Bokelskere.no

Jeg legger den gjerne på lista, men har du lest den, og har du eventuelt en vurdering av innholdet?

VM i Fischersjakk, Fischer random, pågår nå i Norge. Oppdatering av sjakklista.

Krigen i Syria, med sine første blodige kamper i 2011, har fått en nesten utrolig ensidig dekning i norske medier. Kanskje fordi Norge deltar i krigen, og sannheten er den første som dør i en krig?
Kanskje også fordi USA har vært svært dyktige til å la sitt syn prege den vestlige verden.
Men anti-imperialistisk kunnskap og analyse finnes også. På denne lista har jeg samla endel av bøkene jeg har lest om denne skitne krigen, både medstrøms, motstrøms og noe midt i mellom. Kom gjerne med begrunna tips til flere bøker. Sist oppdatert 10.02.2021

He, he. Sterk melding :-)

Da har jeg oppdatert lenka i mitt innlegg.
Jeg tror faktisk ikke jeg har lest noe av Bojer, selv om jeg har planlagt det flere ganger. Når jeg ser et sånt program er det veldig verdifullt og inspirerende å finne utdypende informasjon på bokelskere. Slik kan ting som skrives her leve videre i lang tid. Tråden om Johan Bojer starta jo for sju år siden.
Bra!

Veldig fint program om Johan Bojer på NRK 2 nå, søndag kveld. Hvem tror du at du er, med olderbarnet Odd Nordstoga. (Jeg veit ikke hvor lenge lenka vil funke).
Flott tråd du har lagd her annelingua.

Først en innrømmelse. Jeg er ikke objektiv når jeg anmelder denne boka, men alt jeg sier er ærlig og kommer fra hjertet.
Dette er ei nydelig bok. Gunvald Opstad har klart å lage en biografi om sin far på 364 sider, som i all hovedsak tar utgangspunkt i faren Emanuels husholdningsregnskapsbok. Denne gjengir han mer eller mindre i sin helhet, nitid spredt utover sidene. Jeg tenkte først at dette er et halsbrekkende prosjekt. Du kan ikke gjengi ei heil regnskapsbok uten at det blir kjedelig og fullt av navlelo. Jeg tok feil.
Dette er heller ikke en fordekt sjølbiografi, slik ei bok av denne typen fort kunne blitt. Gjennom boka blei jeg imidlertid langt bedre kjent med Gunvald enn før, selv om han nesten ikke omtale seg selv på alle disse sidene. Måten han ikke fremhever seg sjøl sier sitt. Ærligheten, som da han sier at han på et tidspunkt skamma seg over sin far – var det lua, støvlene eller genseren tro(?) - jeg husker ikke – men i dag skammer han seg over seg selv, over sin skam den gang.

Gjennom farens historie blir jeg kjent med befolkninga i Søndeled, og fra det lille til det store får jeg en dypere forståelse, og et kjærlig innblikk i den norske arbeiderklassen og kanskje enda mer i arbeiderklasse i det store og hele. Den storheten som finnes, fattigdommen, de begrensede mulighetene, verdiene – så mye som mange forfattere og andre som ikke kjenner klassen ikke forstår, eller ikke bryr seg om, og som derfor i liten grad blir fanga mellom stive permer. Ikke mange forfattere kunne lagd ei så var bok, hvor så mye blir sagt mellom linjene, og med så mange følelser (som jeg leser inn i det hele).

Gunvald Opstad har jobbet som kulturjournalist i Fevennen, ved siden av en etter hvert stor forfatterproduksjon som jeg også har hatt glede av å lese (en del av).

Jeg sa innledningsvis at jeg ikke er objektiv. Via felles venner endte vi på nachspiel i traileren min som stod parkert på kaia i Kristiansand en fuktig kveld på byen i engang på åttitallet – en episode vi minner hverandre på når vi en sjelden gang treffes.

Til min store overraskelse og glede lå boka i postkassa en morgen like etter at den kom ut. Med dedikasjon, til Geir med proletær hilsen fra Gunvald.
Et slags takk for sist? Det gjorde i alle fall ikke boka dårligere!

I og med at jeg fant handlingen usannsynlig, forutsigbar og full av floskler, synes jeg også boka var for lang. Jeg hørte den ferdig på trass, og har dermed gitt forfatteren en sjanse. Heldigvis for han er det mange som synes dette er svært bra, så min slakt bidrar bare til et mer utfyllende bilde.
Det som trakk opp var kunnskap rundt opera.

Jeg har søtti tusen tanker, men får ikke ned ordene som beskriver dem.

Syriakrigen har fått og får en særdeles ensidig omtale i norske media. Vinkelen er umiskjennelig; den amerikanske. Den venstresida som vokste fram under Vietnamkrigen, og blei en voldsom motkraft mot den samme ensidige medieomtalen dengang er idag nesten ikke tilstede i Norge.
Vi har hatt en valgkamp hvor utenrikspolitikk var et ikketema.
Kanadiske Stephen Gowans kom for få måneder siden ut med denne boka som analyserer krigen ut fra antikolonialistisk og anti imperialistisk synsvinkel. Jeg har foreløpig bare lest de første 70 sidene, men på det snevre grunnlaget mener jeg dette er i bok som bør være interessant for mange. Spesielt går utfordringa til dere som regner dere som venstreorienterte og anti imperialister, og som oppfatter Assad som en forferdelig diktator.
Analysene til Gowens går langt bakenfor - og langt utenpå de historiene Siri Hellestveit presterer i boka Syria en stor krig i en liten verden. Gowans analyserer krigen som motsetninger og politiske linjevalg.
Da det Ottomanske rike kollapsa etter første verdenskrig delte imperialistmaktene det store arabiske område med 400 millioner mennesker og enorme rikdommer, først og fremst olje og gass, inn i 22 stater, og innsatte lydige konger, emirer og sultaner i så mange land som mulig. Disse blei holdt ved makta av amerikanske militærbaser, og lot forskjellige private utenlandske drive bisniss, utvinne olja osv.
To krefter har stått mot dette. 1. Nasjonale, antiimperialistiske krefter basert på arabisk identitet. 2. Politisk islam, basert på religiøs identitet. De første representert ved Saddams styre i Irak, Gaddafis styre i Libya og dagens ledelse i Syria. De andre blant annet ved Saudi Arabia, Det muslimske brorskapet, IS og Al Qaida. Opprøret i Syria har i hovedsak vært ledet av de siste.
Han avviser dermed i stor grad historia til vesten om det fredelige demokratiske opprøret mot regjeringen i Syria som en avsporing.

Needless to say, the story it tells is completely at odds with the US-sponsored fairy tale about a brutal dictator crushing a democratic protesters, leaving noble Americans no choice but to ride to the rescue.” Fra en av bokomtalene.

For noen uker siden var det en diskusjon om lange bokanmeldelser. Et av poengene var at svært lange innlegg tar plass på sida, og fører til mye blading for dem som ikke ønsker å lese hele. Mange nettsteder og de fleste aviser har løst denne problemstillinga med en teknisk løsning, og jeg lurer på om administrator André kan fikse en slik løsning på Bokelskere? Man kan for eksempel vise 15 linjer av et innlegg, og deretter teksten les mer... De fleste innlegg vil da stå som de gjør i dag, mens de som gjerne vil skrive langt kan boltre seg uten å plage andre. Og de som blir trigga av de første linjene kan trykke les mer og fordype seg i den utvidede teksten. Er det en ide? Og er det teknisk overkommelig?