typen. Stiller du spørsmål ved en del av de etablerte sannhetene blir du oversett eller ledd ut, eller enda verre.

Donna Laframboise, skiver i etterordet at det er underlig, at hennes synspunkter som kritisk journalist blir forsøkt linket til rasister, holocoustfornektere, barnemordere, sinnsykdom og tobakk industrien. Hun bruker ordet bizzarre om at representanter helt opp på statsministernivå får seg til å kalle folk som henne feiginger, sabotører og anti-science Flat-Earthers.

Boka har også en nettutgave, hvor alle de 22 sidene med fotnotereferanser kan klikkes og undersøkes. Transparent, i motsetning til store deler av IPCC.

IPCC: https://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_and_data_reports.shtml

Andre anmeldelser av boka:
https://www.pressreader.com/norway/grimstad-adressetidende/20170117/281835758399408
http://stjakobs.blogspot.no/2013/06/en-bokanmeldelse-den-oppblaste-tenaring.html

Enig! Bukowski er en topp fyr.
Å beskrive en far som banker deg hvis det er ETT gresstrå som stikke opp av plenen når du har klippet gresset og han må legger seg på kne for sikte - det er et godt bilde. Et av de mange han bidrar med. Kjenner på meg at jeg må lese litt Bukowski igjen. Jeg har et par bøker stående i svensk oversetting; En snuskgubbes antekningar, og Historier från ingenstans.

Takk for tips. Ayelet Waldman har nok ikke vært innom Bokelskere.no. Hun bommer litt med no one else, for her er det 11 Bokelskere som allerede har den i samlingene sine, på engelsk eller norsk. Den er oversatt av Kari Kemény.
Monica Carlsen var faktisk ute og anbefalte den for ei uke siden, men tommelen opp for at du har brukt Hippocampus til å lagre sjakklista i hjernen og at du deler anmeldelsen fra fru Waldman!

++ Og etter at jeg hadde posta dette ser jeg at du har sett at Monica ... osv
:-)

Jeg foreslår du spør administrator André. Jeg fulgte ikke så godt med da det skjedde, og veit ikke mer enn hva jeg har sett Lillevi skriver.

Du finner også mange bøker til salg her på Bokelskere.no. Klikk på Diskusjoner, velg Oversikt. Bla deg til bunns, og skriv Til Salg i søkefeltet. 525 treff akkurat nå.
Problemet er imidlertid at admin på Bokelskere har fjernet muligheten for å sende direkte melding til hverandre. Flere har protestert mot dette.
I likhet med mange andre ønsker jeg å sannere bokhyllene mine, og har bøker til salg her. Administrator: La oss få lov til å sende direkte meldinger til hverandre igjen. Kast eventuelt ut dem som misbruker muligheten.
Veit ikke om det har vært drøfta tidligere, men det hadde kanskje også vært mulig med en egen avdeling på Bokelskere for salg/ bytte?

Respekt til deg. Fint at noen tar denne jobben.
Hva med Asbjørnsen og Moes samlede eventyr? Jeg ville begynt på første bind.
Sjansen for at damene kjenner igjen disse eventyrene er stor.
Dette er endel av kulturarven. Jeg kan dem fra min barndom, min far kunne dem fra sin, og min sønnedatter på fire sitter stille og lytter når vi leser om Tommeliten.

Takk for det.
Jeg oppdaga i jula at en av de ti delene som utgjør den andre novellen i Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen heter Sjakk.
Dermed fikk den også en plass på lista.

Jeg har lest flere biografier som både har gjort inntrykk og satt spor, men ofte handler det jo om personer man har et forhold til fra før.

Basert på de bøkene du oppgir å ha lest, vil jeg anbefale Denne dagen, et liv, om Astrid Lingren. Og den har jeg ikke lest, men min kone snakket varmt om den, og - litt i samme gate - Tove Jansson. Den ser jeg du allerede har blitt anbefalt av Emilie Geist.

Basert på ditt fylke kunne kanskje Kjell Askildsen et liv være noe?
Jeg likte den kanskje bedre enn bøkene til Askildsen.

Og hvis du liker Bob Dylan, så er min personlige favoritt Den onde budbæreren Bob Dylan og sekstitallet av Mike Marqusee (forfatter) og Alexander Leborg (gjendikter).

64!
Fine valg og anbefalinger.
Men har Bringsværd en "Mengele Zoo" eller er det en Skriveleif??

Takk i lige måde!

Halldor Kiljan Laxnes. En forfatter det er lett å bli begeistra for. Sin egen herre, Salka Valla, Brekkukotkrønike og Islands Klokke. Nydelige bøker.