Bokelskere.no

Ja så sannelig. Der overrasket du meg! Sitatet er jo så likt at det knapt er en tilfeldighet. Det er noen år siden jeg leste Hel ved, nydelig bok, og jeg leste den nok ikke grundige nok. Morsomt. Jeg må vurdere en nylesning.
Da har vi etablert en lenke mellom Hel ved av Lars Mytting og Walden av Henry D. Thoreau ved hjelp av Jostein Røyset og Karin Jensen.

Det tror jeg ikke Mytting har, men jeg har også tenkt på Mytting og Hel Ved de siste dagene. Det er tett lenke til noen av sakene der.
Jeg trives ellers godt med saktelesing av Walden. Thoreau har en morsom blanding av dype enlinjere, småborgerlig kjefting på medborgerne og mer idealistiske utsagn om at alle burde kunne klare seg med et rom. Og noen vakre og fine passasjer, som denne jeg leste i går kveld:

Skumringen kom tidlig og innvarslet en lang kveld, da mange tanker
fikk tid til å slå rot og folde seg ut.

I denne vakre setningen kjenner langtransportsjåføren seg igjen, så det å bo aleine i skogen kan ha perspektiver og være gjenkjennelig.

Dette nærmer seg en lesesirkeltråd med tre deltakere pluss forfatteren. På side124 skriver Thoreau om bøker og leseforhold:

Bøker bør leses med den samme omtanke og varsomhet som de er skrevet
med. Det er ikke nok å kunne snakke det sproget de er skrevet i, for
det er en betydelig forskjell mellom det talte og det skrevne sprog, det
sproget som høres og det som blir lest.

He, he. En interessant kommentar til lydbøker - i 1854.

Jeg har såvidt passert side 100 av tilsammen 381, så jeg er knapt forbi introen, og måtte leite opp sitatet om trommenes takt. Denne boka hadde nok ikke passa som lydbok for meg. Til det har den for mye filosofi, for mange taktskifter, passasjer jeg må stoppe og tenke gjennom.
Til manuelt arbeid, snekring, eller jobber i skogen passer det bra med krim eller romaner av Saabye Christensen på øret, men når jeg blir svett setter jeg meg i sola og leser Walden. Gleder meg til resten av boka.

If a man does not keep pace with his companions, perhaps it is because he hears a different drummer. Let him step to the music which he hears, however measured or far away.

Eller som det heter i den norske oversettelsen:
Hvis en mann ikke holder tritt med sine ledsagere, kommer det kanskje av at han hører en annen trommeslager. La ham gå i takt til den musikken han hører, uansett tempoet eller hvor langt borte den er. (side 372)

Dette sitatet var en hovedgrunn til at jeg leser Walden. Omskrivingen, som vist på bildet, hørte jeg først av min nå avdøde venn Tron Øgrim. Han brukte det da han blei forsøkt trakassert i forbindelse med Aschehougs hagefest i 2003, såvidt jeg husker. Det gikk mange år før jeg fant ut at det stammet fra Thoreau.

Du får følge godt med på lydboka og se om det dukker opp Jostein.

Jeg ga boka en toer, og oppfatter den som ei propagandabok. Forfatteren er kunnskapsrik, slik man i følge Noam Chomsky må være for å skrive god propaganda.
Cecilie Hellestveit er deltaker i en fremtredende amerikansk tenketank, noe hun ikke opplyser leseren om, og vinkelen hennes er godt synlig dersom man vil se den.
Noe av dette sees i ordbruken. Regjeringen i Syria blir gjennomført omtalt som «Assad-regimet», president Assad som «morderen Assad» eller «diktatoren Assad». De som vokste opp med Vietnamkrigen husker språkbruken hvor USA «meldte om», mens Hanoi «hevdet».
For en så belest og kunnskapsrik person som Cecilie Hellestveit er det også påfallende hvilke kilder hun ikke bruker, nemlig Wikileaks. I The Wikileakes files kan man lese telegrammene USAs ambassadør sendte hjem fra Syria i årene før krigen, hvor han beskriver hvordan han jobber for å destabilisere Syria, gi penger til opposisjonen, setter ut rykter for å øke motsigelsene mellom shia og sunnimuslimer, og annet.
Hellestveit på sin side bruker uten motforestilling USAs ambassadør i Syria som sannhetsvitne i Syria.
Leser man boka med et kritisk blikk og følger med på alternative kilder er det også interessante ting å hente fra boka. Eksempelvis beskrivelsen av regionene, folkegruppene og de religiøse motsigelsene innad i Syria og i Midt Østen som helhet. Stedfortrederaspektet, og hvordan forskjellige opprørsgrupper har prøvd å krisemaksimere for å få til en større utenlands invasjon.

Og hvis du verken ønsker å kjøpe eller låne, Nasjonalbiblioteket har fire forskjellige nettutgaven fra 1935 til 1992.

Du burde nok få råd fra andre som kjenner Mark Twain bedre enn meg, men Tom Sawyer, eller The Adventure of Tom Sawyer som den heter på engelsk, er vanskelig å komme utenom.
I en av episodene i boka klarer Tom få vennene sine til å male gjerdet til tante Polly, en jobb han ikke hadde lyst til å gjøre sjøl, og han får dem til å betale for å utføre jobben. Pedagogikk på høyt nivå!

Jeg sjekka nå. Den ligger der. Du må bruke Amazon.com, ikke England, og du må søke slik Gretemor skreiv, Mark Twain Ultimate Collection.
Lykke til!

Plutselig oppdaga jeg at det er mulig å skaffe seg Mark Twains samla produksjon gratis. 10 562 sider! Det skjedde slik:
Gjennom sommeren har jeg kost meg med John Steinbeck: America and Americans and Selected Nonfiction. To av Steinbecks beste biografer og eksperter, Jackson J. Benson og Susan Shillinglaw har samlet artiklene i boka og kapitlene er delt etter tema, der hvert kapittel har et forord av de to.
Jeg har lest det meste av Steinbecks skjønnlitteratur, noen biografier, og er fascinert av skribentvirksomheten hans. Ikke minst spørsmålet om hvordan den samme forfatteren både kan fly høyt som ei ørn og seinere i livet bakse lavere enn ei høne.
Benson og Shillinglaw peker på Steinbecks forhold til to andre amerikanske forfattere, som jeg også har lest med glede, Mark Twain og Ernest Hemingway. Den første, mener de to - var et forbilde, den andre en konkurrent. De peker på flere likheter mellom Twain og Steinbeck, folkelighet og outsideren som helt.
Jeg har tidligere lest en god del av Hemingway, men Mark Twains produksjon har jeg nærmest bare skrapt på overflaten av, og lest de mest kjente, Tom Sawyer og Huckleberry Finn.
Et søk på amazon viser så at det er mulig å laste ned Twains samlede verker gratis. Den samme muligheten kommer fra iPaden via iBooks, og der ligger nå 10 562 sider klar til lesing. Ultimate Collection 370 titler in One Volume. 12 romaner, 10 novellesamlinger, 7 reiseskildringer, 2 biografier om Mark Twain og en av han. Komplett brevsamling, alle talene. Pluss, pluss.
Ahhhh!

Artikkelen ligger bak betalingsmur, men jeg er uansett imponert over at han faktisk stilte opp!

Konkret og bra tips der.
Det ser ut som Bokelskere.no har en funksjon som lister bøker etter oppleser, og at Mai-The Duc har 42 innleste bøker. Noen som har benyttet dette? Kanskje kunne det vært mulig gi poeng, "terningkast" til oppleser?!!
(Jeg hørte 1Q84 bok 1 av Murakami opplest av han på en biltur til Italia. Det var helt perfekt.)

Kan dette bli en tråd om bøker man bør styre unna, eller trygt kan høre som lydbok? Muligens vil smaken være delt, som den er i litteratur ellers.
Jeg liker å høre krim når jeg jobber fysisk, og begynner med å anbefale Nils Nordberg. Han er en svært god oppleser. Hør blant annet Hypnotisøren til Lars Kepler.
Håkon Strøm leser også Kepler-bøkene. Jeg legger knapt merke til han. Det virker naturlig og er bra. Ildvitnet og Paganinikontrakten er to eksempler.

Tor Arne Ursin leste Stein Rivertons Morderen fra Mørket på en måte som gjorde at jeg måtte avslutte etter halve boka. Jeg tror det var fordi han tolket personenes stemmer på en måte som føltes altfor påtrengende.

Har du favoritter? Eller opplesere/ bøker du synes man bør styre unna?

Hvis noe er for utrolig til å være sant, så er det som oftest ikke det - for å omskrive en floskel.

Veddemålet står ved lag. Og så var det dette med datoen...